UNGA79: FN-sambandets guide til høynivåuken

Årets Generalforsamling i FN (UN General Assembly på engelsk, eller UNGA) – nå i sin 79. sesjon – er spesielt viktig på grunn av de globale utfordringene verden står ovenfor i dag – økt geopolitisk spenning og ulikhet, klimaendringer og humanitære kriser.

Med andre ord peker pilene (stort sett) nedover, og nå må FN også ta grep.

I år finner høynivåuken sted fra 22.–30. september. Det er ventet at omkring 140 verdensledere vil delta – inkludert 94 statsoverhoder, en rekord, under årets høynivåuke. Utover presidenter finner man også noen kongelige, en rekke visepresidenter, statsministre, FN-topper og andre høytstående representanter. 

Kort fortalt

Dette bør få med deg:

• Fremtidens toppmøte (22. og 23. september, med «Aksjonsdager/Action Days» 20. og 21. september. Det norske innlegget kommer trolig mandag 23. september).
• Hoveddebatten (24. til 30. september, med det norske innlegget trolig lørdag 28. september).
• Høynivåmøtene om havnivåstigning (25. september), håndtering av antimikrobiell resistens, og avskaffelse av atomvåpen (begge 26. september).

Norge stiller sterkt

Norge stiller med en sterk delegasjon igjen i år, ledet av statsminister Jonas Gahr Støre, med deltakelse fra utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, og klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

I år har regjeringen identifisert syv hovedprioriteringer for denne sesjonen av UNGA, inkludert å støtte opp under multilateralt samarbeid, styrke den internasjonale rettsorden, beskytte menneskerettigheter og støtte FN i å forhindre og løse konflikter. Norge vil også ha fokus på oppnåelsen av FNs bærekraftsmål med særlig vekt på mål 2 (utrydde sult), mål 3 (god helse), mål 5 (likestilling mellom kjønnene), mål 13 (stoppe klimaendringene), mål 14 (liv under vann), og mål 17 (samarbeid for å nå målene).

Tidspunkt kan endres, men så langt ser det ut som at statsministeren vil holde det norske innlegget under Fremtidens toppmøte på mandag 23. september rundt 12.00 (i New York)/18.00 (norsk tid). Norges innlegg under hoveddebatten holdes trolig utviklingsministeren, som også holdt det i 2023. Tidspunkt for innlegget kan endres, men Norges innlegg vil trolig komme på lørdag den 28. september rundt 12.30 (i New York)/18.30 (norsk tid).

Lær mer:

Du kan lese mer om Norges hovedprioriteringer her

Du finner talerlisten til Fremtidens toppmøte her

På denne siden finner du talerlisten til hoveddebatten (offentligjort senere denne uken)

1. Fremtidens toppmøte (Summit of the Future) – FN må ta grep!

Søndag 22. til mandag 23. september, med «Aksjonsdager/Action Days» på fredag 20. og lørdag 21. september

— Beskjeden er klar: Vi kan ikke skape en fremtid som passer for våre barnebarn med et system som er bygget for våre besteforeldre. Fremtidens toppmøte vil være en mulighet til å reorganisere multilateralt samarbeid som er tilpasset det 21. århundre. – FNs generalsekretær António Guterres

Fremtidens toppmøte blir utvilsomt «apeksen» under årets UNGA – og vil være avgjørende for hvordan man må jobbe sammen i møte med enorme utfordringer – som klimaendringer, fattigdom og ulikhet, pågående konflikter og globale helsekriser. Det etterlengtede toppmøtet understreker det akutte behovet for å trykke på gassen for å fremskynde fremgang mot de 17 bærekraftsmålene, som for tiden ligger veldig langt bak skjema. Dette betyr at årets samling vil være en svært nyttig møteplass for toppledere og endringsagenter der de kan styrke det «livsviktige» globale samarbeidet i en tid med mange kriser samtidig.

Kjerneområder for Fremtidens toppmøte:

• FNs bærekraftsmål: Fremme tiltak for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.
• Fred og sikkerhet: Styrke samarbeid for å redusere konflikter og oppnå fred og sikkerhet.
• Global styring: Modernisere internasjonale institusjoner for mer rettferdig samarbeid.
• Teknologi: Håndtere utfordringer med teknologi og kunstig intelligens.
• Ungdom: Gi unge en viktig rolle i globale beslutninger.

Møtet vil føre til en fellesavtale, en «Fremtidspakt», fremforhandlet på forhånd med hensikt om å sikre en tryggere og mer rettferdig fremtid, og trolig en digital pakt og en erklæring om framtidige generasjoner.

20. og 21. september: Hva skjer under «Aksjonsdagene/Action Days»?

«Aksjonsdagene/Action Days» er satt på plass for å markere oppløpet til Fremtidens toppmøte og skal sette tempoet for uken. FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu, vil være i New York og dekke arrangementene derfra. På fredag rettes kikkertene mot ungdomsengasjement og starter med en ungdomsledet halvdag ledet av FNs ungdomskontor i samarbeid med andre FN-organisasjoner og relevante nettverk (tidspunkt: kl. 13.00 til 18.00 (i New York)/19.00 til midnatt (norsk tid)). PÅ lørdag skal man fokusere på tre temaer: En digital fremtid for alle, en fredelig fremtid for alle og en bærekraftig fremtid for alle. Tidspunkt: kl. 9.00 til 18.00 (i New York)/15.00 til midnatt (norsk tid).

22. september: Hva skjer under toppmøtet på søndag?

Toppmøtet begynner med et åpningssegment som vil innebære innlegg fra UNGA-presidenten og FN-sjefen, samt ungdomsrepresentanter fra Sør-Sudan, Qatar og USA. Denne sesjonen vil også offisielt vedta sluttdokumentet, «Fremtidspakten» – siden konsensus har blitt oppnådd gjennom mellomstatlige forhandlinger. Dersom enighet oppnås på mellomstatlig nivå (innen den tid), vil den globale digitale pakten og erklæringen om framtidige generasjoner bli vedlagt som en del av «Fremtidspakten».

Plenumssesjoner med innlegg fra stats- og regjeringsoverhoder og FN-topper finner sted flere ganger i løpet av dagen. Tidspunkt: 10.00–15.00 og 15.00–19.00 (i New York)/16.00–21.00 og 21.00–02.00 (norsk tid).

Flere dialogsamtaler arrangeres denne dagen, som holdes i parallelt med plenumssesjonene. Den første vil handle om «Omforming av globalt styresett og turbo på gjennomføringen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling (tidspunkt: 10.00–13.00 (i New York)/16.00–19.00 (norsk tid)). Den andre handler om «Styrket multilateralisme for internasjonal fred og sikkerhet» (tidspunkt: 15.00–18.00 (i New York)/21.00–midnatt (norsk tid)).

23. september: Hva skjer under toppmøtet på mandag?

Plenumssesjoner med innlegg fra stats- og regjeringsoverhoder og FN-topper vil finne sted flere ganger i løpet av dagen. Tidspunkt: 9.00–15.00 og 15.00–20.30 (i New York)/15.00–21.00 og 21.00–02.30 tirsdag morgen (norsk tid). Det norske innlegget, som holdes av statsminister Jonas Gahr Støre kommer trolig ca. 12.00 på mandag (i New York)/18.00 (norsk tid).

Flere dialogsamtaler arrangeres denne dagen, som holdes i parallelt med plenumssesjonene. Dialogsamtale 3 handler «Mot en felles digital fremtid: Styrking av inkluderende innovasjon og samarbeid for å bygge bro over digitale skiller (tidspunkt: 10.00–13.00 (i New York)/16.00–19.00 (norsk tid)), mens dialogsamtale 4 vil ta for seg «Fremtiden starter nå: Forbedring av det globale systemet for nåværende og fremtidige generasjoner». Tidspunkt: 15.00–18.00 (i New York)/21.00–midnatt (norsk tid).

Avslutningssesjonen, der UNGAs president vil dele fremgang og veien videre, finner sted på kvelden mandag 23. september. Tidspunkt: 20.30–21.00 (i New York)/04.30–05.00 tirsdag morgen (norsk tid).

Lær mer:

Les mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV

Her finner du den siste talerlisten for Fremtidens toppmøte

Finn ut mer om hva Fremtidens toppmøte handler om

Her kan du lese mer om «Aksjonsdagene/Action Days»

2. Hoveddebatten: — Vi etterlater ingen

Tirsdag 24. til lørdag 28. september og mandag 30. september

— Bare besluttsomhet og kompromissvilje kan redde en verden som er i ferd med å «gå av hengslene». FNs generalsekretær António Guterres

Hoveddebatten, også kjent som «FNs bankende hjerte», gir oss globale synspunkt fra verdens mest berømte grønne talerstol. Debatten åpner tirsdag 24. og fortsetter frem til lørdag den 28. september, før debatten avsluttes mandag 30. september.

Årets debatt har temaet «Vi etterlater ingen: å handle sammen for å fremme fred, bærekraftig utvikling og menneskelig verdighet for nåværende og fremtidige generasjoner».

Hva skjer under hoveddebatten?

• Ledere fra de 193 (i år nesten 194) medlemslandene (som regel en statsminister eller president, men det kan også være en kongelig, en annen minister eller en topp-diplomat) får maks 15 minutter (en tidsfrist som er langt fra håndhevet) til å snakke om sine land og sine synspunkter til alle i salen, og de der hjemme.
• Land kan også svare på andres land innlegg, når det er nødvendig.
• Norges innlegg holdes trolig av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim. Tidspunkt for innlegget kan endres, men Norges innlegg vil trolig komme på lørdag den 28. september rundt 10.30 (i New York)/16.30 (norsk tid).
• FNs generalsekretær, António Guterres, vil presentere årsrapporten om organisasjonens aktiviteter ved åpningen av den generelle debatten.

I de tidligere generalforsamlingene var det ingen land som ønsket å snakke først, og siden UNGAs 10. sesjon i 1955 har Brasil vært det første landet på talerstolen. Posisjonen som første taler har nå blitt ettertraktet da rollen setter tonen for debatten, men det er i tradisjonens tro Brasil som får holde sitt innlegg først etterfulgt av vertslandet, altså USA.

I år har Palestina, for første gang, rykket frem og inntatt sin plass blant medlemslandene i FNs generalforsamling – et symbolsk skritt fra å være en observatørstat som sitter bakerst i salen. Den palestinske delegasjonen sitter nå ved siden av de ordinære FN-medlemmene i alfabetisk rekkefølge, og vil tale deretter. Dette er fordi den palestinske delegasjonen ble innvilget ytterligere rettigheter, blant annet til å sitte sammen med medlemslandene, rett til å fremme forslag og punkter på dagsordenen og delta i komiteer, men ikke stemmerett 10. mai i år.

Dette betyr at 194 land, for aller første gang vil tale under hoveddebatten i år.

Dette blir en spesielt spennende hoveddebatt, med nokså mange «stjerneskudd». USAs president Biden stiller, Erdogan fra Tyrkia stiller, Argentinas president Javier Milei stiller, og Frankrikes Emmanuel Macron stiller – alt dette under debattens første dag. Russlands president stiller ikke, men det gjør Israels statsminister Netanyahu, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Modi fra India. Palestinas innlegg kommer torsdag 26. september.

Tidspunkt: 09.00–14.45 og 15.00–21.00 hver dag (i New York)/15.00–20.45 og 21.00–03.00 (norsk tid), men kun 09.00–14.45 (i New York)/15.00–20.45 (norsk tid) på mandag 30. september.

Lær mer:

Les mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV

3. Høynivåmøte om havnivåstigning: Et «nødrop» vi må svare på

Onsdag 25. september

— Havnivåstigning er en krise skapt helt og holdent av menneskeheten. Verden må handle og svare på nødropet før det er for sent. FNs generalsekretær António Guterres

Blant de mange utfordringene som verden og menneskeheten står overfor er klimaendringer kanskje den mest alvorlige, og spesielt for lavtliggende land og øyområder er havnivåstigning en av de største konsekvensene. Konsekvensene av denne utviklingen er allerede merkbare og vil intensiveres i løpet av de neste tiårene

Det er estimert at havnivået vil øke med 15-30 centimeter innen 2050, noe som vil påvirke rundt en billion mennesker som bor i lavtliggende områder i nærheten av kysten. Ytterligere er det mulig at det ved slutten av dette århundret vil forekomme ekstreme endringer i havnivå årlig sammenlignet med tidligere hvor dette ville skjedd en gang hvert århundre

Disse drastiske endringene i havnivå vil få store konsekvenser, ikke bare for de som bor i lavtliggende områder, men også for samfunn over hele verden. Millioner av andre vil måtte tilpasse seg andre fenomener som flom, stormer, erosjon og tvungen forflytning som et resultat av økt havnivå.

Havnivåstigning har i nyere tider blitt en større bekymring for flere medlemsland og onsdag vil en rekke ledere, eksperter og berørte parter samles for å diskutere denne trusselen.

Under møtte vil det jobbes for å skape en felles forståelse, mobilisere politisk lederskap og fremme flersektorielt, internasjonalt samarbeid som jobber sammen for å håndtere utfordringene skapt av havnivåstigning. Møtet holdes i håp om å finne konkrete handlingsrettede løsninger for de som påvirkes av økt havnivå og vil være et skritt fremover for å styrke innsatsen mot havnivåstigning.

Hva skjer under høynivåmøtet?

• Høynivåmøtet vil bestå av et åpningssegment, et plenumsegment, paneldiskusjoner og et kort avslutningssegment.
• Under åpningen vil vi få høre uttalelser fra UNGAs president, FNs generalsekretær og en representant fra en medlemsstat som lider fra havnivåstigning ta til orde.
• Under plenumssegmentet forventes det at flere av medlemslandene kommer med uttalelser i tillegg til observatører i FNs generalforsamling, samt medlemmer av FNs organisasjoner.
• Det vil også bli holdt fire paneldiskusjoner med deltagere fra flere sektorer. Disse vil dekke juridiske dimensjoner av havnivåstigning, tilpasning, finansiering og motstandskraft relatert til havnivåstigning, sosioøkonomiske utfordringer og bevaring av kulturarv relatert til havnivåstigning, samt bruk av kunnskap, data og vitenskap for å informere om økende risiko og beslutningstaking.
• I den avsluttende sesjonen av møtet vil panelets ledere presentere oppsummeringer av de tematiske diskusjonene i tillegg til at UNGA-presidenten vil komme med noen avsluttende bemerkninger.

Tidspunkt: 10.00–18.00 (i New York)/16.00–midnatt (norsk tid).

Lær mer: 

Les mer på FNs sider, og se direktesendingen på UN Web TV

4. Høynivåmøte om håndtering av antimikrobiell resistens: Infeksjoner bryr seg ikke om landegrenser

Torsdag 26. september

— Årets høynivåmøte i FNs generalforsamling om antimikrobiell resistens blir en viktig anledning til å sikre konkrete forpliktelser for denne presserende globale trusselen. WHOs generaldirektør, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus

Antimikrobiell resistens (AMR) er en av de største truslene mot global helse, matvaresikkerhet og utvikling i dag. Hvert år dør millioner av mennesker som følge av infeksjoner som ikke lenger kan behandles med vanlige antibiotika.

For å bekjempe denne globale helsetrusselen kreves et omfattende samarbeid mellom land, sektorer og samfunn for å styrke tiltak og tilpasse nasjonale og internasjonale strategier. FNs generalsekretær António Guterres har gjentatte ganger understreket viktigheten av en felles tilnærming for å håndtere AMR, som en del av FNs bærekraftsmål.

I 2016 vedtok FNs medlemsland en politisk erklæring om antimikrobiell resistens som oppfordret til en koordinert global respons. For å følge opp denne forpliktelsen har FNs generalforsamling i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) kalt inn til et høynivåmøte om AMR i 2024. Møtet vil samle stats- og regjeringssjefer, eksperter og berørte parter for å fornye globale forpliktelser og diskutere konkrete tiltak for å motvirke antimikrobiell resistens, inkludert styrking av nasjonale handlingsplaner og oppskalering av finansiering.

I forberedelsen av toppmøtet ble en høring holdt 15. mai 2024. Her kom representanter fra sivilsamfunnet, helsemyndigheter og andre relevante sektorer med innsikt og forslag til det kommende toppmøtet. Resultatene fra denne høringen forventes å informere diskusjonene og forpliktelsene som gjøres på møtet i september.

Hva skjer under høynivåmøtet?

• Programmet for høynivåmøtet vil starte med et åpningssegment hvor FN-ledere, inkludert FNs generalsekretær, UNGA-presidenten, WHO-sjefen og ledere fra relevante internasjonale organisasjoner, vil presentere sine synspunkter på den globale trusselen fra AMR og behovet for umiddelbar handling.
• Det vil bli avholdt diskusjoner med fokus på multisektoriell tilnærming, finansieringsstrategier for å støtte innovasjon i utvikling av nye antibiotika og behandlingsmetoder, samt å sikre rettferdig tilgang til eksisterende behandlinger på tvers av land og regioner.

Toppmøtet gir en mulighet til å vedta en ny, handlingsorientert politisk erklæring som vil sette rammen for fremtidige globale tiltak mot AMR. Denne erklæringen, utarbeidet gjennom mellomstatlige forhandlinger, vil bli lagt frem for vedtak i UNGA og gi medlemslandene et grunnlag for å styrke helsesystemer, forskningskapasitet, og internasjonalt samarbeid for å takle AMR.

Tidspunkt: 10.00–18.00 (i New York)/16.00–midnatt (norsk tid).

Lær mer:

Les mer på WHOs sider, og følg direktesendingen på UN Web TV

5. Høynivåmøte om avskaffelse av atomvåpen

Torsdag 26. september

— Den eneste måten å eliminere atomtrusselen på er å eliminere atomvåpen. La oss samarbeide for å forvise disse ødeleggelsesmidlene til historiebøkene, en gang for alle. FNs generalsekretær António Guterres

Trusselen om bruk av atomvåpen er fortsatt et ledd som brukes i sikkerhetspolitikken på tross av de katastrofale konsekvensene det å bruke dem får for menneskeheten. I dag finnes det fortsatt rundt 12,512 atomvåpen samtidig som at det er mange mørketall. Flere av landene som sitter på disse våpnene, har videre planer for modernisering. Det å avskaffe alle atomvåpen har vært på FNs agenda siden 1946.

Torsdagens høynivåmøte, et årlig møte som holdes under UNGA, holdes for å markere og fremme Den internasjonale dagen for total avskaffelse av atomvåpen. Ved å samle ledere fra hele verden til et møte viser FN at nedrustning fortsatt er en høy prioritet og inviterer til videre diskusjon rundt temaet.

Den internasjonale dagen for total avskaffelse av atomvåpen markeres 26. september. Dagen er forankret i FNs Generalforsamlings resolusjon 68/32 fra 2013, som understreker behovet for å øke global oppmerksomhet rundt de katastrofale humanitære og miljømessige konsekvensene av atomvåpen. Resolusjonen oppfordrer til internasjonale tiltak for å nå målet om en verden fri for atomvåpen, og dagen styrker FNs langvarige engasjement for atomnedrustning og global sikkerhet.

Ved å holde et høynivåmøte som belyser den internasjonale dagen får verdenssamfunnet en anledning til å bekrefte sitt engasjement for nedrustning samt stemple dette som sin prioritet. FN er det rette stedet for å ta opp en av menneskehetens største utfordringer; å oppnå fred og sikkerhet i en verden uten atomvåpen. FN får også en spesiell posisjon i diskusjonen av dette temaet på grunn av FNs medlemmer og organisasjonens lange erfaring i håndteringen av spørsmål relatert til atomvåpen.

Hva skjer under høynivåmøtet?

• Medlemsland, FN-organisasjoner og andre viktige aktører som sivilsamfunn vil holde innlegg om sine syn på nedrustning.

Tidspunkt: 10.00–18.00 (i New York)/16.00–midnatt (norsk tid).

Lær mer:

Les mer på FNs sider, og se direktesendingen på UN Web TV

Du kan finne ut mer om Den internasjonale dagen for eliminering av atomvåpen på FN-sambandets sider her og på FNs sider her