Kornavtalen: Fem grunner til hvorfor den er viktig for verden

Kornavtalen strekker seg over en periode på 120 dager, men kan forlenges hvis partene ønsker det. Her er fem grunner til hvorfor den er viktig for verden:

1) Avtalen får viktige forsyninger i bevegelse igjen

Ukraina, en av verdens største korneksportører, leverer normalt rundt 45 millioner tonn korn til det globale markedet, hvert år. Etter at Russland invaderte landet i februar 2022, bremset eksporten opp. Skip kunne ikke seile inn og ut av ukrainske havner av sikkerhetsmessige grunner.

Forstyrrelsen i forsyningene bidro til at allerede høye matpriser ble presset enda høyere opp. Dette, i kombinasjon med økte energikostnader, førte til at flere utviklingsland ble ført inn i en gjeldskrise. Et økende antall mennesker stod i fare for å sulte.

Den 22. juli i år inngikk FN, Russland, Tyrkia og Ukraina en midlertidig avtale; «Black Sea Grain Initiative». Avtalen gjorde det mulig å gjenoppta eksporten av korn, andre matvarer og gjødsel fra Ukraina, gjennom en såkalt humanitær korridor.

For å iverksette avtalen ble det etablert et koordineringssenter, Joint Coordination Center (JCC), bestående av seniorrepresentanter fra Russland, Tyrkia, Ukraina og FN. I henhold til prosedyrer utstedt av JCC, må fartøyer som ønsker å delta i initiativet gjennomgå inspeksjoner utenfor Istanbul. Her sikres det at de er tomme for last, før de seiler til ukrainske havner gjennom den avtalte korridoren. Korridoren blir overvåket av JCC 24 timer i døgnet, for å sikre en trygg passasje for fartøyene. Også fartøy på hjemreise blir inspisert ved inspeksjonsområdet utenfor Istanbul.

2) Flere millioner tonn korn og andre matvarer sendes ut i verden

Den 1. august startet forsendelsene som er overvåket av initiativet. Ved slutten av måneden hadde over hundre skip, lastet med mer enn én million tonn korn og andre matvarer, forlatt Ukraina.

I midten av september rapporterte JCC at rundt tre millioner tonn korn var sendt ut i verden. Målet er at det etter hvert vil eksporteres opptil fem millioner tonn hver måned.

Ifølge tall fra FN har 51 prosent av lasten så langt (per midten av september) vært mais, 25 prosent hvete, 11 prosent solsikkeprodukter, 6 prosent raps, 5 prosent bygg, 1 prosent soyabønner og 1 prosent andre matvarer.

Les også: «God start for korneksportavtalen»

3) Rundt en tredjedel av forsendelsene går direkte til lavinntektsland

25 prosent av lasten har gått til lav- og mellominntektsland: Egypt (8 prosent), India og Iran (4 prosent hver), Bangladesh, Kenya og Sudan (2 prosent hver), Libanon, Jemen, Somalia, Djibouti (1 prosent hver), og Tunisia (mindre enn 1 prosent).

Dette inkluderer FN-chartrete fartøy som leverer humanitær mathjelp; Verdens matvareprogram (WFP) sendte nylig hvete til Afrikas Horn og Jemen gjennom initiativet. To FN-chartrete skip har allerede forlatt Ukraina, mens ytterligere to er ventet snart. WFP har så langt kjøpt 120 000 tonn hvete som skal gå til humanitær nødhjelp på Afrikas Horn, og til Jemen og Afghanistan.

Omtrent 25 prosent av kornet har gått til øvre mellominntektsland – inkludert Tyrkia, Kina og Bulgaria. 50 prosent av kornet har gått til høyinntektsland som Spania, Nederland, Italia, Republikken Korea, Romania, Tyskland, Frankrike, Hellas, Irland og Israel.

FN påpeker at alt kornet som sendes ut av de ukrainske havnene, kommer mennesker i nød til gode, ettersom eksporten bidrar til å roe markedet og begrense veksten i matvareprisene.

Alle skipsbevegelser finner du på Black Sea Grain Initiatives nettside, som også inneholder nyttige fakta og tall.

4) Matprisene synker igjen

Det er sterke indikasjoner på at initiativet har lykkes med et av sine viktigste mål – å få ned matvareprisene.

På en pressekonferanse i midten av september, kunne Rebeca Grynspan, generalsekretær i FNs handelsorganisasjon (UNCTAD) og Amir Abdulla, FNs koordinator for Black Sea Grain Initiative, meddele at prisene har sunket fem måneder på rad. Matprisindeksen har falt nesten 14 prosent fra toppen i mars i år.

Abdulla forklarte at fallende priser betyr at de som har hamstret korn – i håp om å selge med større fortjeneste – nå selger. Det gir et større mattilbud i markedene, noe som har ført til ytterligere prisfall. Grynspan påpekte at dette utgjør en enorm forskjell i en global kostnadskrise.

Globalt står rekordhøye 345 millioner mennesker, i mer enn 80 land, for tiden overfor akutt matusikkerhet, mens opptil 50 millioner mennesker, i 45 land, står i fare for å bli presset ut i hungersnød uten humanitær støtte.

I august uttalte WFPs administrerende direktør David Beasley, at det å åpne Svartehavshavnene er «det viktigste vi kan gjøre akkurat nå, for å hjelpe verdens sultrammede». Han understreket samtidig at dette alene ikke vil stoppe sultkrisen, men det vil bringe ukrainsk korn tilbake på globale markeder, og forhindre at den globale matkrisen forverres ytterligere.

5) Avtalen bidrar til samarbeid

En opprettholdelse av forsendelsene, vil kreve videre samarbeid mellom Russland og Ukraina. Abdulla har berømt «samarbeidsånden» mellom partene i initiativet. Han har også berømt den spesielle rollen Tyrkia og FN spiller for å holde prosessen i gang.

Uten en klar avslutning på krigen i sikte, er fremtiden imidlertid usikker.

Den nåværende avtalen strekker seg over 120 dager (fra og med 22. juli), men kan forlenges hvis partene ønsker det. JCC-teamet har alt diskutert mulighetene for forlengelse, og Abdulla er foreløpig positiv:

— Med FNs meklingsarbeid, vil det egentlig ikke være en diskusjonssak.

Bærekraftsmål som støttes gjennom initiativet: