FN-sambandet forklarer hva folkemordkonvensjonen er, og hvorfor denne avtalen er så viktig.

1. Hvorfor snakker mange om folkemordkonvensjonen for tiden?

29. desember i fjor reiste Sør-Afrika sak mot Israel for FNs høyeste domstol – Den internasjonale domstolen (ICJ). Landet ber domstolen om å beordre Israel til å oppheve sine krigshandlinger i og mot Gaza, og beskytte innbyggerne mot folkemord. Saken ble tatt opp tidligere i januar.

Sør-Afrikas argumenterer at Israel, spesielt siden 7. oktober, «har mislyktes i å forhindre folkemord og har forsømt å straffeforfølge direkte og åpen oppfordring til å folkemord» siden Palestinere er en distinkt nasjonal, rasemessig og etnisk gruppe. Dette mener de er brudd på folkemordkonvensjonen.

På 11. januar la det sørafrikanske juridiske teamet frem sin sak og fortalte «Verdensdomstolen» at Israel hadde demonstrert et «mønster av folkemordsadferd» siden de startet sin fullskala krig på Gaza, den 365 kvadratkilometer store landstripen Israel har okkupert siden 1967. Over 60 000 kvinner, menn og barn er skadet og minst 24 000 har mistet livet så langt. Nesten alle Gazas innbyggere er på flukt etter omfattende og katastrofale angrep. Landet har lagt fram åtte israelske handlinger mot palestinerne i Gaza som de mener kvalifiserer til folkemord.

Israel i sitt forsvar avviste på det sterkeste anklager om folkemordsintensjoner mot palestinere, og insisterte at de var engasjert i «en krig de ikke startet og ikke ønsket» i Gaza på 12. januar. De ser på Sør-Afrikas sak som en «totalforvrengt» beskrivelse av krigen og anklaget landets juridiske team for å forsøke å «våpengjøre» begrepet folkemord. De mener at dette begrepet var en bedre beskrivelse av Hamas sitt «utslettingsspråk» om «rensing» av jøder i Palestina.

Etter høringene forventes dommerne å ta stilling til Sør-Afrikas hasteforespørsel om å beordre en umiddelbar stans i krigføringen, som forventes om noen uker. Etter det skal domstolen vurdere påstandene om folkemord. Men, her må man nok også smøre seg med litt tålmodighet siden en endelig dom kan ta flere år.

2. Hvorfor ble denne konvensjonen laget?

Konvensjonen fra 1948 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord er den første menneskerettighetsavtalen som ble vedtatt av FNs generalforsamling. Konvensjonen markerte et viktig steg i utviklingen av internasjonale menneskerettigheter og internasjonal strafferett, slik vi kjenner dem i dag.

Denne viktige avtalen ble laget i kjølvannet av verdenskrig og Holocaust – der Nazi-Tyskland systematisk drepte mer enn seks millioner jøder. Konvensjonen hadde til hensikt å forby slike handlinger.

Kjent som folkemordkonvensjonen, slår denne konvensjonen frem at det internasjonale samfunnet er forpliktet til å sikre til at slike grusomheter aldri skjer igjen.

Imidlertid har andre tilfeller av folkemord dukket opp siden, for eksempel i Rwanda i 1994 og i Srebrenica i 1995. Påstander om folkemord mot Russland under konvensjonen ble sendt inn til ICJ av Ukraina i februar 2022 etter invasjonen av Ukraina i 2022, noe Russland forsøkte å rettferdiggjøre delvis med påstander om at Ukraina var engasjert i folkemordshandlinger i Luhansk- og Donetsk-oblastene.

3. Hva består konvensjonen av?

Instrumentet består av 19 artikler og den fastsetter også plikten til de 153 landene som har ratifisert eller sluttet seg til konvensjonen til å forhindre og straffe folkemordsforbrytelsen. Norge ratifiserte denne konvensjonen 22. juli 1949, og både Sør-Afrika og Israel er også medlemmer av avtalen.

41 FN-medlemsland har ennå ikke ratifisert konvensjonen.

4. Hva menes med «folkemord»?

Folkemord er utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe. Dette er en forbrytelse som kan finne sted både i krig- og i fredstid.

Konvensjonen definerer folkemord som en folkerettslig forbrytelse, og handler både om å forhindre og å straffe denne forbrytelsen. Dette gjelder enten det er maktpersoner i myndigheter, offentlige tjenestepersonell eller private individer.

Både kravet om å forhindre og å straffeforfølge folkemord anses i dag som sedvanerett. Sedvanerett betyr at kravet gjelder for alle stater uansett om de har forpliktet seg til konvensjonen eller ikke.

Konvensjonen gir den første internasjonale juridiske definisjonen av begrepet «folkemord» i artikkel II. Ifølge denne artikkelen er folkemord en hvilken som helst av følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:

  • å drepe medlemmer av gruppen
  • å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen
  • bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis
  • å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen
  • med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.

Artikkel III definerer at følgende handlinger skal være straffbare med grunnlag i konvensjonen:

  • folkemord
  • sammensvergelse om å begå folkemord
  • direkte og offentlig oppfordring til å begå folkemord
  • forsøk på å begå folkemord
  • medvirkning til folkemord.

5. Hvorfor har denne konvensjonen fått kritikk?

Det er spesielt to grunner til at denne konvensjonen får kritikk. Den ene grunnen er at konvensjonen kun inkluderer fire gruppeidentiteter (basert på nasjonalitet, etnisitet, rase eller religion), og dermed ekskluderer andre som kunne vært like relevante, slik som politisk identitet, yrke, nedsatt funksjonsevne, kjønn eller seksuell orientering eller identitet.

Hvis for eksempel en stat har som mål å utrydde alle homofile, så kan man si at det har så sterke likhetstrekk til folkemord at det burde defineres som folkemord, noe det ikke gjør i folkemordkonvensjonen.

En annen kritikk av folkemordkonvensjonen er at den ikke sier noe om hvor mange ofre det må være for at det skal utgjøre et folkemord. Det vil i teorien si at man kan ha tilfeller av folkemord med kun ett offer, hvis kravet om intensjon og gruppeidentitet er oppfylt. Dette strider med hvordan folkemordstudier og folk flest oppfatter begrepet folkemord, nemlig at det er et tilfelle av massevold med mange ofre.

6. Er det noen som har immunitet mot straffeforfølgelse for folkemord?

Nei. Ingen er immun mot anklagen om folkemord. I henhold til konvensjonen skal de skyldige i folkemord eller noen av de andre handlingene nevnt i artikkel III straffes, enten de er konstitusjonelle statsoverhoder, offentlige tjenestemenn- og kvinner eller enkeltpersoner.

7. Hvordan gjennomføres konvensjonen?

FN har opprettet en egen avdeling med to spesialrapportører som følger opp konvensjonen og medlemslandenes forpliktelser.

Den ene spesialrapportøren følger opp medlemsstatenes ansvar for å forebygge folkemord. Den andre spesialrapportøren jobber med medlemsstatenes ansvar for å gripe inn med makt for å stoppe eller forhindre et folkemord.

8. Hvor finner folkemordrettsaker sted?

Personer som er anklaget for slike handlinger, stilles for en kompetent domstol i landet der handlingen ble begått.

Den eller de siktede kan også stilles for en internasjonal straffedomstol som har myndighet over noen av avtalepartene hvis jurisdiksjon den har anerkjent. Dette inkluderer ICJ.

9. Hva er rollen til Den internasjonale domstolen?

ICJ behandler tvister mellom land. I Sør-Afrikas sak mot Israel gjelder anklagene brudd på folkemordkonvensjonen.

Enhver sak kan fremmes for domstolen som gjelder et lands ansvar for folkemord eller for noen av de andre handlingene som er oppført i artikkel III i konvensjonen.

Avgjørelsene fra ICJ er endelige, og det er ingen mulighet for anke.

Det er opp til de berørte statene å anvende domstolens avgjørelser i sine nasjonale jurisdiksjoner, og i de fleste tilfeller overholder de sine folkerettslige forpliktelser og følger dem.

10. Hva mener FN om saken mellom Sør-Afrika og Israel?

FN-rettighetseksperter støtter Sør-Afrikas sak mot Israel. – Vi berømmer Sør-Afrika for å ha brakt denne saken til ICJ på et tidspunkt der palestinernes rettigheter i Gaza blir krenket ustraffet, sa disse ekspertene i en uttalelse. Vi oppfordrer alle land til å samarbeide med domstolen når den tolker folkemordkonvensjonen og til å respektere rollen til ICJ som en uavhengig domstol, sa de.

Ekspertene ønsket også velkommen støtteerklæringene fra mange land som hyller at Sør-Afrika har tatt grep og tatt saken til domstolen, samt det prinsipielle standpunktet tatt av enkeltpersoner og organisasjoner over hele verden som har uttrykt støtte til Sør-Afrikas sak.

Ekspertene bemerket at dette ikke er det første tilfellet der et land går til sak mot et annet på grunn av brudd av folkemordkonvensjonen. I 2019, for eksempel, reiste Gambia sak mot Myanmar til ICJ, og ba om at domstolen å utstede foreløpige tiltak for å stanse grusomhetene mot Rohingya-folket, selv om Gambia ikke selv ble preget av handlingene. Domstolen utstedte foreløpige tiltak i den saken, som fortsatt venter på avgjørelse for ICJ.

— Sør-Afrikas sak har bredere implikasjoner for alle land – ikke bare de som har ratifisert konvensjonen – ettersom alle er forpliktet til både å avstå fra å begå folkemord, og å forhindre og straffe det – uansett hvor det skjer. Alle stater må handle sammen for å forhindre, stoppe og straffe folkemord, understreket FN-ekspertene.

Lær mer