Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 11. mars 2024
Akkurat nå er det mange som spør «hva i himmel og hav er det som skjer?» om den grufulle humanitære situasjonen i Gaza. Det vi burde spørre oss om, kanskje, er vel «hva i himmel og hav er det som IKKE skjer»?
— Det er vanskelig å finne ord som beskriver den forferdelige situasjonen på Gaza-stripen nå, understreker FN-sambandets leder, Catharina Bu.
USA, Jordan, Belgia, Frankrike, De forente arabiske emirater og Egypt har de siste ukene begynt å bruke leveranser fra fly som en metode for å sikre nødhjelp til Gaza – i et forsøk på å hjelpe palestinerne som mangler mat, vann og andre nødvendige forsyninger, mens krigen mellom Israel og Hamas går inn i sin sjette måned.
Noen mener at disse nødtiltakene er et symbol på den «mislykkede hjelpeinnsatsen på bakken», ifølge BBC News. Samtidig advarer FN og andre humanitære organisasjoner om at nødhjelp fra luften ikke er særlig effektive og langt fra egnet for økende behov. Slike flydropp kan også være farlige. Dette ble tydelig på fredag da en fallskjerm som ikke fungerte som den skulle, førte til at paller med nødhjelp falt ned fra himmelen i rasende fart og drepte fem intetanende sivile. Dette melder The Guardian.
Ifølge den siste oversikten fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), har 20 mennesker allerede dødd av underernæring og dehydrasjon på Gaza. Dette inkluderer 17 barn, flere gravide kvinner og personer med kroniske sykdommer. Samtidig står hele Gazas befolkning overfor en alvorlig mat- og vannmangel. Områder i Nord-Gaza er spesielt utsatt. De siste anslagene viser at i nord er ett av seks barn under to år akutt underernært, og medierapporter viser at minst 20 barn har dødd av sult de siste dagene, deriblant en 14-dager gammel baby.
Selv om Rafah-grenseovergangen fra Egypt har vært åpen for innkjøring av nødhjelp og livreddende forsyninger siden slutten av oktober 2023, og den israelsk-kontrollerte Kerem Shalom-overgangen ble gjenåpnet i desember, har langt fra nok nødhjelp, inkludert vann og mat, sluppet gjennom det «trange nåløyet».
For å gi et eksempel, før 7. oktober kom cirka 500 lastebiler med nødhjelp inn i Gaza hver dag, de siste dagene – i en tid med et enormt større behov – har man sett rundt 130 lastebiler hver dag.
Nord-Gaza avskåret fra nødhjelp
Denne nødhjelpen har ikke nådd frem til Nord-Gaza, som var fokus for den første fasen av den israelske bakkeoffensiven. Der har de i stor grad vært avskåret fra hjelp de siste månedene.
Verdens matvareprogram (WFP) måtte ta en vanskelig beslutning i slutten av februar: de innstilte matleveransene til Nord-Gaza fordi de første hjelpekonvoiene på tre uker hadde vært utsatt for «fullstendig kaos og vold på grunn av sammenbruddet i den sivile orden», inkludert voldelig plyndring. På tirsdag 5. mars, den samme dagen som USA og Jordan droppet den andre runden med mat fra «himmelen» (som frem til nå har innebåret seks leveranser fra luften), ble WFPs matvarekonvoi på 14 lastebiler avvist av det israelske forsvaret etter tre timers ventetid ved kontrollposten Wadi Gaza. Dette var det første forsøket siden 20. februar, ifølge FN-organisasjonen.
— Selv om dagens konvoi ikke nådde frem til Nord-Gaza for å levere mat til de sultende, fortsetter WFP å undersøke alle muligheter for å gjennomføre dette, sa Carl Skau, WFPs nestleder, ifølge en pressemelding.
Etter å ha blitt avvist, ble lastebilene omdirigert og senere stoppet av en stor mengde sultne og desperate mennesker som «plyndret» matvarene, og tok med seg rundt 200 tonn fra lastebilene, sa WFP.
For bare 10 dager siden ble mer enn 100 personer drept og flere hundre andre skadet, blant annet som følge av skudd ... i en hendelse der israelske styrker var involvert i en stor forsamling rundt en humanitær hjelpekonvoi sørvest for Gaza by. Ifølge palestinske helsemyndigheter åpnet israelske styrker ild mot sivile. Ifølge det israelske militæret døde de fleste av å ha blitt tråkket på eller overkjørt av hjelpevognene. Soldater i nærheten av hjelpekonvoien skal ha skutt mot personer som nærmet seg dem og som de anså som en trussel.
Her må grep tas, men er flydropp virkelig den beste utveien? Veiruter er det eneste alternativet for å frakte de store mengdene mat som trengs for å avverge hungersnød til det nordlige Gaza, understreker WFP.
— Man kan ikke brødfø 2 millioner mennesker med flydropp
I løpet av de siste ukene har mer enn 20 nødhjelpspakker blitt sluppet ned i Gaza i samarbeid med det israelske militæret. Belgia, Frankrike, De forente arabiske emirater og Egypt har stått for flydroppene, sammen med USA og Jordan.
En av innbyggerne i Gaza, Ismail Mokbel, sa til BBC Arabic's Gaza Lifeline radio – en nødradiotjeneste for territoriet som ble opprettet som følge av konflikten – at pakkene med nødhjelp som ble sluppet ned fredag for én uke siden, besto av belgfrukter og noen få helseartikler for kvinner. Mokbel understreker at det ikke ble sluppet ned nok nødhjelp til å dekke de grunnleggende behovene til det store antallet mennesker i området.
— Tusenvis av innbyggere så at nødhjelp falt ned fra himmelen, rett over hodet deres, sa Mokbel.
Og når hundrevis eller tusenvis venter i slike områder, er det bare rundt 10 til 20 personer som får noe, mens de andre går tomhendt tilbake. Dessverre er ikke denne metoden den mest hensiktsmessige måten å frakte nødhjelp til den nordlige delen av Gaza, la han til.
Det Gaza trenger, har flere understreket, er en land- og vann-rute for å levere hjelpen i stedet for [å gjøre det på] en slik måte som ikke oppfyller behovene til alle innbyggerne.
Dyrt, tilfeldig og ydmykende
Flydropp, som opprinnelig ble brukt under andre verdenskrig for å forsyne isolerte tropper på bakken, har i senere år blitt et verdifullt verktøy for å levere humanitær hjelp, og FN tok flydropp i bruk for første gang i 1973.
De er imidlertid ansett som en «siste utvei», og brukes bare «når mer effektive alternativer mislykkes», ifølge WFP. Den siste gangen flydropp av mat ble gjennomført av WFP var for noen år siden i Sør-Sudan.
— Flydropp er dyrt, tilfeldig og fører som regel til at feil mennesker får hjelpen, sa Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og tidligere FNs nødhjelpssjef sjef til BBC etter at han nylig kom tilbake fra et tredagers besøk i Gaza.
Ifølge WFP er flydropp syv ganger dyrere enn bakkelevering av nødhjelp på grunn av kostnader knyttet til fly, drivstoff og personell.
I tillegg kan man bare leveres relativt små mengder med hvert fly, sammenlignet med hva en konvoi av lastebiler kan bringe inn, og det kreves betydelig bakkekoordinering i leveringssonen, sier WFP.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen understreker også viktigheten av å kontrollere distribusjonen for å forhindre at mennesker setter livet på spill ved å spise uegnede eller usikre varer.
— Uventet og ukontrollert utdeling av mat til mennesker som er underernærte eller til og med sulter, kan utgjøre en alvorlig livsrisiko.
Disse risikoene må veies opp mot det å ikke levere noe fra luften, eller den forsinkelsen en bakkedistribusjon kan medføre, advarte organisasjonen i en rapport fra 2016, som ble publisert da nødhjelp ble sluppet ned i Syria under borgerkrigen i landet.
Flydropp kan utføres fra forskjellige høyder, fra ca. 300 til 5 600 meter i konfliktområder, og det er derfor avgjørende å sørge for en hardfør emballasje for å sikre at pakkene tåler å treffe bakken, ifølge WFP.
Ifølge FN-organisasjonene bør sonene der nødhjelp blir sluppet ideelt sett være store, åpne områder som ikke er mindre enn en fotballbane, og derfor har leveransene ofte vært rettet mot Gazas kystlinje.
Dette har imidlertid noen ganger resultert i at nødhjelpen har falt i havet eller blitt ført med vinden inn i Israel, ifølge lokale beretninger.
Fem mennesker ble drept og ti ble skadet på fredag da fallskjermen på en pall ikke fungerte som den skulle, og lastet traff mennesker som ventet på nødhjelp.
— Slipp av nødhjelp fra fly blir som en distraksjon å regne i møte med de enorme behovene for hjelp i Gaza, sa Gudrun Bertinussen i CARE Norge i en pressemelding.
Hun understreker at Gaza er lett tilgjengelig via landeveien. Lastebiler står for tiden parat i Egypt, en kort kjøretur unna. Men, altfor lite slipper for tiden inn.
— Å droppe fly fra lufta i hodet på en beleiret befolkning er ikke et svar på deres behov. Det er nesten umulig å få tak i hjelpen, den samles av de sterkeste og solgt til de som har penger, sa Bertinussen. Hun har blitt fortalt av venner og bekjente på Gaza at folk føler seg ydmyket av det internasjonale samfunnet.
— Dette er som å kaste mat inn i et bur av dyr som skal kjempe om maten for å overleve, understreket hun.
Og selvsagt, de som trenger det mest, de mest sårbare befolkningsgruppene – gravide kvinner, eldre mennesker, skadde, folk med funksjonsnedsettelser, foreldreløse barn og kvinner som er alene med barn er de som ofte kommer bakerst i rekken.
— Vi heier på hver eneste pakke med nødhjelp som kommer inn til Gaza, men så altfor lite slipper inn. Flydropp er i denne sammenhengen sløsing med nødhjelp, et spektakulært humanitært flyshow, la Bertinussen til.
Mulige «veier» videre
FN utforsker nå alle muligheter for å få nødhjelp inn i Gaza. En ny havvei er ett av løsningene, ifølge UN News.
I en felles uttalelse fredag kunngjorde EU-kommisjonen, Kypros, De forente arabiske emirater, USA og Storbritannia at de sammen skal finne sjøfartløsninger via–i samarbeid med FN og FNs seniorkoordinator for nødhjelp i Gaza, Sigrid Kaag. Dette kan være en ny «livslinje» mener noen, og et stort skip med nødhjelp står klar for avgang på Kypros – det nærmeste EU-landet.
På torsdag 7. mars kunngjorde USAs president, Joe Biden, at USA skal opprette en midlertidig havn på Gazas kyst for å tilrettelegge for denne nødhjelpen. Han sa at havnen, som skal bygges av det amerikanske militæret, vil innebære en midlertidig brygge for å frakte forsyninger fra skip til sjøs til land. Det er ikke klart hvem som skal bygge grunnen eller sikre bistanden på land, noe som betyr at avgjørende spørsmål om hvorvidt operasjonen kan lykkes forblir ubesvart. Dette melder BBC News.
Og å lage en slik havn vil ta tid – eller «en rekke uker» - ifølge USAs eksperter. Havnen vil kunne ta imot store skip som frakter mat, vann, medisiner og midlertidige tilfluktsrom. De første forsendelsene vil ankomme via Kypros, hvor israelske sikkerhetsinspeksjoner vil finne sted.
Dette er ikke den eneste muligheten, mener FN.
Siden en våpenhvileavtale mellom Hamas og Israel ligger for tiden «på is», har FN-team på bakken planlagt å se nærmere på muligheten for å bruke en israelsk militærvei til Nord-Gaza for å transportere minst 300 hjelpelastbiler hver dag. Dette melder UN News.
Jamie McGoldrick, som er FNs ansvarlige for nødhjelp i Palestina, forklarte at det vil gjøre det mulig for lastebiler lastet med humanitære forsyninger å nå frem til sårbare mennesker i den nordlige delen av enklaven uten å måtte forsere hindringer og usikkerhet.
— Vi må bruke denne militærveien, denne inngjerdede veien på østsiden (av Gaza), slik at materiell kan komme fra grenseovergangen ved Kerem Shalom og Rafah, helt opp til nord og inn i nord, og til en grenseovergang der, insisterte McGoldrick. — Vi må få opp minst 300 lastebiler om dagen. Akkurat nå er vi heldige hvis vi får inn rundt 150.
USA har (omsider) endret tonen og kanskje til og med tilnærmingen.
— Vi kommer til å insistere på at Israel legger til rette for flere lastebiler og flere ruter, slik at flere og flere mennesker kan få den hjelpen de trenger, har president Joe Biden sagt da han kunngjorde at hjelpen skulle droppes fra fly tidligere denne måneden. Det finnes ingen unnskyldninger, for sannheten er at hjelpen som strømmer til Gaza ikke på langt nær er nok, understreket han.
Og hvis det er ett land som kanskje klarer å overbevise Israel, er vel USA trolig det beste alternativet vi har – på godt og vondt.