Fattigdom

Hva er fattigdom?

Fattigdom handler om mer enn å ha for lite penger. Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve verdige liv. Det er flest kvinner blant de fattigste i verden.

For å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom brukes begrepene absolutt eller ekstrem fattigdom og relativ fattigdom.

Ekstrem fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus.

Ekstrem fattigdom omfatter de menneskene i verden som lever på mindre enn 1,90 dollar om dagen. FN har regnet at 8,2% av verdens befolkning levde under denne grensen i 2019. Dette er en stor forbedring, og en dramatisk nedgang fra 1999 da 36% av verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom. Dette tallet steg til 9,2% i 2019-2020 (SDG Progress Report 2022).

Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Hvis du er fattigere enn de fleste andre i landet ditt, opplever du relativ fattigdom.

Fattigdomsgrenser i utviklede land er fastsatt utfra den inntekten som er «vanligst». Det finnes ulike måter å beregne dette på. EU har satt sin grense til å være mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekt er inntekten midt på skalaen av alle inntekter i et land. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) setter grensen for relativ fattigdom ved mindre enn 50 prosent av medianinntekten.

FNs bærekraftsmål skal utrydde all ekstrem fattigdom og halvere relativ fattigdom i hele verden innen 2030. FNs bærekraftsmål nummer 1: Utrydde fattigdom

Fattigdom for land

Det finnes mange måter å måle fattigdom for land på. Den vanligste måten å måle hvor rikt eller fattig et land er, er å se på bruttonasjonalinntekt (BNI). Definisjonen på BNI er et lands samlede inntekter; det betyr summen av bruttonasjonalproduktet (BNP) og overføringer til og fra utlandet i form av lønn og formuesinntekt. Da får vi vite mye om den økonomiske situasjonen til et helt land, men lite om hvordan inntekten er fordelt mellom innbyggerne. Et land kan være rikt, men likevel ha mange fattige innbyggere fordi inntektene er skjevt fordelt.

Indeks for menneskelig utvikling (HDI)

En annen metode å måle fattigdom på er Indeks for menneskelig utvikling (HDI), som måler forventet levealder og utdanningsnivå i tillegg til inntekter. Det er FNs utviklingsprogram (UNDP) som har laget metoden, og hensikten er å få vite mer om kvaliteten på helsevesenet, tilgang til utdanning og levestandard blant innbyggerne. Dette er viktig å vite for å kunne bekjempe fattigdom. 

Hva er årsakene til fattigdom for land?

Det er mange og komplekse årsaker til fattigdom.

Her er eksempler på ytre årsaker til at et land er fattig.

• Naturkatastrofer
• Klimaendringer
• Manglende utenlandske investeringer
• Ufordelaktige handelsavtaler

Her er eksempler på indre årsaker til at et land er fattig.

• Dårlig styresett
• Arbeidsledighet
• Et uorganisert arbeidsliv
• Kvinneundertrykking
• Lav kompetanse
• Dårlige skoler
• Barnearbeid
• Rovdrift på naturressurser
• Manglende skattesystemer

Her er eksempler som skyldes både indre og ytre forhold.

• Krig og konflikt
• Uhåndterlig utenlandsgjeld
• Korrupsjon

Fattige land taper på verdenshandelen

Mange utviklingsland lå under europeisk styre i kolonitiden. Kolonienes rolle var først og fremst å produsere råvarer som kakao, kaffe, bomull og mineraler til Europas industri. Europeiske land brukte disse råvarene til å bygge opp sin egen industri og bli rike.

Mange fattige land eksporterer fortsatt hovedsakelig råvarer. Disse råvarene er utsatt for svingninger i priser på verdensmarkedet og gir lavere inntekt enn ferdige produkter. De rike landene kjøper ofte råvarene billig av de fattige landene, og bruker sin teknologi til å produsere ferdige produkter.

Selv om mange fattige land er rike på naturressurser, tjener de derfor lite på verdenshandelen.

Filmen under tar for seg noen av de grunnleggende årsakene til fattigdom. Laget av Hei Verden i 2015.

Kapitalflukt fratar land store skatteinntekter

Kapitalflukt er flytting av store pengesummer fra et land til et annet, ofte til såkalte skatteparadis. Dette er ikke nødvendigvis ulovlig i seg selv. Noen land har så usikre banker og finansinstitusjoner at ingen tør å investere med mindre pengene blir forvaltet i land som anses som tryggere. Mye av kapitalflukten skjer også for å unngå å skatt.

Ulovlig kapitalflukt skjer hovedsakelig som følge av hvitvasking av penger fra organisert kriminalitet, underslag av offentlige penger, for å unndra skatt, bestikkelser og korrupsjon.

Kapitalflukt er et stort problem fordi det landet pengene tas ut av, mister store offentlige inntekter. Staten får dermed mindre penger til skoler, sykehus, infrastruktur og andre viktige oppgaver.

Hvert år forsvinner over 1 200 milliarder dollar ut av fattige land på grunn av ulovlig kapitalflukt. Dette er ti ganger så mye som verdens land gir i bistand til sammen.

Fattige land er mer sårbare for naturkatastrofer

Klimaendringene fører til stadig mer ekstremvær som orkaner og tørke. Ekstremvær kan finne sted overalt på kloden, men noen områder blir hardere rammet. For eksempel opplever landene som ligger langs ekvator mer ekstremvær enn andre. Mange av de fattige landene i verden ligger nettopp her. Fattige land har få ressurser til å forebygge eller forberede seg på ekstremvær, og til å bygge seg opp igjen etter naturkatastrofer. Derfor er de svært sårbare for disse ødeleggelsene.

Dårlig styresett og korrupsjon

Hvordan et land styres er avgjørende for utvikling og fattigdomsreduksjon. Et land med godt styresett har institusjoner og ledere som tar vare på befolkningens behov. Tilsvarende har land med dårlig styresett liten evne, og i noen land også liten vilje til å sørge for velferd og sikkerhet for sine innbyggere.

Korrupsjon er et tegn på dårlig styresett og har alvorlige konsekvenser for samfunnet. Korrupsjon ødelegger for demokratiet, og skaper stor mistillit til det politiske systemet.

Krig og konflikt hindrer økonomisk vekst og utvikling

Krig og konflikt gjør det vanskelig for mennesker å livnære seg. Staten bruker ofte mer ressurser på konflikten enn på grunnleggende tjenester til befolkningen. Krig fører til at folk må flykte, og forlate jorda, jobben eller skolen sin. Alt dette hindre økonomisk utvikling.

• Les mer om flyktninger her

Ulikhet mellom fattige og rike øker

Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere og at andelen fattige har gått ned. Samtidig øker forskjellene mellom innbyggerne i både rike og fattige land.

Tidligere bodde nesten alle som var fattige i såkalte lavinntektsland. Siden 1990 har dette endret seg drastisk. På grunn av kraftig økonomisk vekst har mange tidligere lavinntektsland tatt steget opp til å bli klassifisert som mellominntektsland. Mange av disse landene har imidlertid fortsatt en høy andel innbyggere som lever i ekstrem fattigdom. Selv om landene har blitt rikere, er det fortsatt store forskjeller mellom fattige og rike blant innbyggerne.

Fattigdom og ulikhet er en kilde til sosial uro og politiske opprør. For å redusere fattigdom og skape stabile samfunn må ressursene fordeles rettferdig på landets innbyggere.

FNs bærekraftsmål nummer 10 handler om å redusere ulikheten innad i land, og mellom land for å skape et mer stabilt og bærekraftig samfunn.

Hvordan jobber FN med fattigdomsbekjempelse?

Det å bekjempe fattigdom er en av FNs hovedoppgaver. FN jobber for at internasjonale lover og regler skal legge til rette for fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter. Blant annet har FN utarbeidet 17 bærekraftsmål, der verdens land forplikter seg til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FN jobber også med konkrete prosjekter og har opprettet flere organisasjoner som jobber med fattigdomsbekjempelse og langsiktig utvikling.

Dette er de viktigste organisasjonene og deres arbeidsområder:

• FNs utviklingsprogram (UNDP) er den største av FNs fond og programmer og koordinerer FNs arbeid med utvikling. UNDPs hovedoppgave er hjelpe land med å utrydde ekstrem fattigdom og skape bærekraftig utvikling. 
• FNs barnefond (UNICEF) jobber for at alle barn får sine rettigheter oppfylt. Det innebærer at alle barn skal være mette og sunne, og at de skal gå på skolen og være trygge. UNICEF jobber både med nødhjelp og langsiktig utvikling
• FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sitt mål er at alle mennesker skal ha nok mat til å leve et sunt liv. De samler inn statistikk og utarbeider internasjonale konvensjoner og regler. FAO hjelper land med å forhindre sult gjennom å øke produktiviteten innen primærnæringer som jordbruk, skogbruk og fisk.

Undervisningsopplegg

• Oppgaver og aktiviteter knyttet til fattigdom, utvikling og FNs bærekraftsmål
• Tips til bærekraftig utvikling som tverrfaglig undervisningsopplegg