Internasjonal dag til minne om folkemordet i Srebrenica

Folkemordet i Srebrenica

Krigen som fulgte oppløsningen av det tidligere Jugoslavia krevde mer enn 100 000 menneskeliv i Bosnia-Hercegovina mellom 1992 og 1995, hovedsakelig bosnisk muslimske, og drev mer enn to millioner mennesker på flukt. Folkemordet i Srebrenica markerer et av de mørkeste kapitlene i denne krigen.

I juli 1995 ble Srebenica – tidligere erklært som en «sikker sone» av FN – offer for en bosnisk-serbisk offensiv. Under offensiven ble over 8000 bosnjakiske (bosniske muslimske) gutter og menn brutalt myrdet. I tillegg iverksatte de bosnisk-serbiske styrkene en etnisk rensing av området, der over 20 000 mennesker ble fordrevet.

Dette var den største massakren i Europa siden Holocaust.

Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia har slått fast at massakren på bosniske muslimer i Srebrenica var folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Til dags dato har bare noen få hendelser blitt definert (av rettslige organer) som folkemord.

• Les mer om folkemord her

Til minne om ofrene

Folkemordet i Srebrenica satte dype følelsesmessige spor hos de overlevende, ofrenes familier og det bosniske og hercegovinske samfunnet generelt, og skapte varige hindringer for forsoning blant landets ulike etniske grupper.

I 2025 er det 30 år siden folkemordet, der minst 8372 menneskeliv gikk tapt, tusenvis ble fordrevet og familier og lokalsamfunn ble ødelagt.

Se filmen «Remembering Genocide: The Mothers of Srebrenica» av UN Story:

Anerkjent av FN

Srebrenica-massakren er blitt betegnet som det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie. Likevel finnes det flere som benekter at massakren skjedde.

FNs spesialrådgiver for forebygging av folkemord, Alice Wairimu Nderitu, har uttrykt bekymring over de stadige tilfellene av revisjonisme når det gjelder ugjerningene som ble begått under konflikten i 1992-1995, inkludert den vedvarende fornektelsen av folkemordet i Srebrenica og glorifiseringen av dømte krigsforbrytere.

Opprettelsen av en minnedag er en tydelig beskjed om at FN anerkjenner Srebrenica-massakren som et folkemord, og tar avstand fra enhver fornektelse.

Se filmen «Srebrenica Genocide: No Room For Denial» av International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY):

Resolusjonen hvor dagen ble vedtatt

I mai 2024 utpekte FNs generalforsamling 11. juli til den internasjonale dagen til minne om folkemordet i Srebrenica, gjennom resolusjon A/RES/78/282.

Resolusjonen fordømmer enhver fornektelse av folkemordet, og oppfordrer medlemslandene til å bevare etablerte fakta – inkludert gjennom utdanning – for å forhindre fornektelse og forvrengning, og forhindre enhver forekomst av folkemord i fremtiden.

Videre understreker resolusjonen viktigheten av å fullføre prosessen med å finne og identifisere de gjenværende ofrene for folkemordet, og gi dem verdige begravelser, samt fortsette å rettsforfølge de gjerningsmennene som enda ikke er tiltalt.

Forsamlingen ba også FNs generalsekretær om å etablere et oppsøkende program om folkemordet i Srebrenica, som forberedelse til 30-årsmarkeringen.

Lær mer

FNs egne sider om dagen (Engelsk)

Temaside om folkemord (fn.no)

Folkemordkonvensjonen (fn.no)

Om Srebrenica-massakren (Store norske leksikon)

Internasjonal dag til minne om ofrene for folkemord, og til forhindring av folkemord (fn.no)