Av Jonas Iversen
Publisert: 26. januar 2026
Verden preges av en rekke pågående kriger og internasjonale kriser. Hele 239 millioner mennesker trenger humanitær hjelp, ifølge FNs beregninger. Men på grunn av de enorme kuttene til FN og internasjonal bistand, planlegger de humanitære organisasjonene kun å nå 135 millioner, altså bare litt over halvparten av dem som trenger hjelp.
Kutt i bistand betyr at mange i nød blir stående uten hjelp. Krig og konflikt er ofte årsaken til den nødsituasjonen mange mennesker befinner seg i. Her er ti konflikter du bør følge i 2026.
1. Grønland
USAs president Donald Trump er tydelig på at Grønland skal bli en del av USA. Dette til tross for at Grønland i folkeretten er en veletablert og anerkjent del av Kongeriket Danmark.
Trump sier USA trenger kontroll over Grønland på grunn av geopolitisk sikkerhet, og for å hindre at Russland eller Kina får innflytelse der. Danmark, Grønland og resten av de europeiske NATO-landene, avviser dette fullstendig, både fordi de mener argumentene om sikkerhet ikke stemmer, og fordi slike trusler er uakseptable mot allierte og i strid med folkeretten.
De europeiske NATO-landene stiller seg altså bak Danmark i landets konflikt med Trump. Grønlands ledelse og folk er også tydelige på at de ikke ønsker å bli en del av USA. Når argumentene om sikkerhet heller ikke holder vann, er det vanskeligere å forstå hvorfor Grønland er så viktig for Trump.
Da Trump talte under Verdens økonomiske forum i Davos, trakk han tilbake trusselen om maktbruk, men holdt fast på at USA trenger Grønland. Det virker som det hele egentlig handler om at Trump først og fremst ønsker å utvide USAs territorium med å innlemme Grønland i USA.
I etterkant av Trumps tale i Davos sa statsminister Jonas Gahr Støres om Trump, at Grønland er «nærmest en besettelse for ham».
USAs trusler mot Grønland kan føre til at den transatlantiske alliansen bryter sammen. Konflikten er derfor viktig å følge, ikke bare for dansker og grønlendere, men også for Norge og alle andre NATO-land.
En annen konflikt som er aktuell som følge av et aggressivt USA, er Venezuela.
2. Venezuela
USA angrep Venezuela med militærmakt 3. januar i år. Amerikanske styrker slapp bomber over hovedstaden Caracas, og bortførte landets president Nicolás Maduro – begge deler i strid med folkeretten.
Angrepet på Venezuela kom etter flere måneder med opptrapping, der USA blant annet hadde bombet en rekke sivile båter (med påstander om at de smuglet narkotika), og konfiskert oljeskip med militærmakt – begge deler i strid med folkeretten.
Selv om Maduro er fjernet, er ikke konflikten over. Forholdet mellom USA og Venezuela har vært preget av konflikt siden Maduros forgjenger, Hugo Chavez, kom til makten i Venezuela i 1999. Og Trump truet umiddelbart Maduros etterfølgere med konsekvenser, om ikke USA får det som de vil i Venezuela. Blant kravene er gode avtaler for amerikanske oljeselskaper. Slike trusler er i seg selv et brudd på FN-pakten.
Det sittende regimet i Venezuela, med fungerende president Delcy Rodríguez, har beholdt makten etter at Maduro forsvant. I hvert fall formelt. Mye tyder nemlig på at regimet har bøyd av for USAs press. Så selv om regimet påstår at de styrer landet og viderefører revolusjonen etter Chávez, er det grunn til å sette spørsmålstegn ved akkurat det. Et annet spørsmål er om hvor stor enighet det er innad i regimet om å føye seg etter USAs føringer, slik det nå ser ut som de gjør.
Angrepet mot Venezuela kan gi inspirasjon til maktbruk mot andre land i Latin-Amerika. Like etter militæroperasjonen 3. januar truet USA regimene i både Colombia, Mexico og Cuba. Det er derfor gode grunner til å følge nøye med videre på USAs aggressive politikk mot Venezuela og andre land i regionen.
3. Sudan
Krigen som har rast i Sudan siden april 2023 er mellom de to mektigste militærorganisasjonene i landet. Regjeringsstyrkene (hæren) på den ene siden, og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) på den andre.
I 2025 rykket regjeringshæren framover og inntok stadig flere områder i og rundt hovedstaden Khartoum. Siden da har RSF alliert seg med en annen opprørsgruppe og vært på offensiven i sør. De har også erklært sin egen regjering. Dette øker sannsynligheten for at landet blir delt i to, som det i praksis har blitt allerede.
FNs barnefond (UNICEF) omtaler krigen i Sudan som «verdens største humanitære krise». Landet er preget av sult, masseflukt og omfattende seksuell vold.
Ifølge International Crisis Group er det USA som er i best posisjon til å endre på den fastlåste konflikten. Hvis USA kan overtale De forente arabiske emirater til å avslutte sin våpenstøtte til RSF, kan USA i neste omgang få med seg Saudi-Arabia og Egypt til å avslutte sin våpenstøtte til regjeringsstyrkene. Uten nye våpen og ammunisjon, vil en våpenhvileavtale bli mer oppnåelig.
Men selv med en solid våpenhvileavtale, er det vanskelig å få til en rettferdig og demokratisk fred i Sudan. Krigens ledere er krigsforbrytere og er ikke valgt av folket. De bør derfor ikke være en del av landets styresett. På en annen side er det vanskelig å se for seg en varig fred uten at de tilbys en plass ved maktens bord. Dette er ett av dilemmaene Sudan står overfor.
Det er flere grunner til å følge med på hva som skjer i Sudan i 2026. Blant dem er at krigen i Sudan kan nemlig påvirke en annen konflikt i regionen – forholdet mellom Etiopia og Eritrea.
4. Etiopia-Eritrea
Det er igjen fare for krig mellom Etiopia og nabolandet Eritrea. Etiopias statsminister, Abiy Ahmed, beskylder Eritrea for å blande seg inn i Etiopia ved å trene og bevæpne grupper som er imot landets myndigheter. Eritreas president Isaias Afwerki hevder derimot at det er Etiopia som er truende, siden Abiy insisterer på at Etiopia trenger tilgang til havet.
Eritrea ligger nemlig mellom Etiopia og Rødehavet. Eritrea er redd for at Etiopia skal ta eritreiske landområder med makt for å komme til kysten.
Bakteppet for denne konflikten er blant annet Tigray-krigen som raste nord i Etiopia i perioden 2020-2022, der flere hundretusen mennesker ble drept. Konflikten stod da mellom lokale styresmakter i regionen Tigray på den ene siden, og de etiopiske sentralmyndighetene på den andre.
Under krigen var Eritrea alliert med etiopiske myndigheter. Men Isaias likte dårlig at Abiy inngikk fred med TPLF. De har siden vært i indirekte konflikt i Amhara-regionen i Etiopia, der Eritrea støtter lokale opprørere.
Bakteppet er også at Etiopia og Eritrea har vært i krig med hverandre flere ganger før, sist i 1998-2000. Krigene har handlet om eritreisk frigjøring fra etiopisk overherredømme.
Dagens konflikt mellom Etiopia og Eritrea er viktig å følge med på i 2026, også fordi en ny krig mellom nabolandene kan destabilisere hele Afrikas horn, en region som allerede er hardt rammet av krig og humanitære kriser.
5. Mali og Burkina Faso
Både i Mali og i nabolandet Burkina Faso står myndighetene i fare for å kollapse som følge av væpnede jihadistgruppers kamp om kontroll. Myndighetene i begge land kom til makten gjennom statskupp mellom 2020 og 2023.
Kuppmakerne baserer sin legitimitet på misnøyen som hadde bygget seg opp mot sine forgjengere, fordi islamisttrusselen ikke hadde blitt løst etter flere år med krig. Misnøyen var av samme grunn også rettet mot Frankrike, etter at franske militærstyrker heller ikke hadde skapt sikkerhet og trygghet for befolkningen.
Men kuppmakerne, altså de sittende myndighetene i Mali og Burkina Faso, har heller ikke klart å bekjempe jihadistgruppene. Selv om de har alliert seg med russiske styrker i stedet for franske, så har strategien vært lik og resultatet det samme, men har rammet sivilbefolkningen enda hardere.
Ifølge International Crisis Group er det diplomati og forhandlinger som er veien, selv om det vil føre til smertefulle kompromisser for myndighetene.
6. Ukraina
På slagmarken har Ukraina vært mest på defensiven det siste året. Russland har sakte rykket frem flere steder, både i øst og sør, men uten at ukrainske forsvarslinjer har brutt sammen. Begge sider har mistet svært mange soldater. Krigen har også rammet flere ukrainske byer hardt, og ødelagt viktig infrastruktur, slik som strømnett.
Den største endringen i Ukraina-krigen det siste året har ikke vært på slagmarken, men i politikken. Innsettelsen av Donald Trump i Det hvite hus i 2025, førte til at USAs rolle som Ukrainas stabile og viktigste støttespiller opphørte. Endringen kom tydeligst til uttrykk da Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, ble offentlig ydmyket på TV under et besøk i Det hvite hus i USA, 28. februar 2025. Etter det har pengestøtten dalt, og det er de europeiske NATO-landene som nå må kjøpe amerikanske våpen og ammunisjon til Ukraina. Trump har også presset Ukraina til å inngå en avtale som gir USA fortrinnsrett til Ukrainas naturressurser.
På en annen side har USAs nye rolle kanskje gitt mer håp om fred. Trump har forsøkt seg i rolle som mekle. Den nye situasjonen gjør at presset på Ukraina for å imøtekomme flere av Russlands krav, har økt. Zelenskyj har tilbudt å gå med på å gi opp ambisjonene om at Ukraina skal bli medlem av NATO, noe som hele veien har vært et krav fra den russiske presidenten, Vladimir Putin.
Om forhandlingene ender opp i en varig fredsløsning, og hvor mye urett Ukraina må akseptere for å nå det målet, vil tiden vise. Men tidligere forhandlinger har vist at fred er vanskelig. Det er derfor ikke usannsynlig å forvente at også i 2026 vil vi se en fortsettelse av en brutal stillingskrig, uten klare vinnere.
7. Syria
I 2024 ble Syria et symbol på håp da den lengesittende brutale diktatoren Bashar al-Assad ble styrtet av opprørsgrupper. Den nye presidenten, Ahmed al-Sharaa, har siden da forsøkt å samle landet og få kontroll.
USA og Europa har lettet på sanksjoner, mange flyktninger har reist hjem, og hverdagen har blitt litt bedre noen steder. Men Syria er hardt rammet av mange år med krig og undertrykkelse, i tillegg til å være et land med mange ulike folkegrupper og religioner. Dette har bydd på problemer for det nye regimet.
Voldelige opprør fra Assad-lojalister og andre har ført til hevnaksjoner og massedrap, begått av regjeringsstyrker som inntil nylig var opprørere selv. Minoritetene alawitter og drusere har vært særlig utsatt.
Israel har også angrepet mål i Syria og tatt mer land i sør, noe som har gjort situasjonen enda mer ustabil.
Konflikten i Syria er viktig å følge med på i 2026 fordi landet står ved et veiskille. Vil ledelsen sikre fred og skape et inkluderende stabilt samfunn, eller vil landet falle tilbake til nye konflikter og mer vold.
8. Palestina
Etter et stort palestinsk angrep på Israel 7. oktober 2023, svarte Israel med en massiv krig i Gaza. Krigen har ødelagt nesten hele området og ført til enorme lidelser for sivile.
Både en uavhengig FN-komite og flere anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner, har konkludert med at Israels krigføring utgjør et folkemord mot det palestinske folk på Gazastripen.
Flere vil si at folkemordet ikke er over. Det er fortsatt palestinere som blir drept, til tross for at det kom på plass en våpenhvileavtale høsten 2025. Befolkningen lever fortsatt under umenneskelige forhold i vinterkulden, uten tilstrekkelig vann, mat, medisiner og huslys. Og det er Israel som ikke tillater bistandsorganisasjonene å gjøre jobben sin. Ingen i Israel er ennå holdt ansvarlig for de internasjonale forbrytelsene som er begått.
Gjenoppbyggingen av Gaza uteblir. Trumps såkalte fredsråd, som skulle ta ansvar for sikkerhet og gjenoppbygging på Gaza, inkluderer ikke palestinerne. Rådet har også utviklet seg til å bli noe annet og mer omfattende, noe som av mange oppfattes som en konkurrent til FNs sikkerhetsråd, med Trump som evig leder.
Palestina fikk mye oppmerksomhet mens krigen pågikk som verst. Det er viktig å ikke glemme palestinernes rettigheter, selv om en våpenhvile formelt er vedtatt og andre kriser preger nyhetsbildet.
De palestinske lidelsene er fortsatt enorme. De underliggende årsakene til konflikten forblir uløste. Den israelske okkupasjonen av palestinsk land fortsetter, med undertrykkelse, fordrivelse og tortur – alt i strid med folkeretten.
9. Irans konflikt med Israel og USA
Mens Iran nå er opptatt med internt opprør og brutal vold mot demonstranter, er Iran fortsatt knyttet til en rekke internasjonale konflikter det er verdt å følge med på i 2026.
Den ene er Irans konflikt med USA og Israel over Irans atom- og missilprogram. Denne konflikten handler om at USA og Israel vil hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. Det førte til at de begge bombet Iran i juni i fjor, klart i strid med folkeretten.
Konflikten er også knyttet til Irans rolle i Midtøsten, der Iran har flere allierte som er i konflikt med Israel, og dermed også USA. De siste årene har Israel ført en hard kamp mot Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Libanon, begge allierte av Iran, og begge sterkt svekket som følge av Israels maktbruk.
Houthi-opprørerne i Jemen derimot er ikke svekket, og er også alliert med Iran i landets konflikt med USA og Israel. Houthiene viste sin styrke og lojalitet under Israels krig på Gazastripen 2023-25, med å sende droner og missiler mot Israel og mot handelsskip i Rødehavet.
Houthiene har vist at en krig mot Iran vil fortsatt få store ringvirkninger. Denne konflikten er derfor viktig å følge med på i 2026 fordi den kan utløse en større regional krig, true global handel og påvirke sikkerheten langt utenfor Midtøsten.
10. Afghanistan-Pakistan
Opprørsgruppen Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP) har gjennomført flere angrep i Pakistan. Men gruppen holder til i grenseområdet i nabolandet Afghanistan. Pakistan krever at Taliban-regimet i Afghanistan tar grep og slår ned på TTP, noe Taliban nekter å gjøre. Landegrensen er i tillegg lang og vanskelig å kontrollere.
Det siste året har volden økt kraftig. Angrep fra TTP har drept hundrevis av pakistanske soldater og politifolk. I oktober 2025 førte dette til direkte kamper mellom Afghanistan og Pakistan, inkludert luftangrep på begge sider av grensen.
Det er stor mistillit mellom landene. Både handel og diplomatiske forbindelser er brutt. Pakistan har også tvunget mange afghanere til å forlate landet, ifølge International Crisis Group (ICG).
I tillegg til at konflikten kan utløse en større krig mellom Pakistan og Afghanistan, kan den også smitte over på den mangeårige konflikten mellom India og Pakistan, to atomvåpenmakter. Pakistan anklager nemlig erkerivalen India for å støtte TTP. Samtidig har Taliban knyttet tettere bånd med India, noe som forsterker Pakistans mistanker, ifølge ICG. Nye angrep på Pakistan fra TTP kan derfor få uante konsekvenser og utløse flere store kriger samtidig. Verdt å følge med på.
Teksten over har tatt utgangspunkt i følgende artikkelen fra International Crisis Group: «10 Conflicts to Watch in 2026»