Av Kristine Dreyer
Publisert: 09. februar 2023
Overfiske, ødelagte korallrev, forsøpling av havet og klimaendringer er blant utfordringene vi står overfor. Utfordringene er menneskeskapte, og vi tar mer fra havet enn det vi gir.
Havet tar opp og lagrer rundt 20 % av CO2-utslippene, og hindrer på denne måten klimagassen å slippe ut i atmosfæren. Samtidig vil CO2-opptaket i havet gjøre at pH-verdien blir lavere og vannet blir surere. Surt vann fører til dårligere CO2-opptak.
Lite oksygen i havet gjør at fisker og planter dør. Områder der dette er tilfelle kalles «døde soner», og antallet døde soner i verden har økt de siste årene. Med andre ord går de menneskeskapte klimaendringene på bekostning av livet i havet. I tillegg fører smelting av isbreer og varmere havtemperaturer til at havet stiger. Stigende havnivåer truer også livet på land.
Forsøpling og overfiske er også en del av regnestykket. Plast, kloakk og avrenning fra gjødsling på land er blant verstingene når det gjelder forsøpling av havet. Søppelet bidrar til å forurense vannet, samtidig som dyrene i havet kan forveksle det med mat.
Truslene mot livet i havet vil ha store ringvirkninger. Fisk er hovedkilden til protein for mer enn en milliard mennesker i verden, og et usunt hav går dermed på bekostning av matforsyning. I tillegg vil anslagsvis 40 millioner mennesker være sysselsatt i havbaserte industrier innen 2030. Et sunt hav er på denne måten en nøkkel til vår økonomi.
For å dra nytte av fordelene havet gir oss, er det viktig at vi forsøker å møte utfordringene vi står overfor. FN jobber aktivt for et sunnere hav, blant annet gjennom bærekraftsmål 14 som handler om å bevare livet i havet, og bærekraftsmål 13 som handler om å stoppe klimaendringene. I tillegg markeres 8. juni som den internasjonale dagen for verdens hav, verden over.
FNs tiår for havforskning
2021-2030 markerer FNs tiår for havforskning. Dette innebærer en tiårsplan for å styrke internasjonalt samarbeid om forskning på havet. Et internasjonalt rammeverk vil bidra til å sikre bærekraftig utvikling i havet.
Tiårsplanen har syv mål:
- et rent hav hvor kilder til forurensning identifiseres og reduseres eller fjernes
- et sunt og motstandsdyktig hav hvor marine økosystemer blir forstått, beskyttet, restaurert og forvaltet
- et produktivt hav som støtter bærekraftig matforsyning og en bærekraftig havøkonomi
- et forutsagt hav hvor samfunnet forstår og kan reagere på endrede havforhold
- et trygt hav der liv og levebrød er beskyttet mot havrelaterte farer
- et tilgjengelig hav med åpen og rettferdig tilgang til data, informasjon og teknologi og innovasjon
- et inspirerende og engasjerende hav hvor samfunnet forstår og verdsetter havet i forhold til menneskelig velvære og bærekraftig utvikling
One Ocean Expedition
Som en del av FNs havforskningstiår har seilskipet Statsraad Lehmkuhl i årene 2021-2023 seilet kloden rundt. Målet med jordomseilingen har vært å lære om, og skape oppmerksomhet rundt, hvilken betydning et bærekraftig hav har for jordas framtid. Seilskipet har fungert som både klasserom og forskningsfartøy, og med moderne forskningsutstyr har de samlet inn data om menneskenes påvirkning på havet.
Fra mai til august i 2022, fikk 90 studenter fra Universitetet i Bergen være med på en etappe av jordomseilingen til Statsraad Lehmkuhl. Der har studentene fungert som en del av mannskapet, samtidig som de har studert emnet «Hav-klima-samfunn: semesteremne i bærekraft».
Emil Sønsteby, en av studentene som fikk være med på Statsraad Lehmkuhl, sier det er vanskelig å ta innover seg hvor uendelig stort havet egentlig er.
— Det vil bli spennende å se fremover om det vil bli satt inn nye tiltak for å verne om «The high seas», i tillegg til hvordan vi skal håndtere øystater som blir tatt av stigende havnivåer, sier Sønsteby.
