Av Iselin Danbolt
Publisert: 02. februar 2026
Gjennom innlegg, øvelser, slampoesi og et ferskt natur- og klimarollespill fikk elevene utforske både alvoret i naturkrisen og mulighetene for handling – lokalt, nasjonalt og globalt.
Fra krise til håp
Dagen ble ledet av rådgiver i FN-sambandet, Madeleine Hesstvedt Solstad, som også åpnet workshopen.
— Vi forventer ikke at dere kan alt, eller mener det samme, sa Hesstvedt Solstad. Det viktigste i dag er å være nysgjerrig og delta, for dette er ikke en dag hvor dere bare skal sitte og høre på voksne som snakker. Dere kommer til å være kommer til å være aktive, diskutere, ta valg og teste ut perspektiver – særlig i rollespillet senere i dag, la hun til innledningsvis.
I åpningsinnlegget løftet skole- og utviklingssjef Stian Olsen fram hvorfor unge stemmer er avgjørende i møte med natur- og klimakrisen.
— Vi hører mye om klimakrisen, sa Olsen. Det er rapporter, nyhetssaker og store overskrifter. Men naturkrisen snakker vi ofte mindre om. Likevel henger disse to krisene tett sammen. Kanskje er det fordi vi bruker naturen hver dag, til mat, energi, fritid og utbygging, at vi ikke alltid legger merke til hvor sårbar den faktisk er. Men én ting er sikkert, vi trenger naturen, og naturen trenger oss, understreket han.
Forskjellige perspektiver, felles løsninger
Elevene fikk blant annet delta i en perspektiviseringsøvelse om naturkrisen, der alle måtte tenke på hvordan de ser på naturkrisen og hvordan vi alle kan bidra.
— Denne øvelsen var veldig interessant, sa en elev. Jeg måtte tenke på hva jeg mener er verdens største utfordringer og hvordan jeg kan bidra, la han til.
«Prikken over i-en» kom fra poet og aktivist Ida Helene Benoisen, som bidro med slampoesi om håp, engasjement og det å faktisk gjøre noe, også når utfordringene føles store.
Benoinsen har spilt en viktig rolle i aksjonen mot vindturbinene på Fosen og er en sentral stemme blant samiske aktivister. Hun er særlig opptatt av naturen, handlekraft og kampen mot arealinngrep.
— Ta mitt land, ta alt jeg er, fortell meg at jeg ikke hører til her, og at jeg ikke eier landet jeg trår på. Men landet eier meg, landet er meg, og river du meg vekk, kutter du hver åre som pumper blod til vårt delte hjerte, delte hun fra sitt dikt «Mun hállidan ruoktot», eller «Jeg vil hjem».
Samarbeid for naturen
En stor del av dagen var viet til et ferskt rollespill om natur- og klimakrisen, utviklet av FN-sambandet. Rollespillet ble testet med svært gode resultater i fjor på Tastaveden ungdomsskole i Stavanger.
Dette rollespillet gir elevene innsikt i hvordan internasjonale forhandlinger i FN-systemet fungerer, og lar dem utforske konflikter, maktforhold og samarbeidsprosesser mellom land i møte med globale natur- og klimautfordringer.
Workshopen fungerte som en storslått elevlansering av rollespillet, med engasjerte deltakere, der elevene ble delt inn i 14 forskjellige landdelegasjoner og måtte holde åpningsinnlegg, kjøre debatt, samt utarbeide, fremforhandle og stemme på en rekke resolusjonen om veien videre.
Dagen ble avsluttet med en felles oppsummering og refleksjon rundt hva som skal til for å snu utviklingen og skape løsninger på naturkrisen.
— Naturkrisen kan føles overveldende, men ungdom sitter på både engasjementet og ideene som trengs for å skape endring, sa Jonas Iversen, seniorrådgiver i FN-sambandet. Dette gir meg grunner til håp, la han til.
Workshopen «Fra krise til håp – ut av naturkrisen!» ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.