Historisk FN-avstemning: Verdens land vedtar ny plan for kvinners rettigheter

Fra 9. til 19. mars samles tusenvis av politikere, aktivister og eksperter i New York til verdens største likestillingssamling – den 70. sesjonen av FNs kvinnekommisjon (Commission on the Status of Women – #CSW70).

Allerede på åpningsdagen ble medlemslandene enige om et nytt sett med politiske anbefalinger for veien videre – de såkalte «agreed conclusions» – som skal styrke kvinners tilgang til rettferdighet over hele verden.

— At FNs medlemsland klarer å bli enige om en avtale i en tid der kvinners rettigheter utfordres i nesten alle verdens hjørner, er svært viktig, sier generalsekretær i FN-sambandet Catharina Bu.

De årlige konklusjonene fra kvinnekommisjonen fungerer som globale retningslinjer for hvordan land skal arbeide med likestilling nasjonalt, og regnes som en av FNs viktigste politiske plattformer for kvinners rettigheter.

— Kvinnekommisjonen er en av de viktigste arenaene vi har for å beskytte og styrke rettighetene til kvinner og jenter internasjonalt, understreker Bu.

USA «dypt uenige»

Vedtaket kom etter en uvanlig dramatisk åpning av møtet.

Før vedtaket foreslo representanten fra USA først at behandlingen av teksten skulle utsettes, deretter at teksten skulle trekkes tilbake, og foreslo så åtte endringer i teksten – som ikke fikk gjennomslag for fra de andre medlemslandene.

Det amerikanske initiativet om å avholde avstemning om utkastet til dokumentet var Washingtons siste forsøk på å distansere seg fra avtalen. De var «dypt uenige» blant annet om diversity, equity & inclusion (DEI) – det vil si mangfold, likestilling og inkludering på norsk, klimaendringenes innvirkning på kvinner, definisjonen av kjønn og reproduktiv og seksuell helse og rettigheter for kvinner og jenter, ifølge PassBlue.

— Det foreligger ingen enighet om konklusjonene på dette tidspunktet, sa Dan Negrea, USAs ambassadør til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), ifølge FNs møtereferat, og motsatte seg «tvetydig språk som fremmer kjønnsideologi», vage og ubegrensede forpliktelser til seksuell og reproduktiv helse som kan tolkes som en implisitt rett til abort, og sensur av språk om regulering av kunstig intelligens.

Hans land trakk seg nylig ut av UN Women fordi organisasjonen på en «uforsvarlig måte» fremmet kjønnsideologi og abort, sa han.

— Hvordan kan vi betro verdens kvinner og jenter til et organ som benekter de biologiske realitetene ved en kvinne? spurte han.

Blant endringsforslagene han fremmet, var å inkludere en definisjon av «kjønn» i paragraf 1. 

— Begrepet «kjønn» bør «bare referere til menn og kvinner på grunnlag av biologisk kjønn, og ikke til subjektive forestillinger om kjønnsidentitet, hevdet han.

Men, teksten kom seg gjennom «nåløyet», og til slutt ble avtalen vedtatt med 37 stemmer for, seks avholdende og én stemme mot – fra USA.

Kommisjonens leder Maritza Chan Valverde (Costa Rica) påpekte imidlertid at «alt har vært gjort for å lytte til delegasjonene og gjenspeile mangfoldet av synspunkter som er kommet til uttrykk».

— Vi er overbevist om at teksten representerer det mest balanserte resultatet som kan oppnås på dette stadiet, sa hun da det ble besluttet å legge teksten fram for avstemning.

Historisk avstemning

De årlige vedtatte konklusjonene fra CSW-møtet er ment å oppsummere de viktigste retningslinjene som medlemslandene skal følge når de fremmer kvinners rettigheter i sine egne land. Formatet ble innført etter Beijing-erklæringen og handlingsplanen fra 1995, noe som ga CSWs arbeid større normativ og politisk tyngde.

Siden 1996 har tekstene blitt vedtatt ved konsensus, noe som betyr at medlemslandene kan registrere forbehold uten å blokkere vedtaket. Ingen konklusjoner ble vedtatt under sesjonene i 2003 og 2012, ifølge PassBlue, men aldri før har de blitt lagt fram for formell avstemning før i år.

Det betyr at det første gang i kvinnekommisjonens 70-årige historie at konklusjonene blir vedtatt gjennom en avstemning i stedet for konsensus.

— Dette viser både hvor omstridt likestillingsspørsmål kan være i dagens geopolitikk, men også hvor sterkt det globale engasjementet for kvinners rettigheter fortsatt er, sier Bu.

Om FNs kvinnekommisjon

FNs kvinnekommisjon ble opprettet i 1946 og samler hvert år medlemsland, FN-organisasjoner og sivilsamfunn i New York for å diskutere fremgang og utfordringer i arbeidet for likestilling.

Under møtet forhandler landene frem politiske anbefalinger – «agreed conclusions» – som skal bidra til å styrke kvinners rettigheter globalt og gi retning for nasjonal politikk.

Arbeidet bygger blant annet på viktige internasjonale avtaler som:

• Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948)
• Kvinnekonvensjonen CEDAW (1979)
• Beijing-erklæringen og handlingsplattformen (1995)

Tilgang til rettferdighet og rettsvern

Globalt har kvinner bare 64 prosent av de juridiske rettighetene menn har, ifølge UN Women, noe som utsetter dem for diskriminering, vold og ekskludering i alle faser av livet. Ingen land i verden har full juridisk likestilling.

Dette er et av funnene i den nye rapporten fra FNs generalsekretær, «Ensuring and Strengthening Access to Justice for All Women and Girls» (Sikre og styrke tilgang til rettsvern for alle kvinner og jenter). Den samme rapporten avslører at det finnes store gap i lovverk som beskytter rettighetene til kvinner og jenter:

• I 54 prosent av verdens land er voldtekt fortsatt ikke definert på grunnlag av samtykke.
• I nesten tre av fire land kan jenter fortsatt giftes bort før de fyller 18 år.
• I 44 prosent av landene krever ikke loven lik lønn for arbeid av lik verdi.

Gjennom avtalen oppfordres land blant annet til å:

• endre diskriminerende lover
• styrke rettssystemer som beskytter kvinner og jenter
• bekjempe vold mot kvinner, både på nett og i samfunnet ellers
• gi bedre tilgang til rettshjelp
• bruke teknologi og digital innovasjon for å gjøre rettssystemer mer tilgjengelige.

— For mange kvinner finnes rettighetene bare på papiret. Derfor er tilgang til rettferdighet og rettsvern helt avgjørende for at likestilling skal bli en virkelighet, sier Bu.

Norge «på banen»

Norge stiller i år med en sterk delegasjon ledet av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. Statssekretær i Utenriksdepartementet Stine Renate Håheim deltar fra 9. til 12. mars. I tillegg deltar representanter fra sivilsamfunnet, og fire stortingsrepresentanter er også en del av delegasjonen til #CSW70.

— Vårt hovedformål er å bidra til å fremme norske synspunkter relatert til kvinners rettigheter og kjønnslikestilling, og å støtte opp om det multilaterale samarbeidet på området. Oppholdet i New York gir god anledning til å styrke kontakten med institusjoner og organisasjoner, og med representanter fra andre land som deltar, sier Jorunn Gleditsch Lossius i en pressemelding på Stortingets sider.

Norge deltar aktivt under årets kvinnekommisjon, både i forhandlingene og gjennom en rekke sidearrangementer om blant annet vold mot kvinner, rettferdighet og kvinners rettigheter i konflikt. Sidearrangementene samler myndigheter, FN-organisasjoner og sivilsamfunn for å diskutere løsninger og dele erfaringer.

Her er arrangementene der Norge deltar og/eller er arrangør:

• 9. mars: Nordic Ministers’ Panel: Gender Equality Makes Families Thrive
  Nordiske likestillingsministre diskuterer hvordan familiepolitikk og likestilling styrker familier og samfunn.

• 9. mars: Safeguarding women’s bodily autonomy in a time of global backlash
  Diskusjon om hvordan kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter kan beskyttes i en tid med økende motstand.

• 9. mars: Women Human Rights Defenders Paving Pathways to Justice
  Arrangement om arbeidet til kvinnelige menneskerettighetsforkjempere i blant annet Afghanistan, Kenya og Sudan, ledet av Norge og en rekke andre FN-organisasjoner.

• 10. mars: Ensuring and strengthening access to justice for all women and girls
  En diskusjon om rettferdighet, rettsvern og kvinners rettigheter i Myanmar, arrangert av blant annet den norske FN-delegasjonen i New York og Myanmar.

• 10. mars: Beyond Transitions: Feminist Lessons for Transforming Access to Justice
  Diskusjon, arrangert av Norge, Norsk folkehjelp og andre organisasjoner, om hvordan feministiske perspektiver kan styrke rettssystemer i ulike land.

• 10. mars: Justice at Risk – Coordinating Efforts to Combat Gender-Based Violence
  Arrangement om samarbeid mellom myndigheter og sivilsamfunn for å bekjempe vold mot kvinner, ledet av Norge og Uganda.

• 11. mars: Together, We Can End Child Marriage
  Arrangement om global innsats for å stoppe barneekteskap, ledet av UNFPA, Norge og en rekke andre land.

• 12. mars: Turning Partnership into Protection for SGBV Survivors
  Diskusjon om hvordan samarbeid kan beskytte overlevende etter seksualisert vold i kriser og konflikter, arrangert av den norske FN-delegasjonen i New York.

• 17. mars: Pathways to Justice: Combating Technology-Facilitated Gender-Based Violence                                   Diskusjon om hvilken rolle teknologi spiller i utøvelsen av vold mot kvinner og jenter, arrangert av Kenya.

• 19. mars: We're still here: LGBTI persons and human rights                                                                                       Diskusjon om menneskerettigheter og LHBTI-rettigheter, arrangert av Norge.

Lær mer

Om #CSW70 (på FNs sider)

Om de forskjellige sidearrangementene under #CSW70 (på FNs sider)

Om rapporten «Ensuring and Strengthening Access to Justice for All Women and Girls» (på FNs sider)

Om FNs kvinnekommisjon

Om kvinners rettigheter og likestilling