Av Jonas Iversen, seniorrådgiver
Publisert: 16. mars 2026
Opprustning av atomvåpen i Europa
President Macron har varslet at Frankrike vil produsere flere atomvåpen. Fransk opprustning handler om å gjøre Europa mindre avhengig av USA ved å kunne avskrekke Russland med egne atomvåpen.
Macron har invitert flere land til et spleiselag og felles øvelser omkring et fransk sikkerhetssystem, der Frankrikes atomvåpen brukes som beskyttelse og avskrekking. En felles strategi med franske atomvåpen vil da ligge utenfor NATOs strategier. Så langt har Tyskland, Sverige, Danmark, Polen, Nederland, Belgia og Hellas ønsket initiativet velkommen.
Regjeringens standpunkt er at Norge verken skal ha egne atomvåpen eller lagre andre lands atomvåpen på norsk jord i fredstid. Selv om Norges offisielle holdning er at vi ikke er tjent med at flere land skaffer seg atomvåpen, vil utenriksministeren likevel snakke med Frankrike om et mulig atomvåpen-samarbeid.
Fransk opprustning vil bryte ikkespredningsavtalen
Den viktigste avtalen om atomvåpen, ikkespredningsavtalen, gjør det forbudt for andre land enn de fem første atomvåpenmaktene å skaffe seg atomvåpen.
De fem landene som har lov til å ha atomvåpen er de samme som har vetorett i FNs sikkerhetsråd: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA.
Ikkespredningsavtalen sier også at de fem lovlige atommaktene er forpliktet til nedrustning, noe som får mindre oppmerksomhet. Men i artikkel 6 i avtalen står det altså at alle medlemsstater forplikter seg til «å forhandle om effektive tiltak forbundet med […] kjernefysisk nedrustning».
Dette kan vanskelig leses på en annen måte enn at opprustning av atomvåpen vil være i strid med avtalen, selv for en lovlig atomvåpenmakt som Frankrike.
— Det lovlige atomvåpenstater som Frankrike har forpliktet seg til, er å forhandle om nedrustning – altså det motsatte av det som diskuteres i dag. Nå må de respektere ikkespredningsavtalen, sier generalsekretær i FN-sambandet, Catharina Bu.
Ikkespredningsavtalen har lenge bidratt positivt til nedrustning, og redusert antallet land som har skaffet seg atomvåpen. I tillegg har de to desidert største atomvåpenmaktene, USA og Russland, gjennomført store kutt i sine atomvåpenarsenaler i tiden etter at avtalen trådte i kraft.
Internasjonale avtaler fungerer, hvis de respekteres. Det er derfor viktig at land ikke bryter sine folkerettslige forpliktelser. Når det likevel skjer, er det viktig at vi protesterer.
Ikkespredning som påskudd for krig
Faren for spredning av atomvåpen ble nylig brukt som påskudd fra USA og Israel til å angripe Iran. Angrepet var et klart brudd på FN-pakten og var dermed ulovlig. I tillegg har krigføringen medført alvorlige krigsforbrytelser. Selv om Iran har rett til selvforsvar, er heller ikke Irans krigføring i tråd med folkeretten.
FNs generalsekretær, António Guterres, var raskt ute og fordømte krigføringen, med henvisning til FN-pakten:
— Bruk av makt fra USA og Israel mot Iran, og Irans påfølgende gjengjeldelse i regionen, undergraver internasjonal fred og sikkerhet, uttalte António Guterres, 28. februar 2026.
USA og Israels angrep på Iran har ikke bidratt til en tryggere verden, selv ikke på atomvåpenfeltet. Krigen har derimot gjort det vanskeligere å få innsyn. Før kunne FNs atomenergibyrå IAEA inspisere Irans atomanlegg. Nå har verden gått fra å kunne verifisere til å måtte gjette.
IAEA sier om krigføringen mot Iran: «Væpnede angrep på kjernefysiske anlegg bør aldri finne sted. [Det] kan føre til radioaktive utslipp med alvorlige konsekvenser».
For å sikre at Iran ikke skaffer seg atomvåpen på sikt, «må vi vende tilbake til diplomati og forhandlinger», sier IAEAs generaldirektør, Rafael Mariano Grossi i en uttalelse 2. mars.
Bør atomvåpen være forbudt?
Det finnes en FN-avtale som forbyr atomvåpen. FNs avtale om forbud mot atomvåpen forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen. Den trådte i kraft for fem år siden.
Nesten hundre land støtter avtalen, der 74 av dem har ratifisert den. Norge er ikke blant disse.
Hvorfor er ikke Norge med?
FN-sambandet har spurt Utenriksdepartementet hvorfor ikke Norge har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud. Svaret fra UDs Seksjon for nedrustning og ikke-spredning var at en tilslutning «ville komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap».
Vi spurte koordinator for ICAN Norge, Kaja Hilleren, om en kommentar til UDs svar. Hun svarte:
— Dette er et argument som gjentatte ganger brukes av den norske regjeringen, men som ikke stemmer. Folkerettsinstituttet har laget en rapport hvor de helt klart slår fast at det å ratifisere forbudet vil være forenelig med vårt Nato-medlemskap, sett fra et juridisk perspektiv. Dette har også den norske regjeringen selv sagt i en utredning fra 2018.
Hilleren mener at «det aller viktigste Norge kan gjøre er å signere FNs atomvåpenforbud».
ICAN (Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen) er en koalisjon av organisasjoner over hele verden som fremmer FNs atomvåpenforbud.
UD viser selv til utredningen fra 2018 i sitt svar til oss, og påpeker at den «hadde bred støtte i Stortinget».