Aktuelt

Flere lever i ekstrem fattigdom

Selv om antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom økte under koronapandemien etter 20 år med fremgang, har man klart å drive fattigdomsnivået ned til der vi var før pandemien i mange land. I de landene der man trenger det mest, der de fleste fattige menneskene bor, har man ikke klart å komme seg etter pandemien. Dette melder Verdensbanken.

Ekstrem fattigdom innebærer at man ikke har nok penger til å dekke helt grunnleggende behov som mat, klær og tak over hodet. Grensen for ekstrem fattigdom er satt til mindre enn 2,15 dollar – mindre enn ca. 24 norske kroner – om dagen.

Høye matpriser er spesielt vanskelig for fattigere familier. Vanligvis bruker en person som bor i et lavinntektsland omtrent to tredjedeler av pengene sine bare på mat. Dette tallet er nærmere 25 prosent for mennesker i høyinntektsland. Og når matpriser stiger, og lønninger holder seg på samme nivå, blir enda flere presset ut i fattigdom. Samtidig har altfor mange ikke råd til sunn mat. I 2022 hadde over 2,8 milliarder mennesker ikke råd til et sunt kosthold. Denne forskjellen er mest utbredt i lavinntektsland, der 71,5 prosent av befolkningen ikke har råd til et sunt kosthold, sammenlignet med 6,3 prosent i høyinntektsland. Dette melder FN i sin 2024-rapport om matsikkerhet og ernæring i verden (SOFI).

Globalt sett har fattigdomsreduksjonen nesten stanset opp. 2020 til 2030 ligger an til å bli et «tapt» tiår på denne fronten. Hvis vi fortsetter med dagens takt, vil det ta flere tiår å utrydde ekstrem fattigdom, og mer enn et århundre å løfte folk over 6,85 dollar – eller 77 norske kroner per dag.

I 2030 kan rundt 600 millioner mennesker fortsatt leve i ekstrem fattigdom hvis dagens trender vedvarer. Uten en betydelig økning i fattigdomsreduksjonen forventes færre enn 3 av 10 land å halvere den nasjonale fattigdommen innen 2030, ifølge FNs rapport om bærekraftsmålene fra 2024.

Les mer om hva Verdensbanken vet om ekstrem fattigdom

Hva er fattigdom

Fattigdom handler om mer enn å ha for lite penger. Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve verdige liv. 

I dag er langt flere kvinner enn menn fattige. Det anslås at nesten 10 prosent av verdens kvinner og jenter er fortsatt fanget i ekstrem fattigdom – med få utveier.

Les mer om kvinner og likestilling her

For å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom brukes begrepene absolutt (eller ekstrem fattigdom) og relativ fattigdom.

Ekstrem fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus.

Ekstrem fattigdom omfatter de menneskene i verden som lever på mindre enn 2,15 dollar om dagen. FN har regnet ut at 8,5 % av verdens befolkning – eller nesten 700 millioner mennesker – levde under denne grensen i 2024.

Kilde: Poverty, Prosperity, and Planet Report: Pathways Out of the polycrisis, Verdensbanken

Det å leve et fullverdig liv avhenger av hvilke muligheter man har sammenlignet med andre. Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Hvis du er fattigere enn de fleste andre i landet ditt, opplever du relativ fattigdom.

Relativ fattigdom tar hensyn til at det å leve et fullverdig liv avhenger av hvilke muligheter man har sammenlignet med andre. Selv om man har nok ressurser til å ikke sulte eller fryse kan man være fattig hvis mangelen på ressurser gjør det umulig å delta i samfunnet på samme linje som andre. Dette kan for eksempel være mulighet til å delta på aktiviteter eller å ha tilgang til ting som ansees som normalt i samfunnet man lever i. Dette vil endre seg over tid og vil være forskjellig fra land til land. I Norge i dag er det normalt at barn kan delta på fotballtrening og at man har en pc i hjemmet, og man kan sies å være fattig hvis man ikke har råd til det. Det var ikke tilfelle i Norge for 50 år siden og er ikke tilfelle i mange fattige land i dag.

Fattigdomsgrenser i rikere land er fastsatt utfra den inntekten som er «vanligst». Det finnes ulike måter å beregne dette på. EU har satt sin grense til å være mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekt er inntekten midt på skalaen av alle inntekter i et land. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) setter grensen for relativ fattigdom ved mindre enn 50 prosent av medianinntekten.

Grensen for ekstrem fattigdom

I 1990 bestemte Verdensbanken at grensen for ekstrem fattigdom skulle tilsvare et forbruk på 1 dollar om dagen. Denne grensen er justert for prisnivå og kjøpekraft slik at det er mulig å sammenligne land. Siden 1990 har grensen blitt justert flere ganger. Nå ligger den på 2,15 dollar om dagen. 

Ettersom forskjellene i prisnivåene i verden utvikler seg, må den globale fattigdomsgrensen oppdateres med jevne mellomrom for å gjenspeile disse endringene. Dette tallet ble derfor oppdatert i september 2022 (fra 1,9 dollar).

Les mer om fattigdomsgrensen her

FNs bærekraftsmål nummer 1

FNs bærekraftsmål skal utrydde all ekstrem fattigdom og halvere relativ fattigdom i hele verden innen 2030. FNs bærekraftsmål nummer 1: Utrydde fattigdom

Fattigdom for land

Det finnes mange måter å måle fattigdom for land på. Den vanligste måten å måle hvor rikt eller fattig et land er, er å se på bruttonasjonalinntekt (BNI). Definisjonen på BNI er et lands samlede inntekter; det betyr summen av bruttonasjonalproduktet (BNP) og overføringer til og fra utlandet i form av lønn og formuesinntekt. Da får vi vite mye om den økonomiske situasjonen til et helt land, men lite om hvordan inntekten er fordelt mellom innbyggerne. Et land kan være rikt, men likevel ha mange innbyggere som lever i fattigdom fordi inntektene er skjevt fordelt.

Fattigdom handler ikke bare om å ha nok penger

Når det gjelder utvikling og velferd er det ikke bare det økonomiske som teller. Da bør man også se på om det er mulig å leve et langt og sunt liv, og om man har tilgang kunnskap og en anstendig levestandard.

FNs utviklingsprogram (UNDP) har utviklet flere andre metoder å måle fattigdom på.

Dette gjør de gjennom sin indeks for menneskelig utvikling (HDI), som måler forventet levealder og utdanningsnivå i tillegg til inntekter. Hensikten er å få vite mer om kvaliteten på helsevesenet, tilgang til utdanning og levestandard blant innbyggerne. Dette er viktig å vite for å kunne bekjempe fattigdom.

Siden 2023 har UNDP også utarbeidet en indeks for flerdimensjonal fattigdom (MPI). Denne indeksen ser på flere mangler på husholdnings- og individnivå når det gjelder helse, utdanning og levestandard, de samme tre dimensjonene som indeksen for menneskelig utvikling. MPI er et verdifullt tilskudd til inntektsbaserte fattigdomsmålinger.

Hva er årsakene til fattigdom for land?

Det er mange og komplekse årsaker til fattigdom.

Her er eksempler på ytre årsaker til at et land er fattig.

  • Naturkatastrofer og klimaendringer
  • Manglende utenlandske investeringer
  • Ufordelaktige handelsavtaler

Her er eksempler på indre årsaker til at et land er fattig.

  • Dårlig styresett
  • Arbeidsledighet
  • Et uorganisert arbeidsliv
  • Lite likestilling mellom kjønnene
  • Rovdrift på naturressurser
  • Manglende skattesystemer

Her er eksempler som skyldes både indre og ytre forhold.

  • Krig og konflikt
  • Uhåndterlig utenlandsgjeld
  • Korrupsjon

Fattige land taper på verdenshandelen

Nesten alle land i det globale sør lå under voldelig europeisk styre i kolonitiden. Kolonienes rolle var først og fremst å produsere råvarer som kakao, kaffe, bomull og mineraler til Europas industri. Europeiske land brukte disse råvarene til å bygge opp sin egen industri og bli rike.

Mange fattige land eksporterer fortsatt hovedsakelig råvarer. Disse råvarene er utsatt for svingninger i priser på verdensmarkedet og gir lavere inntekt enn ferdige produkter. De rike landene kjøper ofte råvarene billig av de fattige landene, og bruker sin teknologi til å produsere ferdige produkter.

Selv om mange fattige land er rike på naturressurser, tjener de derfor lite på verdenshandelen.

Filmen under tar for seg noen av de grunnleggende årsakene til fattigdom. Laget av Hei Verden i 2015.

Kapitalflukt fratar land store skatteinntekter

Kapitalflukt er flytting av store pengesummer fra et land til et annet, ofte til såkalte skatteparadis. Dette er ikke nødvendigvis ulovlig i seg selv. Noen land har så usikre banker og finansinstitusjoner at ingen tør å investere med mindre pengene blir forvaltet i land som anses som tryggere. Mye av kapitalflukten skjer også for å unngå å skatt.

Ulovlig kapitalflukt skjer hovedsakelig som følge av hvitvasking av penger fra organisert kriminalitet, underslag av offentlige penger, for å unndra skatt, bestikkelser og korrupsjon.

Kapitalflukt er et stort problem fordi det landet pengene tas ut av, mister store offentlige inntekter. Staten får dermed mindre penger til skoler, sykehus, infrastruktur og andre viktige oppgaver.

Hvert år forsvinner over 1 200 milliarder dollar ut av fattige land på grunn av ulovlig kapitalflukt. Dette er ti ganger så mye som verdens land gir i bistand til sammen.

Fattige land er mer sårbare for naturkatastrofer og klimaendringer

Klimaendringene fører til stadig mer ekstremvær som orkaner og tørke. Ekstremvær kan finne sted overalt på kloden, men noen områder blir hardere rammet. For eksempel opplever landene som ligger langs ekvator mer ekstremvær enn andre. Mange av de fattige landene i verden ligger nettopp her. Disse landene land har få ressurser til å forebygge eller forberede seg på ekstremvær, og til å bygge seg opp igjen etter naturkatastrofer. Derfor er de svært sårbare for disse ødeleggelsene.

Les mer om klimaendringer her

Dårlig styresett og korrupsjon

Hvordan et land styres er avgjørende for utvikling og fattigdomsreduksjon. Et land med godt styresett har institusjoner og ledere som tar vare på befolkningens behov. Tilsvarende har land med dårlig styresett liten evne, og i noen land også liten vilje til å sørge for velferd og sikkerhet for sine innbyggere.

Korrupsjon, som finnes i alle verdens land i dag, har alvorlige konsekvenser for samfunnet. Korrupsjon ødelegger for demokratiet, og skaper stor mistillit til det politiske systemet.

Krig og konflikt hindrer økonomisk vekst og utvikling

Krig og konflikt gjør det vanskelig for mennesker å livnære seg. Staten bruker ofte mer ressurser på konflikten enn på grunnleggende tjenester til befolkningen. Krig fører til at folk må flykte, og forlate hjemmene, jobben eller skolen sin. Alt dette hindrer økonomisk utvikling. De fleste på flukt fra krig og konflikt bor også i et land med mange klimarelaterte farer.

Les mer om mennesker på flukt her

Ulikhet mellom fattige og rike øker

Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere og at andelen fattige har gått ned. Samtidig øker forskjellene mellom innbyggerne i både rike og fattige land.

Tidligere bodde nesten alle som var fattige i såkalte lavinntektsland. Siden 1990 har dette endret seg drastisk. På grunn av kraftig økonomisk vekst har mange tidligere lavinntektsland tatt steget opp til å bli klassifisert som mellominntektsland. Mange av disse landene har imidlertid fortsatt en høy andel innbyggere som lever i ekstrem fattigdom. Selv om landene har blitt rikere, er det fortsatt store forskjeller mellom fattige og rike blant innbyggerne.

Fattigdom og ulikhet er en kilde til sosial uro og politiske opprør. For å redusere fattigdom og skape stabile samfunn må ressursene fordeles rettferdig på landets innbyggere.

FNs bærekraftsmål nummer 10 handler om å redusere ulikheter, innad i land og mellom land, for å skape et mer stabilt og bærekraftig samfunn.

En hjemløs
En hjemløs har sovet ved inngangen til en butikk. USA. Foto: Unsplash

Hvordan jobber FN med fattigdomsbekjempelse?

Det å bekjempe fattigdom er en av FNs hovedoppgaver. FN jobber for at internasjonale lover og regler skal legge til rette for fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter. Blant annet har FN utarbeidet 17 bærekraftsmål, der verdens land forplikter seg til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FN jobber også med konkrete prosjekter og har opprettet flere organisasjoner som jobber med fattigdomsbekjempelse og langsiktig utvikling.

Dette er de viktigste organisasjonene og deres arbeidsområder:

  • FNs utviklingsprogram (UNDP) er den største av FNs fond og programmer og koordinerer FNs arbeid med utvikling. UNDPs hovedoppgave er hjelpe land med å utrydde ekstrem fattigdom og skape bærekraftig utvikling. 
  • FNs barnefond (UNICEF) jobber for at alle barn får sine rettigheter oppfylt. Det innebærer at alle barn skal være mette og sunne, og at de skal gå på skolen og være trygge. UNICEF jobber både med nødhjelp og langsiktig utvikling
  • FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sitt mål er at alle mennesker skal ha nok mat til å leve et sunt liv. De samler inn statistikk og utarbeider internasjonale konvensjoner og regler. FAO hjelper land med å forhindre sult gjennom å øke produktiviteten innen primærnæringer som jordbruk, skogbruk og fisk.
  • Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) jobber for å sikre at arbeidere verden over har tilgang til anstendig og produktivt arbeid. Denne FN-organisasjonen jobber for å støtte land i å øke arbeidsinntektene ved å skape flere og bedre jobber og investere i utdanning, infrastruktur og grunnleggende tjenester, slik at mennesker som lever i fattigdom kan dra større nytte av og bidra til veksten, og slik at de blir mer motstandsdyktige mot økende sjokk.

Undervisningsopplegg

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Iselin Løvslett Danbolt

Seniorrådgiver kommunikasjon og prosjektkoordinator

iselin.danbolt@fn.no

+47 474 84 209