Internasjonal dag for kvinnelige dommere

Dagen ble markert for første gang i 2022. I 2023 var temaet for dagen «Women in Justice, Women for Justice» – eller kvinner i rettssystemet, kvinner for rettferdighet.

Representasjonen av kvinner i rettsvesenet er viktig. 40 prosent av verdens dommere var kvinner i 2017, som er 35 prosent flere enn i 2008. I de fleste landene i Europa finnes det flere kvinnelige dommere eller sorenskrivere enn menn. Kvinner representerer imidlertid 41 prosent av dommerne i nasjonale høyesterett og bare 25 prosent av domstolpresidentene.

Ved å markere dagen bekrefter vi vår forpliktelse til å utvikle og iverksette hensiktsmessige og effektive nasjonale strategier og planer for å fremme kvinner i rettssystemer og rettsinstitusjoner på alle nivåer, særlig i lederskap.

For å oppnå rettferdighet trenger vi flere kvinner i rettssystemet

Til tross for kvinners økte engasjement i det offentlige liv, er de fortsatt betydelig underrepresentert i beslutningstakende stillinger. Relativt få kvinner har vært, eller er en del av, rettsvesenet, særlig i lederstillinger i rettsvesenet.

Kvinners representasjon i rettsvesenet er nøkkelen til å sikre at domstolene representerer sine innbyggere, tar opp deres bekymringer og avsier gode dommer. Kvinnelige dommere styrker legitimiteten til domstolene, og sender et kraftig signal om at de er åpne og tilgjengelige for de som søker rettferdighet.

Kvinnelige dommeres inntreden i rom som de historisk sett har vært ekskludert fra har vært et positivt skritt i retning av at rettsvesenet blir oppfattet som mer transparente, inkluderende og representative for menneskene hvis liv de påvirker.

Antall kvinner og jenter som kommer i kontakt med strafferettssystemet, som ofre, vitner og fanger, har økt de siste 20 årene. Det er derfor fortsatt behov for å trappe opp innsatsen for å støtte kvinner til å få tilgang til rettferdighet og sikre at strafferettslige institusjoner fullt ut svarer til deres behov.

Ved å investere i kvinners fremgang og kvinnelige ledere i rettsvesenet, kan vi bidra til å sikre at rettferdighet blir bedre tjent, og at kvinner og alle medlemmer av våre samfunn blir møtt med rettferdighet og likhet for loven, til beste for alle.

Kvinnelige dommere og oppnåelse av likestilling

Kvinnelige dommere lever livene sine som kvinner, med de sosiale og kulturelle konsekvensene kvinner møter, og bringer disse levde erfaringene til sine rettslige handlinger.

Mangfold og inkludering beriker alle institusjoner og bidrar til større ansvarlighet. Kvinnelige dommere retter søkelyset mot forskjellige perspektiver og erfaringer, og styrker rettssystemene. Kvinner i lederroller bidrar til å forstyrre nettverk av samhandling, og slår et slag mot korrupsjon. Kvinners representasjon i rettshåndhevelse og rettsinstitusjoner har vært knyttet til mer effektive, offersentrerte reaksjoner på kriminalitet.

Når kvinner inkluderes i rettsvesenet sikrer man kvinnelig perspektiv i rettsprosesser, og kvinnelige dommere styrker legitimiteten til domstolene ved å vise at de er åpne og tilgjengelige for de som søker rettferdighet.

Foruten å sikre at rettssystemet utvikles i takt med samfunnet, gir det også inspirasjon og motivasjon til yngre generasjoner av kvinner, som ser at det er rom og mulighet for å lykkes for dem i rettsvesenet.

Strenge og lukkede rekrutteringsprosesser, kjønnsstereotypier, begrensede arbeidsmuligheter og motvilje er hovedfaktorene for at det er færre kvinnelige dommere. Dermed er det viktig å aktivt jobbe for mer likestilling i hele samfunnet.

Den internasjonale domstolen har gjennom årene bestått av 111 forskjellige dommere. Bare fire av disse har vært kvinner. Bare fire av disse har vært kvinner. Av alle de 15 dommerne – som sitter i ni-års perioder, er det fortsatt kun fire kvinner, inkludert rettens president, Joan E. Donoghue. Domstolen har høstet kritikk for å ikke etterleve forpliktelsen til likestilling.

Kvinnelige dommere og bærekraftsmålene

Likestilling og myndiggjøring av alle kvinner og jenter er et gjennomgående tema i bærekraftsmålene og derfor essensielt for å oppnå fremgang mot alle målene.

Bærekraftsmål 5 sikter på å oppnå full likestilling mellom kjønnene, og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet. Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Det er fremdeles langt flere menn enn kvinner i maktposisjoner, og diskriminerende lover og sosiale normer fører til at kvinner får dårligere økonomi og færre muligheter til å bestemme over egne liv.

Bærekraftsmål 16 sikter på å fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Dette innebærer å fremme kvinners stilling i rettssystemer og andre institusjoner.

Historie

FNs generalforsamling erklærte i en resolusjon A/Res/75/274 den 29. april 2021 at skal Internasjonal dag for kvinnelige dommere skal markeres hvert år den 10. mars.

Vedtaket understreket kvinners aktive deltakelse på lik linje med menn i beslutningstaking på alle nivåer som en grunnleggende sak for å oppnå likestilling, bærekraftig utvikling, fred og demokrati.

Resolusjonen ble utarbeidet av staten Qatar, og viser et positivt skifte i regioner hvor kvinner historisk ikke har vært likestilt. Tre land i den arabiske regionen forbyr kvinner fra å være dommere, mens i tre andre er mindre enn én prosent av rettsvesenet kvinner (Kilde: UN Women)

Hvert år på denne datoen kan det internasjonale samfunnet nå samles for å feire fremgangen som er gjort og øke bevisstheten om utfordringene som ligger forut.

Lær mer

Tema: kvinner og likestilling

Internasjonal dag for sosial rettferdighet