Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 12. oktober 2026
1. Hun vokste opp under apartheid – og trosset systemet
Navi Pillay ble født i Durban i Sør-Afrika i 1941, i en familie med indisk-tamilske røtter. Hun vokste opp under apartheid, der befolkningen i Sør-Afrika ble delt inn etter rasekategorier, med svært ulike rettigheter. Den afrikanske majoritetsbefolkningen ble utsatt for den mest omfattende undertrykkelsen, men også sørafrikanere med indisk bakgrunn, som Pillay, opplevde systematisk diskriminering. Mange advokatfirmaer ville ikke ansette henne, både på grunn av hudfarge og kjønn. Hun fortalte selv at hun også møtte klassediskriminering.
I 1967 ble hun den første kvinnen i Natal-provinsen som åpnet sin egen advokatpraksis, ifølge ICC. Hun forsvarte politiske aktivister som kjempet mot apartheid, blant dem medlemmer av Black Consciousness-bevegelsen og ANC.
Hun arbeidet også for politiske fangers rettigheter og avdekket tortur og ulovlige avhørsmetoder. Hennes egen ektemann var blant dem som ble fengslet av sikkerhetspolitiet.
Hun kjempet frem rettigheter for fangene på Robben Island, og i 1973 bidro hun til å sikre politiske fanger tilgang til advokathjelp.
Hun ble selv nektet pass i mange år fordi arbeidet hennes ble oppfattet som en trussel mot apartheidregimet.
I 1995 ble hun utnevnt av Nelson Mandela til fungerende dommer ved Sør-Afrikas høyesterett. Hun var den første kvinnen av ikke-europeisk avstamning i denne rollen, ifølge OHCHR.
Hun er dermed den femte sørafrikaneren som mottar Nobels fredspris.
2. Hun bidro til en historisk dom om folkemord
Pillay var én av dommerne ved FNs internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR), som ble opprettet for å straffeforfølge dem som var ansvarlige for folkemordet i 1994, der minst 800 000 mennesker ble drept.
I 1998 var hun med på å avsi den banebrytende Akayesu-dommen. Det var første gang en internasjonal domstol dømte en person i henhold til Folkemordkonvensjonen fra 1948, og for første gang slo en domstol fast at voldtekt og seksuell vold kan utgjøre folkemord når handlingene begås med hensikt om å utrydde en folkegruppe helt eller delvis. Hun rettet også søkelyset mot spørsmål om ytringsfrihet og hatpropaganda.
Dommen ble en milepæl i internasjonal strafferett og i arbeidet for å sikre rettferdighet for ofre for seksuell vold i krig og konflikt.
Pillay ble senere president for Rwanda-domstolen, der hun fikk æren for å ha ført domstolen inn på en mer positiv kurs. Fra 2003 til 2008 satt hun som dommer ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
ICC er for tiden under enormt press, med ferske amerikanske sanksjoner rettet mot seg i kjølvannet av annonseringen av årets Fredspris. Dette beskriver Pillay som både «uhørt» og «uakseptabelt», ifølge BBC News.
For tiden jobber hun som ad hoc-dommer ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i saken som Gambia anla mot Myanmar i henhold til Folkemordkonvensjonen. Myanmar avviser anklagene om folkemord mot landets muslimske rohingya-befolkning.
3. Hun var FNs menneskerettighetssjef
Fra 2008 til 2014 var Pillay FNs høykommissær for menneskerettigheter – en av de viktigste stillingene i FNs arbeid for å beskytte menneskers grunnleggende rettigheter.
Hun arbeidet blant annet mot diskriminering, for kvinners rettigheter og for beskyttelse av sivile i væpnede konflikter.
Gjennom hele karrieren har hun vært en tydelig forsvarer av prinsippet om at menneskerettighetene gjelder for alle, uansett hvem de er eller hvor de bor.
— Dette er et stolt øyeblikk for den globale menneskerettighetsbevegelsen. Jeg gratulerer Navi hjertelig. Å si at dette er velfortjent, er en underdrivelse, sier FNs nåværende høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk.
4. Hun ledet FNs gransking av folkemordet i Gaza
Fra 2021 til november 2025 ledet Pillay FNs uavhengige granskingskommisjon for det okkuperte palestinske området og Israel.
Kommisjonen undersøkte alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett, blant annet etter Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza.
I september 2025 konkluderte kommisjonen med at Israel har begått folkemord mot palestinerne i Gaza. Kommisjonen dokumenterte blant annet drap, alvorlige fysiske og psykiske skader og ødeleggelse av livsvilkår, og konkluderte med at det forelå folkemordhensikt.
Kommisjonens arbeid har vært viktig for å dokumentere alvorlige folkerettsbrudd og fremme ansvarliggjøring.
5. Hun har viet livet til kampen for rettferdighet
Fra kampen mot apartheid i Sør-Afrika til internasjonale domstoler og FNs menneskerettighetsarbeid har én sak gått igjen gjennom Pillays karriere: Ingen skal stå over loven.
— Hun har vist at lovens makt må seire over maktens lov, og at forsvaret av menneskerettighetene er den beste garantien mot urettferdighet, sier FN-sjefen, António Guterres.
Han understreket at prisen også var en hyllest til alle som arbeider for å opprettholde folkeretten, rettsstaten og menneskerettighetene, og for å sikre fred, rettferdighet og menneskeverd.
— Nobels fredspris for 2026 tildeles en person som med usedvanlig mot og integritet har vist vei i utviklingen av en global rettsorden, sa Jørgen Watne Frydnes under annonseringen.
Den norske Nobelkomiteen peker på Pillays innsats for å styrke internasjonal rett og rettsstatlige prinsipper i en tid preget av flere konflikter og økende press mot internasjonale institusjoner.
Ifølge Watne Frydnes går det en rød tråd fra hennes tidlige arbeid med å forsvare Nelson Mandela og andre som kjempet mot apartheid, til hennes innsats som dommer i noen av vår tids viktigste internasjonale rettssaker.
Hele livet har Pillay jobbet for at de som overlever diskriminering, vold og alvorlige internasjonale forbrytelser skal bli hørt, og for at de ansvarlige skal kunne stilles til ansvar.
Pillay skal ha viet prisen til «alle overlevende etter internasjonale forbrytelser» og de som arbeider med internasjonal rettferdighet, «hvis medfølelse og mot fortsatt sørger for at straffrihet ikke får lov til å herske».
— Navi Pillay har gjennom flere tiår vist et enestående mot og engasjement i kampen for rettferdighet. Hun har vært en viktig stemme for mennesker som ikke blir hørt, og en tydelig forsvarer av de universelle verdiene FN bygger på. Dette er en svært fortjent fredspris, understreker FN-sambandets leder Catharina Bu.