Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 26. april 2026
Kort fortalt: Det psykososiale i arbeidslivet
- Et godt psykososialt arbeidsmiljø kan gi bedre helse, trivsel og motivasjon – og økt produktivitet.
- Et dårlig arbeidsmiljø kan føre til psykiske plager, sykefravær og at folk faller ut av arbeidslivet. Det kan også bidra til økt risiko for feil og ulykker.
- Over 840 000 mennesker dør hvert år av sykdommer knyttet til psykososiale risikofaktorer på jobben
- Psykososiale risikoer fører til et tap på nesten 45 millioner uførhetsjusterte leveår hvert år
- 1,37 prosent av verdens BNP går tapt årlig på grunn av hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser knyttet til psykososiale risikofaktorer
- 35 prosent av arbeidstakere jobber mer enn 48 timer i uken (lange arbeidstider er en kritisk psykososial risikofaktor)
- 23 prosent av arbeidstakerne i verden har opplevd minst én form for vold eller trakassering i sitt arbeidsliv.
Kilder: Arbeidstilsynet og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
Kjipe sjefer, lange arbeidsdager og konstant stress: For mange er dette en del av hverdagen. Likevel snakker vi ofte om HMS (helse, miljø og sikkerhet) som om det bare handler om hjelm og vernesko.
Hvis du ofte går hjem fra jobb utslitt, sover dårlig eller gruer deg til mandag, kan det være et tegn på at arbeidsmiljøet ikke er godt nok.
— Arbeidsmiljø handler ikke bare om fysisk sikkerhet, men om hvordan vi har det på jobb hver dag, understreker FN-sambandets leder Catharina Bu. Når så mange blir syke av jobben sin, må vi ta dette på alvor.
Her er seks grunner til at «m-en» i helse, miljø og sikkerhet (HMS) bør stå høyt på agendaen for oss alle – også i 2026:
1. Jobben kan gjøre deg syk – og i verste fall drepe
En ny rapport fra ILO viser at over 840 000 mennesker dør hvert år av sykdommer knyttet til psykososiale risikofaktorer på jobb. Lange arbeidsdager, høyt press, utrygghet og trakassering øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser.
2. Dårlig arbeidsmiljø er en milliardregning
Arbeidsrelaterte sykdommer og ulykker fører til store samfunnskostnader. Psykososiale risikofaktorer alene anslås å koste rundt 1,37 prosent av verdens BNP årlig. Tapt arbeidstid, behandling og lavere produktivitet rammer både arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunn.
— For arbeidstakere i alle bransjer kan psykososiale faktorer på jobb utgjøre forskjellen mellom en jobb som fremmer trivsel og en som undergraver den, sier ILO-sjefen Gilbert F. Houngbo. Konsekvensene er betydelige.
3. HMS er en menneskerettighet
I 2022 slo ILO fast at et trygt og sunt arbeidsmiljø er en grunnleggende menneskerettighet. Det betyr at alle land har et ansvar for å beskytte arbeidstakere – uansett hvor i verden de jobber, og uansett bransje.
4. Arbeidslivet endrer seg raskere enn HMS-arbeidet
Digitalisering, kunstig intelligens og nye arbeidsformer endrer hvordan vi jobber.
Det kan gi mer fleksibilitet, men også nye belastninger som stress, overvåkning og uklare grenser mellom jobb og fritid.
— Psykososiale risikoer er i ferd med å bli en av de største utfordringene for arbeidsmiljøet i dagens arbeidsliv, sier Manal Azzi, teamleder for arbeidsmiljøpolitikk og -systemer i ILO.
Derfor må HMS-arbeidet utvikles i takt med arbeidslivet.
5. Dette er ikke bare et problem i andre land
Sykefraværet i Norge er nå på et høyt nivå, og mange er borte fra jobb over lengre tid. Selv om årsakene er sammensatte, peker mye på at arbeidsmiljø spiller en viktig rolle – særlig høyt press, lite kontroll og uklare forventninger.
Ifølge Nav har økt sykefravær med psykiske diagnoser truffet hele befolkningen. De melder at nesten halvparten av økningen i sykefraværet fra 2019 til 2023 knyttes til sykefravær med psykiske diagnoser. Det gjør HMS til en nøkkel i arbeidet med å få flere i jobb og færre ut i langvarig fravær.
1. januar 2026 ble regelverket om psykososialt arbeidsmiljø endret her i Norge, ifølge Arbeidstilsynet. Hensikten er at det skal bli lettere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø er, og å jobbe med det.
6. Forebygging virker – og gagner alle
ILO peker på at bedre organisering av arbeid, tydelig ledelse og mer medvirkning fra ansatte kan redusere risiko og styrke både helse og produktivitet. Et godt arbeidsmiljø er ikke bare bra for den enkelte – det er også en investering i bærekraftige samfunn. Og vi har alle et ansvar for å bidra.
Verdensdagen for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, som markeres 28. april, ble etablert av ILO i 2003. Dagen sammenfaller også med fagbevegelsens minnedag for arbeidere som har mistet livet på jobb – og er en påminnelse om at forebygging fortsatt er avgjørende.
Verdensdagen 28. april er en påminnelse om noe enkelt: Vi bruker en stor del av livet vårt på jobb. Da er det ganske grunnleggende at den ikke skal gjøre oss syke. Likevel skjer det – hver eneste dag.
— Et trygt og sunt arbeidsmiljø er en menneskerettighet, sier Bu. Likevel viser tallene at altfor mange fortsatt betaler prisen med egen helse – det kan vi ikke akseptere. Derfor må HMS prioriteres høyere, både av arbeidsgivere og politikere, understreker hun.
Lær mer
Om Verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen
Om ILO-rapporten «The psychosocial working environment: Global developments and pathways for action»