Av Jonas Iversen
Publisert: 02. september 2024
1. Palestina
Siden angrepet mot Israel 7. oktober har Israel drept over 40 000 palestinere. I tillegg er nesten alle av de to millioner palestinerne på Gazastripen fordrevet fra sine hjem. Gaza står også på randen av en polioepidemi, som FN-organisasjoner nå jobber hardt med å forhindre gjennom vaksinering. Det er enda en grunn til at en våpenhvile haster.
I år bestemte Den internasjonale domstolen (ICJ) at den vil undersøke Israel krigføring mot palestinerne som et mulig folkemord. Den samme FN-domstolen konkluderte i sommer med at Israels okkupasjon av Palestina er folkerettsstridig. Nå venter sjefsaktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utålmodig på at arrestordren mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, skal godkjennes, ifølge Klassekampen.
Alle disse folkerettslige vedtakene og prosessene viser at brudd på folkeretten ikke går upåaktet hen i det internasjonale rettssystemet. Det er bra. Det kan bidra til at land som er opptatt av å forsvare folkeretten, velger å legge press på Israel.
Likevel er resultatene så langt en mager trøst for de millionene av palestinere som er drevet på flukt, som har fått sine byer ødelagt, som mangler mat, vann og medisiner, og som mest av alt trenger en varig våpenhvile. Det er også en mager trøst for de utallige menneskene som har mistet nære venner og familie i denne krigen. Det inkluderer de etterlatte fra 7. oktober-angrepet, der mange israelere nå er høylytt kritiske til regjeringens krigspolitikk.
2. Midtøsten
Konflikten mellom Israel og palestinerne har en tendens til å få ringvirkninger og smitte over på Israels forhold til andre land i regionen. Drapet på Hamas-lederen Ismail Haniyeh i den iranske hovedstaden Teheran i sommer, førte forholdet mellom Israel og Iran nærmere bristepunktet enn på mange år.
Irans allierte i regionen, slik som houthiene i Jemen og Hizbollah i Libanon, har også deltatt direkte i militæraksjoner med henvisning til Israels brutale fremferd mot palestinerne.
Situasjonen kan raskt eskalere til en storkrig i Midtøsten, der USA kan bli trukket inn på Israels side. Det viktigste steget i denne konflikten, utenom at partene viser tilbakeholdenhet med trusler og angrep mot hverandre, er å få på plass en våpenhvile på Gazastripen, skriver International Crisis Group.
3. Myanmar
En lokal opprørsgruppe er på fremmarsj i delstaten Rakine i Myanmar. De har tatt kontroll over store deler av områdene som grenser til Bangladesh i vest, og jaget ut landets militærstyrker. Opprørsgruppens identitet er knyttet til den etniske minoriteten arkan.
Som følge av arkan-hærens nye maktposisjon i Rakine, står befolkningen i dette området nå overfor en stor humanitær krise, der flere hundre tusen mennesker er fordrevet. Gruppens militære fremmarsj har rammet sivile, inkludert mange fra en annen etnisk minoritet, rohingyanene. I et forsøk på å stoppe arkan-hæren, har landets militærregime derfor klart å rekruttere mange rohingyaer til landets egen hær.
At myndighetene nå rekrutterer rohingyaer til sin egen hær er et paradoks, siden minoriteten lenge har blitt forfulgt og behandlet ekstremt dårlig av det sittende militærregimet. Arkan og rohingyaene, og andre undertrykte minoriteter, kunne i teorien samlet seg og gjort felles sak mot styresmaktene, men utviklingen i Rakine har altså gått i motsatt retning. Likevel er det tydelig at de militære myndighetene ikke har full kontroll.
4. Sudan
Etter over et år med brutal krig i Sudan, er nå flere tusen mennesker i ferd med å sulte i hjel. Landet står overfor en sultkatastrofe, der sult blir bevisst brukt som en måte å terrorisere folket på, ifølge spesialrapportører fra FN.
Krigen, som begynte i hovedstaden Khartoum i april i fjor, står mellom de to største militærorganisasjonene i landet – den nasjonale hæren og den paramilitære gruppen RSF. Krigføringen har spredt seg til stadig nye områder. Den vestlige regionen Darfur er blant de områdene som er spesielt hardt rammet.
Forrige uke kom Human Rights Watch med en rapport om Sudan, som viser at soldater fra både hæren og RSF har mishandlet og henrettet krigsfanger. Slike krigsforbrytelser blir i tillegg filmet av soldatene selv, noe som vitner om at de føler seg immune mot straffeforfølgelse, skriver NRK.
Mange tusen mennesker har mistet livet siden krigen brøt ut. Fortsetter krigen som nå, står flere millioner mennesker i fare for å miste livet.
5. Ukraina
Det meste av de landområdene som Ukraina tok tilbake fra russisk okkupasjon mot slutten av 2022, har forblitt under ukrainsk kontroll. Disse områdene er i dag tungt minelagt og økonomisk ødelagt, i tillegg til at store deler av befolkningen som bodde der, har flyktet.
Det er en utfordring for den ukrainske staten å klare å prioritere disse områdene når krigføringen andre steder krever så mye ressurser. International Crisis Group mener det likevel er viktig at disse områdene ikk
e blir neglisjert. Både fordi folk der trenger umiddelbar hjelp, og fordi det er viktig å bevise at den ukrainske staten kan ta bedre vare på innbyggerne sine enn den russiske okkupanten.