Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 29. januar 2026
Kort fortalt
- 2026 er FNs internasjonale år for kvinnelige bønder
- Året er utpekt av FNs generalforsamling og ledes av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)
- Målet er å styrke likestilling og kvinners rettigheter i landbruk og matsystemer
- Kvinner står for en stor del av verdens matproduksjon, men har dårligere tilgang til ressurser
- Likestilling i landbruket er avgjørende for matsikkerhet og bærekraftig utvikling.
Kvinnelige bønder er sentrale i hele verdikjeden for mat: fra produksjon og foredling til distribusjon og handel. I 2021 jobbet rundt 40 prosent av alle yrkesaktive kvinner i verden i maktsystemene, omtrent like mange som menn. Likevel møter kvinner i landbruket fortsatt store strukturelle hindringer.
Mindre ressurser – større sårbarhet
Kvinners arbeid i landbruket er ofte mer usikkert og dårligere betalt enn menns. Mange har begrenset tilgang til jord, finansiering, teknologi, utdanning og beslutningsprosesser. De rammes også hardere av klimaendringer.
Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er produktiviteten på kvinners jordbruksarealer i snitt 24 prosent lavere enn menns, hovedsakelig fordi de har dårligere tilgang til ressurser. Kvinner i matsystemene tjener i gjennomsnitt 78 cent for hver dollar menn tjener, og ekstrem varme og klimaendringer reduserer kvinners avlinger og inntekter mer enn menns.
Store gevinster ved likestilling
FAO anslår at dersom forskjellene mellom kvinner og menn i landbruket reduseres, kan global BNP øke med 1 billion dollar, og 45 millioner mennesker kan løftes ut av matmangel. Å styrke kvinnelige bønder handler derfor ikke bare om rettferdighet, men også om matsikkerhet, utvikling og økonomisk vekst.
— Kostnaden ved å ikke handle er enorm, sa FAOs sjeføkonom Máximo Torero da året ble lansert i Roma i desember i fjor.
Mer enn symbolikk
Det internasjonale året for kvinnelige bønder koordineres av FAO, sammen med Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) og Verdens matvareprogram (WFP). Gjennom 2026 skal året bidra til konkrete tiltak: politiske reformer, investeringer, partnerskap og kunnskapsdeling – lokalt, nasjonalt og globalt.
— Målet er enkelt: å gjøre forpliktelser om til handling, og handling til målbare resultater, sa FAOs nestleder Beth Bechdol.
Året skal også synliggjøre mangfoldet blant kvinnelige bønder – fra småskalaprodusenter og fiskere til urfolkskvinner, kvinner på flukt og i landbruksforskning.
Når FN i 2026 løfter kvinnelige bønder, er budskapet tydelig ikke bare i år, men fremover: Likestilling i landbruket er avgjørende for å nå bærekraftsmålene og sikre mat for framtiden.
Beitemarker og gjetere også i søkelyset
FN har erklært 2026 som et annet viktig år for jordbruk: Det internasjonale året for beitemarker og gjetere.
Beitemarker dekker omtrent halvparten av verdens landareal og er hjem for en unik biologisk mangfoldighet og gjetersamfunn som er avhengige av dem for sitt levebrød.
Gjetere oppdretter dyr, bidrar til matsikkerhet og har en mangfoldig kulturarv og lokal og urfolkskunnskap, som bidrar til å bevare økosystemer over hele verden.
Lær mer
Om Det internasjonale året for kvinnelige bønder og bli med på markeringen
Om Det internasjonale året for beitemarker og gjetere