10 ting vi kommer til å følge under årets ILO-konferanse

For mange som jobber med internasjonale arbeidslivsspørsmål er starten på juni årets høydepunkt. Da samles over 6 000 representanter fra myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere i Genève.

Den internasjonale arbeidskonferansen (International Labour Conference, eller ILC), som holder sin 114. sesjon fra 1. til 12. juni, er det stedet der globale arbeidslivsregler diskuteres, ofte krangles om, og (som regel) vedtas. I år er intet unntak.

Her er ti ting vi kommer til å følge ekstra nøye de neste to ukene.

1. Får gig-økonomien endelig sine første spilleregler?

Foodora-bud, Uber-sjåfører og app-baserte arbeidere har lenge befunnet seg i en juridisk gråsone. Nå ser det ut som et historisk gjennombrudd kommer.

Årets kanskje største sak er sluttforhandlingene om en ny internasjonal konvensjon og rekommandasjon om plattformarbeid. Dette arbeidet begynte i fjor.

Målet med ILOs (forhåpentligvis) 192. konvensjon er å gi bedre beskyttelse til arbeidere i den voksende plattformøkonomien – men medlemslandene, og arbeidslivspartene, er langt fra enige om hvor sterke reglene skal være og hva de skal gå ut på.

Diskusjonene, som ledes av Barbados i år, vil da handle om et utkast til en konvensjon og rekommandasjon, sendt til alle arbeidslivsparter og land i mars, med håp om at mange vil stille seg bak det. Utfordringen blir å passe på at disse spillereglene har nok substans til å gi en effekt, samtidig som en tredje kategori av «arbeider» ikke kommer ut av dette.

Kan arbeidslivet fortsatt «appifiseres» uten ansvar? Det ser ikke sånn ut. Vi gleder oss allerede til 12. juni for da skal den endelige konvensjonen vedtas.

• Følg arbeidet med disse nye spillereglene her.

2. Kunstig intelligens har for alvor kommet til arbeidslivet

I fjor handlet mye om generativ KI. I år handler det mer om hva kunstig intelligens (KI) faktisk gjør med jobber, makt og arbeidsvilkår.

ILO-sjefen har lagt fram en sterk rapport om kunstig intelligens og arbeidslivet, og vi forventer diskusjoner om alt fra overvåking av ansatte til automatisering, kompetansebehov og hvem som egentlig tjener på KI-revolusjonen.

Kommer KI til å skape bedre jobber – eller bare mer usikkerhet?

• Les ILO-sjefens rapport her og følg diskusjonene direkte her.

3. Likestilling: Nå møter framgangen motvind

ILO har lenge jobbet med likestilling i arbeidslivet, men realiteten er at kvinner fortsatt tjener mindre, oftere jobber i den uformelle økonomien og har dårligere tilgang til velferdsordninger og trygge arbeidsforhold de fleste – om ikke alle – steder i verden. Det er med andre ord ingen grunn til å lene seg tilbake og si «mission accomplished». ILO har lenge jobbet for likestilling i arbeidslivet, og verden har gjort fremskritt på flere områder. Men nå møter framgangen motvind. Kvinner tjener fortsatt mindre, jobber oftere i den uformelle økonomien og har dårligere tilgang til velferdsordninger og trygge arbeidsforhold mange steder i verden.

I år kommer spørsmål om likelønn, omsorgsarbeid, trakassering og kvinners plass i arbeidsmarkedet til å prege flere debatter, samtidig som en «diskusjonskomité» skal se nærmere på utfordringer, og – ikke minst – utarbeide et slags rutekart.

Problemet er dessverre at selv om man har kommet et stykke på vei, står likestillingsarbeidet overfor (les: midt i) en skummel snuoperasjon. Konservative krefter durer frem, og da blir det ekstra viktig at land som Norge går i bresjen for å ikke tape alt det som allerede er oppnådd. Håper er å ta et viktig skritt videre. I år er det Tyskland som skal lede arbeidet i denne komiteen.

• Følg arbeidet med det nye «rutekartet» her.

4. Landssaker kan bli svært opphetet

Noen saker på ILO-konferansen er mer betente enn andre. Komiteen for anvendelsen av standarder (CAS på engelsk, CAN på fransk) – ILOs viktigste vaktbikkjesystem for arbeidsrettigheter – skal se nærmere på brudd på viktige rettigheter i 23 land, inkludert Russland, Mali og Eritrea.

Situasjonene i Belarus og Myanmar er såpass prekære at egne sesjoner (eller special sittings) vil se nærmere på disse to landene. Belarus er igjen under hard kritikk for brudd på organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger. Regjeringen avviser anklagene som politisk motiverte, mens fagbevegelsen og flere medlemsland mener situasjonen er svært alvorlig. Og Myanmars junta mener at de har tatt grep og har gjennomført anbefalingene fra ILOs

undersøkelseskommisjon rundt ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (1948) og konvensjonen om tvangsarbeid fra 1930 (nr. 29), i samsvar med eksisterende nasjonale lover, regler, kunngjøringer og direktiver. Så dette blir spennende å følge med på.

Dette kan jo også bli en litt unik konferansekomité i år – siden FN-domstolen for bare noen dager siden bekreftet at streikeretten beskyttes under ILO-konvensjon nr. 87. La oss håpe at det setter tonen for produktive forhandlinger og diskusjoner, som i år ledes av Paraguay.

• Følg arbeidet med landssakene her.

5. Fungerer egentlig trepartssamarbeid fortsatt?

ILO bygger på en ganske radikal idé: at regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere skal finne løsninger sammen. Sosial dialog er et viktig bein i demokratiet.

Selv om denne typen samarbeid er avgjørende for å finne løsninger i arbeidslivet i Norge, fungerer modellen like godt i en verden preget av polarisering, autoritære strømninger og økende mistillit?

Og, hva med alle som faller utenfor disse organisasjonene, som de 60 prosentene av alle i arbeid i verden som er i uformelle jobber?

I år blir det flere diskusjoner om sosial dialog og arbeidslivsinstitusjoner – altså selve grunnmuren i ILO-systemet. Kanskje blir spørsmålet ikke bare hvordan arbeidslivet endrer seg, men om samarbeidsmodellen klarer å følge med i tidene og bli mer inkluderende.

Denne viktige diskusjonen ledes i år av Sør-Afrika.

• Følg arbeidet rundt å sikre at sosial dialog og trepartssamarbeid er like relevant her.

6. Hva skjer med ILOs forhold til Washington?

Apropos landssaker, likestilling og sosial dialog. USA pleier alltid å få oppmerksomhet under ILO-konferansen, som én av ILOs største bidragsytere. I år blir det ekstra interessant å se hvordan amerikanerne navigerer i et stadig mer geopolitisk spent FN-system, også fordi mye på agendaen vil være noe de kanskje ikke «liker». Fjorårets «America First»-tilnærming kom jo på mange som et sjokk.

Vil de være kompromissvillige? Nakne maktpolitiske? Fraværende? Eller overraskende konstruktive? Små formuleringer i resolusjoner kan fort bli storpolitikk.

I fjor slet man med at USAs delegasjon utestengte viktige trepartssaktører. Hvordan vil delegasjonen se ut i år? Vil representanter fra fagbevegelsen bli tvunget til delta i andre lands delegasjoner som i fjor? Her har vi mange spørsmål.

Samtidig er det vanskelig å se for seg at ILOs skjebne ikke er i søkelyset, siden organisasjonen sliter med sin største pengekrise siden ILO ble etablert i 1919. Dette er jo grunnet konsekvensene av at USA har stanset tilskuddene, i tillegg til 257 millioner dollar i utestående bidrag som Washington har holdt tilbake, inkludert 174 millioner dollar fra de to siste årene.

Utnevnelsen av en amerikansk statsborger som nestleder – etter måneder med dødvann mellom Washington og generaldirektør Gilbert F. Houngbo, som insisterte på at USA måtte betale sine restanser før de kunne kreve sin politiske plass – kan tyde på at spenningene begynner å tine.

Siden USA dekker 22 prosent av ILOs ordinære budsjett – det største enkeltbidraget – har den ubetalte regningen presset ILO til randen av avgrunnen – til det punktet at man vurderer masseoppsigelser.

• Følg den offisielle delegasjonslisten her og status for ILOs budsjett her.

7. «Au revoir» til en gammel kolonikonvensjon

Noen FN-avtaler får mer oppmerksomhet enn andre. Dette blir neppe konferansens største overskrift – men definitivt en av de mest kuriøse sakene.

ILO skal nemlig stemme over å trekke tilbake konvensjon nr. 83 fra 1947, som handlet om hvordan arbeidsstandarder skulle gjelde i «ikke-metropolitanske territorier» – altså kolonier og oversjøiske områder. Bare ett land (Storbritannia) står bak denne konvensjonen, etter Australia meldte seg ut av «klubben» i 2004.

Konvensjonen har i praksis vært «død» lenge, men nå skal den formelt pensjoneres. Litt FN-arkeologi, rett og slett.

• Følg hva ILOs medlemsland mener om å trekke tilbake denne konvensjonen her og hvordan dette skjer i praksis her.

8. Kan ILO bli mer demokratisk?

Jepp, også FN-organer diskuterer styringsreformer. Og FNs mest inklusive organisasjon kan også forbedres.

Et tema i år er hvordan ILO kan modernisere styringsstrukturen sin og få flere land til å ratifisere reformpakken fra 1986. Enkelte medlemsland mener, med god grunn, at dagens system ikke speiler verden slik den ser ut i dag.

Det høres kanskje teknisk ut, men handler egentlig om et ganske grunnleggende spørsmål: Hvem får mest innflytelse i internasjonalt arbeidsliv?

• Følg hvordan ILOs styre jobber med å fornye og forbedre seg selv og andre viktige reformspørsmål her.

9. Ingen toppolitiker-maraton i år

Vanligvis innebærer ILO-konferansen et endeløst «høynivåsegment» med statsledere, ministre og høytidelige taler.

Men ikke i år.

På grunn av geopolitisk uro og presset økonomi dropper ILO hele høynivåsegmentet under årets konferanse. Det betyr færre lange taler – og kanskje mer tid til faktiske forhandlinger.

Men, pomp og prakt blir det alltid. Et høynivåarrangement for å markere – og sikre støtte til – 1986-endringene i ILOs konstitusjon holdes på fredag 5. juni, markeringen av Verdensdagen mot barnearbeid holdes tirsdag 9. juni og 100-årsjubileet til ILOs kontrollorganer kommer på mandag 8. juni.

Genève blir med andre ord ikke helt fri for seremoniell FN-stemning.

• Følg høynivåarrangementene under årets ILO-konferanse direkte her.

10. Norge stiller tungt

Norge sender som vanlig en bred delegasjon til Genève, med Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i spissen. Hennes innlegg kommer på torsdag 4. juni, og det gjør også innlegget til LOs nestleder Are Tomasgard.

Statssekretær Line Eldring deltar også i år, sammen med en stor og sterk delegasjon fra myndigheter, arbeidsgivere og fagbevegelsen. Og FN-sambandet, selvfølgelig!

Trepartssamarbeidet står sterkt i Norge – og ILO er kanskje det mest «norske» FN-organet av dem alle. Derfor blir det spennende å se hvilke saker Norge velger å markere seg på i år. Den norske delegasjonen deltar også i (nesten) alle relevante komiteer.

Og ja: Det blir sannsynligvis både mange innlegg og mye å koordinere.

Vi gleder oss til å gi deg, som vanlig, hva skjer på scenen og bak i kulissene, så sjekk ut www.fn.no/ILO for dagens høydepunkter hver dag.

Lær mer

Om den 114. ILO-konferansen (på ILOs sider)

Om arbeidsliv