Norge og naturkrisen

Livet vårt har blitt mer behagelig, og Norge har blitt et rikere land. Men dette har hatt en høy pris for naturen. Siden naturen har begrenset med arealer og ressurser har vi nå en naturkrise.

Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) bruker vi som mennesker ressurser tilsvarende 1,6 jordkloder. Norge, med sitt høye forbruk, ligger på hele 3,6 jordkloder. Og folk er enige: 77 prosent av befolkningen mener at stortinget og regjeringen bør ta større ansvar for å hindre bit for bit-nedbyggingen av natur, ifølge Verdens naturfond (WWF).

Det anslås også at Norge må redusere sitt økologiske fotavtrykk med to tredjedeler innen 2030 for å bidra rettferdig til en global halvering av naturskadelig forbruk.

Dette innebærer blant annet:

• 71 % reduksjon i klimagassutslipp
• 76 % reduksjon i materiell ressursbruk.

• Les mer om verdens land og vårt økologiske fotavtrykk.

Vi trenger naturen og naturen trenger oss. På grunn av naturen har vi tilgang til mat, rent vann og luft, materialer som vi kan bruke – og ikke minst – opplevelser. For å komme i mål må vi derfor ta kloke politiske valg, revurdere vårt forbruk og vårt syn og hvordan våre livsvalg påvirker naturen.

Denne artikkelen ser nærmere på hva naturkrisen i Norge handler om, hvilke arter og naturtyper som er mest truet, årsaker og løsninger for å snu naturtapet – og hva FN og Norge gjør for å stanse det.

Naturmangfold i Norge

Norge er kjent for vakker og urørt natur. Fra fjellrev og villrein i høyfjellet til insekter, lav og torvmose i skog og myr – naturen i Norge rommer et enormt mangfold av liv.

Hver art spiller sin rolle i økosystemet, og når natur forsvinner, mister vi langt mer enn bare vakre landskap. Naturkrisen i dette landet handler i stor grad om at dyre- og planteartenes leveområder (habitater) blir ødelagt.

I naturen i Norge finner man anslagsvis 72 000 plante- og dyrearter. Av disse er rundt 25 000 arter fortsatt ukjente.

• 73 % av de kjente artene lever på land

• 19 % bor i saltvann

• 9 % lever i ferskvann.

Norge har også et spesielt ansvar for de 976 artene som er unike eller sjeldne i global sammenheng.

Kilde: Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trua natur

De fleste artene, også de som vi ikke har oppdaget enda, er insekter, men vi har også mange artsrike sopper, karplanter og lav.

I Norge har man i dag 6 til 10 prosent av verdens mose- og lavarter, og hele 55 av 58 europeiske torvmosearter. 14 prosent av verdens humlearter finnes også her i landet.

Naturkrisen på land og i vann

Naturen i Norge er under sterkt press. Til tross for at vi har store naturområder og lav befolkningstetthet sammenlignet med mange andre land, er tapet av naturmangfold betydelig.

Arter i fare

Rødlista er et verktøy for å vurdere hvilke arter som står i fare for å dø ut her i landet. Dette er ikke en «verneliste», men en oversikt over arters tilstand i Norge som gir et faglig grunnlag for å ta bedre vare på artene og leveområdene deres. Denne listen hjelper myndigheter, forvaltning og lokalsamfunn med å prioritere naturvern og bærekraftig bruk av naturen.

Hvis én art eller naturtype (som er ensartede typer av naturområder, også kalt for habitat, som en skog, for eksempel) er sett på som «truet» betyr det at det er fare for at de vil dø ut og forsvinne, ifølge Miljødirektoratet.

Ifølge Norsk rødliste for arter 2021:

• 23 405 arter ble vurdert
• 4 957 arter (21 %) er rødlistet. Det vil si at de kan være alt fra «nær truet» til allerede utdødd
• 2 752 arter (11,8 %) er truet og det er sannsynlig at de vil dø ut fra Norge hvis man ikke tar grep
• 72 % av de truede artene har en pågående bestandsnedgang, de fleste av disse en nedgang på over 30 %
• 18 448 arter (78,8 %) er sett på som «livskraftige», og står derfor ikke på Rødlista.

Ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) er hele 74 (eller 29 %), naturtyper, som skog, fjell, våtmark, hav og ferskvann, også truet her i landet.

Årsaker

Det finnes flere årsaker til at vi har en naturkrise her i Norge. Men de fleste handler om hvordan vi bruker land- og havarealene våre og hvilke prioriteringer vi gjør i møte med økonomisk vekst og utvikling.

Og naturkrisen ser ikke lik ut på land, i ferskvann og i havet. Mens tap og fragmentering av leveområder generelt er de største truslene mot livet på land og i ferskvann, så er overhøsting den største trusselen for liv i havet.

FNs naturpanel slår fast at det er fem direkte årsaker til at naturmangfoldet er truet – alle fem skyldes menneskelig aktivitet:

1. Arealendringer og nedbygging av natur

Arealendringer er sett på som den største trusselen mot naturmangfold i Norge. Dette betyr at natur ødelegges eller endres gjennom utbygging av boliger, hytter, veier, vindkraftverk, industri eller jordbruk.

Ifølge Miljødirektoratet har andelen villmarkspreget natur – der dyr og planter trives best – i Norge blitt redusert fra omtrent 50 prosent ved starten av 1900-tallet til rundt 11 prosent i dag. ​ De siste 35 årene har inngrepsfri natur, det vil si natur som er minst en kilometer fra veier, jernbane, jernbane, steinbrudd og energiutbygging, blitt redusert med 10 240 kvadratkilometer, som tilsvarer litt over 1,4 millioner fotballbaner.

Ifølge Artsdatabanken er hele 89 prosent av de truede artene og over 80 prosent av de truede naturtypene som myr, slåttemark og våtmark, blitt redusert kraftig på grunn av oppdyrking og utbygging. Også strandsoner og kystområder er sterkt påvirket.

Naturen forsvinner ofte i små biter – en hytte her, en vei der – men samlet gir dette store konsekvenser for arter og økosystemer. Det betyr at vi må gjenbruke, fortette og transformere allerede utbygde arealer istedenfor å bygge ned nye natur-, jord- og skogbruksarealer. «Arealnøytralitet» bør være målet, mener naturviterne. Kilder: Miljødirektoratet, Unngå negative virkninger for miljøet og Arealforvaltning viktig for å løse natur- og klimakrisen

• Les mer om arealendringer her

2. Rovdrift og overforbruk

Norsk natur påvirkes også av overhøsting og overforbruk. Eksempler inkluderer overfiske, slitasje på sårbare fjellområder og nedbygging av kulturlandskap som tidligere ble holdt i hevd.

Økt ferdsel i sårbare områder, som villreinfjell, fører til forstyrrelser for truede arter. En voksende hytteindustri og motorisert ferdsel i naturen legger ytterligere press på dyrelivet.

• Les mer om rovdrift her 

3. Klimaendringer og tap av leveområder

Klimaendringer forsterker naturkrisen. Endringer i temperatur og nedbørsmønstre påvirker både leveområder, sesonger og balansen i økosystemene. Arter som er tilpasset et kaldt klima, som fjellrev og snøugle, får mindre plass å leve på, mens fremmede arter brer seg. I fjellet og Arktis ser vi allerede klare tegn på at naturen endrer seg raskt – raskere enn det mange arter klarer å tilpasse seg.

• Les mer om klimaendringer her

4. Forurensning

Forurensning er en viktig trussel mot naturen i Norge. Når vi bruker gjødsel i landbruket eller slipper ut stoffer fra industri og trafikk, havner det ofte i elver, innsjøer og fjorder. Dette kan føre til overgjødsling, som skaper ubalanse i naturen og gjør det vanskelig for enkelte arter å overleve.

I tillegg finnes det miljøgifter i naturen, som plast og tungmetaller. Disse kan skade dyr og planter – og spre seg oppover i næringskjeden, helt til rovfugler og pattedyr. Luftforurensning, for eksempel fra biler og vedfyring, kan også skade planter, mose og trær. Alt dette gjør naturen mer sårbar og kan svekke dens evne til å tåle klimaendringer.

• Les mer om forurensning her

5. Innføring av fremmede arter

Fremmede arter som spres gjennom handel, transport eller hagebruk, utgjør en alvorlig trussel mot norsk natur. Arter som kongekrabbe, mårhund og lupiner utkonkurrerer eller forstyrrer naturlige økosystemer.

Den nyeste rapporten fra FNs naturpanel fra 2023 slår fast at antall fremmede arter har økt drastisk globalt – og også i Norge er dette et økende problem.

Artsdatabanken har sett nærmere på risikoen til 2 342 fremmede arter, og 441 av disse utgjør en høy eller svært høy risiko. Slike arter fortrenger lokale arter, endrer næringskjeder og kan i verste fall føre til utryddelse. Kilder: Artsdatabanken 2020, Naturindeks for Norge og Miljødirektoratet 2023, Tilstand og utvikling for naturmangfold i Norge

• Les mer om fremmede arter her

Til tross for mange gode mål og intensjoner, viser rapporter fra Riksrevisjonen og Miljødirektoratet at gjennomføringen av norsk naturpolitikk fortsatt er for svak. Verneområder utgjør bare rundt 17 prosent av fastlandet, og i mange tilfeller er inngrep også der naturen er vernet tillatt. Noen forskere hevder at bra nok konsekvensutredninger mangler i arealplanleggingen, og natur taper ofte i møte med andre hensyn – som næringsutvikling eller samferdsel. Summen av alle små inngrep fører til en gradvis, men omfattende, nedbygging av norsk natur.

Dilemmaer og konflikter

Klimakrisen og naturkrisen påvirker hverandre, og ofte er et tiltak for å løse den ene krisen også et tiltak for den andre. Samtidig har vi også en forurensingskrise. Bruk av fossile energikilder er hovedårsaken til både klimaendringer og forurensning. Økosystemenes evne til å ta opp og nøytralisere effekten av klimagasser holdes tilbake av klimaendringer, og kan ødelegges ved nedbygging av natur.

Men, på grunn av beliggenhet og landets sterke økonomi er Norge i en bedre posisjon, og mindre sårbart for klimaendringer og naturødeleggelse, sammenlignet med de fleste andre land på kloden.

Kilde: Ernst Kristian Rødland, Tidsskriftet for Den norske legeforening 2023, En trippel global krise

Men selv om klima- og naturkrisen henger sammen, er det ikke alltid lett å finne tiltak som er gode for begge. Og noen ganger er det konflikt mellom dem.

For eksempel kan planting av trær ødelegge et lokalt økosystem, selv om flere trær er et bra klimatiltak. Et annet eksempel er vindmøller. De skaper utslippsfri energi (som ikke påvirker klimaet), men kan samtidig skade fugle- og dyrelivet lokalt (noe som er dårlig for naturmangfoldet).

Hva gjør FN?

FN jobber for å stanse naturkrisen ved å samle verden i en felles møteplass på forskjellige måter – fra kunnskap og forskning, til internasjonale avtaler og støtte til land og samfunn:

1. Kunnskap og forskning

FNs naturpanel ser nærmere på og bygger kunnskapen vi trenger om blant annet naturmangfold, naturtilstanden og jordens økosystemer. På grunn av dette viktige arbeidet får politikere og beslutningstakere oppdatert og forskningsbasert kunnskap om hva som truer naturen – og hva vi kan gjøre med det. Norge støtter panelets arbeid økonomisk, og har satt opp en støtteenhet for panelets sekretariat, som ligger i Miljødirektoratets avdeling i Trondheim. Denne enheten har som mål å sikre kunnskap og kompetanse om naturmangfold i en del land i det globale sør, slik at disse får bidratt i panelets arbeid. Over 30 eksperter fra norske kunnskapsinstitusjoner har bidratt til arbeidet til naturpanelet.

FNs miljøprogram (UNEP) arbeider med vitenskapsbaserte løsninger for å stanse og snu tapet av natur og gjenopprette økosystemene. Norge var med på å opprette UNEP i 1972, og har vært medlem siden starten. Siden den tid har Norge jobbet nært med UNEP på miljølovgivning, normsetting, programmer og kampanjer, også rundt naturmangfold.

• Lær mer om FNs miljøprogram her: FNs miljøprogram (UNEP)

2. Globale mål og avtaler

Det viktigste globale samarbeidet for å bekjempe tap av naturmangfold er FNs konvensjon for biologisk mangfold. Konvensjonen ble undertegnet av 150 statsledere i Rio de Janeiro i 1992, og omfatter vern og bærekraftig bruk av alt naturmangfold. Denne ble ratifisert av Norge i juli 1993.

• Lær mer om FN-konvensjonen her: Konvensjon om biologisk mangfold

Gjennom FN kom en forpliktende naturavtale på plass i 2022 under naturtoppmøtet COP15 (det 15. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs konvensjon om biologisk mangfold). Norge bidro til at man klarte å sette på plass denne sterke global avtalen.

• Lær mer om naturavtalen her: FNs naturavtale

En tilsvarende viktig avtale om havet kom på plass i 2023, som kalles for FNs havavtale.

— Mesteparten av kloden er hav, og her finner vi store deler av klodens biologiske mangfold, sa daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Endelig har verdenshavene fått sin miljøavtale, la han til i en pressemelding.

Norge spilte en viktig brobyggerrolle i arbeidet med å lande denne avtalen.

• Lær mer om havavtalen her: FNs havavtale

3. Støtte til land, særlig land i det globale sør

FNs utviklingsprogram (UNDP) hjelper land over hele verden med å ta bedre vare på naturen. De jobber for at flere skal bruke naturressurser på en bærekraftig måte, og for å beskytte truede arter og økosystemer. UNDP samarbeider med myndigheter, lokalsamfunn og urfolk for å lage gode naturplaner, styrke miljølover og sikre finansiering til vern og restaurering. De støtter også prosjekter som forener miljøvern og utvikling, også med støtte fra Norge. I 2025 fyller UNDP hele 60 år, og Norge sitter for tiden i FN-organisasjonens hovedstyre.

• Lær mer om FNs utviklingsprogram her: FNs utviklingsprogram (UNDP)

Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) jobber for å utrydde fattigdom og sult på landsbygda i det globale sør, også gjennom naturmangfoldbevaring. Dette er fordi rike økosystemer med stort naturmangfold er avgjørende for å produsere maten vår og beskytte oss mot klimaendringene. Norge var ett av landene som var med på å opprette IFAD i 1977, og er fortsatt en viktig bidragsyter og alliert. Norge er for tiden medlem av fondets hovedstyre.

• Lær mer om Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) her: Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD)

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sine prosjekter, programmer og kunnskapsprodukter hjelper land med å bruke, bevare og gjenopprette naturmangfold i landbrukets matsystemer. Dette arbeidet er en hovedprioritet for FAO, som ble opprettet i 1945. Norge var ett av landene som opprettet denne organisasjonen og ble medlem allerede 16. oktober 1945.

• Lær mer om FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) her: FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Norge er også en viktig bidragsyter til Det globale miljøfondet (GEF). GEF hjelper fattigere land med å oppfylle forpliktelsene i internasjonale miljøavtaler. GEF støtter for eksempel Konvensjonen om biologisk mangfold og kjemikaliekonvensjonene, i tillegg til Parisavtalen.

Hva gjør Norge?

Naturmangfoldloven fra 2009 beskriver forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer. Den omfatter alt i naturen og gjelder for alle som tar beslutninger som påvirker naturmangfoldet. Denne loven ble satt på plass for styrke gjennomføringen av Norges internasjonale miljøforpliktelser i FNs konvensjon om biologisk mangfold.

Regjeringen har også vedtatt 25 nasjonale klima- og miljømål, og tre av disse handler om naturmangfold. Disse målene skal nås innen 2030, og følges opp gjennom tiltak som vern av skog, restaurering av våtmarker og bedre arealforvaltning.

1. Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester (miljømål 1.1)

Når vi målet? Ifølge Miljødirektoratet har Norge sju «hovedøkosystemer», det vil si: hav, kyst, elver og innsjøer, våtmark, skog, kulturlandskap og åpne lavlandsområder og fjell. Tilstanden i havet og i fjellet er god. Siden 1990 har utviklingen i havet samlet sett vært stabil. I fjellet er utviklingen negativ. Og man vet ikke enda om man vil nå dette målet fordi vi ikke har utarbeidet et system for å fastsette hva som egentlig menes med «god økologisk tilstand» for våre økosystemer.

2. Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres (miljømål 1.2)

Når vi målet? Dette målet er nært koblet til internasjonale mål under Konvensjonen om biologisk mangfold. Her i landet er både tilstanden og utviklingen for truede og nesten truede arter og naturtyper ujevn og sprikende. Vurderingen er at tilstanden ikke er bra nok til å nå målet. Dette er fordi samtidig som en rekke tiltak skjer som kan dytte landet i den rette retningen til å nå målet, fortsetter negative påvirkninger.

3. Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner (miljømål 1.3)

Når vi målet? Beskyttelse av områder er kjempeviktig for å bidra til å sikre sårbare og truede arter og naturtyper, forsvare økologiske nettverk og bevare natur av nasjonal og internasjonal verdi. Men det betyr også at denne beskyttelsen må være representativt. Det er sånn man sikrer variasjonsbredden av arter, naturtyper og landskap. Mer enn 17,7 prosent av det totale landarealet i Norge er vernet, men vernet er fordelt veldig ulikt, så det er ikke sikkert at vi når dette målet. Vi har for eksempel vernet mye fjell (34 prosent), men lite skog (5,3 prosent) mot hogst. I kyst- og havområdene er bare 4,5 prosent av arealet innenfor territorialgrensen vernet. Ifølge Miljødirektoratet kan Norge nå dette målet, hvis man tar i bruk virkemidlene i den norske handlingsplanen for naturmangfold «Natur for livet» som varte fra 2016-2016.

• Lær mer om disse målene her: Miljødirektoratet, Miljøstatus 2024, Naturmangfoldmål

Ny handlingsplan skal trappe opp innsatsen

En ny handlingsplan eller naturmelding, «Bærekraftig bruk og bevaring av natur: Norsk handlingsplan for naturmangfold», landets 3. plan, ble lansert av regjeringen i september 2024 – i forkant av FNs naturtoppmøte (COP16).

Dette er en viktig del av oppfølgingen av naturavtalen, som regjeringen understreker at de stiller de seg bak i sin helhet.

Slike planer er viktige. De gir land rammeverk for å overvåke og rapportere fremdriften i arbeidet med å nå målene for naturmangfold under naturavtalen, og sikrer grunnlagsdata for å evaluere myndighetenes tiltak og suksessen til bevaringstiltak som sikrer økosystemenes helse.

Denne handlingsplanen har som mål å sikre at 30 prosent av Norges landareal bevares innen 2030, at kommunene skal lede arbeidet, at et «naturregnskap» innføres fra 2026 som skal gi oversikt over hvor mye natur vi har, hvilken tilstand den er i og hva naturgodenes bidrag er til norsk økonomi og samfunn og at Stortinget skal få oversikt over status, måloppnåelse og gjennomførte tiltak.

I den nye handlingsplanen legger regjeringen også vekt på internasjonalt samarbeid og hvor viktig det er å støtte land i det globale sør med å bevare sårbar natur.

Hva mener ekspertene?

Regjeringens nye handlingsplan for naturmangfold har fått både ros og kritikk fra fagmiljøer og miljøorganisasjoner.

Denne naturmeldingen har en omfattende problembeskrivelse, og slår fast at norsk natur sliter på mange områder. Den understreker også at hategrep trengs for å snu utviklingen.

Norge har fått ros for at planen er inkluderende, setter menneskerettighetene i sentrum, og har en helhetstenkning. Det nevnes at Klima- og miljødepartementet har hatt dialog med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Dette er første gang prosessen med å utvikle en handlingsplan tar en så inklusiv tilnærming. Når det gjelder gjennomføringen, omfatter det nasjonale målet tilgang til informasjon og til rettssystemet for lokalsamfunn og urfolk, særlig for samer, som er positivt.

Landet får også ros for sin fortsatte støtte til land i det globale sør i kampen ut av naturkrisa.

• Les mer om WWFs vurdering av Norges handlingsplan her: NBSAP tracker: Check your country's nature progress

Men er denne handlingsplanen ambisiøs nok? Flere understreker at planen ikke er tydelig nok på virkemidler, og at den mangler konkrete forpliktelser og penger som skal brukes på dette området.

Flere organisasjoner peker på at mange av tiltakene allerede har vært lovet før – og at det mangler vilje til å si nei til naturødeleggende prosjekter i praksis. Mangelen på tiltak som skal verne hav har også blitt påpekt.

— Dette er en plan for å slippe å gjøre noe. Det viser at regjeringen ikke har tenkt å bli målt på forpliktelsene Norge har skrevet under i naturavtalen. Dette er et stort svik, både mot naturen og det norske folk, sier Karoline Andaur, WWFs leder i en pressemelding.

— Naturmeldinga skulle være en historisk satsning på natur, men regjeringa leverer ikke. Nå må de folkevalgte på Stortinget ta ansvar for den langsiktige planen for hvordan stanse tapet av naturmangfold, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima i en uttalelse.

Planen skal følges opp gjennom sektorplaner, rapportering til FN, og et nytt nasjonalt system for å måle «god økologisk tilstand».

Alle land skal gi statusrapporter på gjennomføringer av nasjonale handlingsplaner og strategier opp mot FNs naturtoppmøtes 17. sesjon (COP17), som skal holdes i Jerevan, Armenia, i 2026.

Hva kan du gjøre?

Naturen gir oss alt vi trenger – fra ren luft til mat og et trygt sted å leke og leve. Når naturen forsvinner, mister også barn og unge muligheten til en trygg og sunn fremtid.

Her er 5 ting du kan gjøre for å bidra til at Norge kommer seg ut av naturkrisen:

1. Øk bevisstheten: Del kunnskap om naturens tilstand med venner og familie.

2. Reduser forbruk: Kjøp mindre, velg bærekraftige produkter og unngå unødvendig plast.

3. Støtt naturvernorganisasjoner: Bidra økonomisk eller som frivillig.

4. Engasjer deg politisk: Stem på partier som prioriterer miljø og naturvern.

5. Opplev naturen: Bruk tid ute for å forstå og verdsette dens verdi.

Lær mer

Temaside om naturmangfold og naturkrisen

FNs naturavtale

FNs havavtale

FNs naturpanel

FNs klimapanel

FNs konvensjon om biologisk mangfold

FNs miljøprogram (UNEP)

FNs utviklingsprogram (UNDP)

Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD)

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

FNs bærekraftsmål

Undervisningsopplegg: Bruke eller verne?

Undervisningsopplegg: Naturmangfold og bruk av naturressurser – et dilemma?

Undervisningsopplegg: Uteskole – På jakt etter naturgoder