For elever 

I dette undervisningsopplegget vil du få en bedre forståelse av hva folkerett er, og hvordan krigen i Ukraina er i strid med folkeretten, selv om russiske myndigheter påstår noe annet.

Del 1: Folkeretten

Hver gruppe får utdelt et eksempel på historiske brudd på folkeretten. Les eksempelet og diskuter spørsmålene på gruppa. Hvis dere ønsker mer informasjon om folkeretten kan dere bruke denne artikkelen som kilde: Temaside om folkerett

Del 2. Krigen i Ukraina

Oppgave A: Les og diskuter

Les de tildelte kapitlene i konfliktprofilen som handler om Ukraina-krigen og reflekter over spørsmålene. Hver gruppe gjenforteller så det de har lest og diskutert for resten av klassen.

Gruppe 1

Bakgrunn: Russlands identitet som stormakt

1. Hvorfor kan nasjonal identitet og historie bli brukt som argumenter i internasjonal politikk?
2. Kan historiske bånd gi et land rett til å kontrollere et annet land i dag? Begrunn svaret.
3. Hvordan kan fortellinger om fortiden påvirke befolkningens syn på en krig?

Utløsende årsaker til krigen i 2014

1. Hvorfor ble spørsmålet om Ukrainas tilknytning til EU og NATO så konfliktfylt?
2. Hvordan kan utenlandske aktører påvirke politiske konflikter i andre land?

Gruppe 2

2014: Russland tar Krim (husk også å lese infoboksene om Krim og krigen øst i Ukraina)

1. Kan historiske bånd gi et land rett til å kontrollere et område som folkerettslig tilhører et annet land i dag? Begrunn svaret.
2. Hvorfor reagerte så mange land sterkt på Russlands annektering av Krim?
3. Hvorfor er det et viktig prinsipp i folkeretten at stater har territorial integritet, altså at deres grenser og territorier skal respekteres av andre land?
4. Kan en folkeavstemning alene rettferdiggjøre at et område skifter landstilhørighet?
5. Hvordan ville verden sett ut dersom land kunne ta territorium fra hverandre uten konsekvenser?

Gruppe 3

2022: Russlands storskala invasjon

1. Hvorfor beskrives invasjonen som et brudd på FN-pakten?
2. Hvilke konsekvenser får en krig for sivile?
3. Hvordan kan man skille mellom militære mål og sivile i en krig?
4. Hvilket ansvar har verdenssamfunnet når et land blir angrepet?
5. Hvordan har verdenssamfunnet reagert på Russlands angrep?

Gruppe 4

Russlands konflikt med USA og NATO (husk også å lese faktaboksen: "Kritikk og forsvar av NATOs utvidelser østover)

1. Hvorfor ser Russland og NATO ulikt på NATOs utvidelse?
2. Hvordan kan sikkerhet for ett land oppleves som en trussel for et annet?
3. Er det mulig å forstå et lands sikkerhetsbekymringer uten å støtte handlingene deres?
4. Hvordan kan stormaktsrivalisering påvirke mindre land?

Hvordan forklare Russlands krig mot Ukraina?

1. Hvorfor finnes det flere forklaringer på hvorfor krigen startet?
2. Hvordan kan propaganda brukes for å legitimere krig?
3. Hvorfor er det viktig å undersøke hvem som står bak informasjon om en konflikt?
4. Hvordan kan sosiale medier bidra til både opplysning og desinformasjon i krigstid?

Gruppe 5

Den humanitære situasjonen

1. Hvilke grupper rammes hardest av krig?
2. Hvordan påvirker krig barn og unge på kort og lang sikt?
3. Hvilke utfordringer møter mennesker som må flykte fra hjemmene sine?
4. Hvilket ansvar har andre land for å hjelpe flyktninger og sivile i krig?
5. Hvordan jobber FN for å hjelpe flyktninger fra krigssoner?

Gruppe 6

FNs rolle i konflikten

1. Hvorfor har FN hatt begrensede muligheter til å stanse krigen?
2. Hva er forskjellen mellom FNs sikkerhetsråd og FNs generalforsamling?
3. Hvilke muligheter finnes for å straffe de som er ansvarlige for krigsforbrytelser?
4. Hvilke styrker og svakheter ser du ved dagens FN-system?

Norges rolle i konflikten

1. Hvorfor har Norge valgt å støtte Ukraina?
2. Hvordan kan økonomiske sanksjoner påvirke et land som fører krig?
3. Hvilke dilemmaer kan oppstå når et land ønsker å hjelpe, men samtidig unngå å bli part i konflikten?

Oppgave B: Tidslinje

Lag en tidslinje over viktige hendelser og datoer i forbindelse med Ukraina-krigen. Hvilke folkerettsbrudd finner dere her? Dere får utdelt en lapp og kan selv lage tilsvarende lapper med dato og beskrivelse av en hendelse som er viktig. Reflekter over hvilke folkerettsbrudd dere finner.

Del 3. Russisk propaganda

Her er den norske oversettelsen av utdraget fra Russlands president Vladimir Putins tale:

«Folkerepublikkene i Donetsk og Lugansk [Øst-Ukraina] har bedt Russland om hjelp. Derfor har Russland, i tråd med FN-paktens artikkel 51, den russiske føderasjon og dets vennskapsavtaler med folkerepublikkene, iverksatt en militær spesialoperasjon. Målet med operasjonen er å beskytte menneskene som gjennom 8 år har vært utsatt for ydmykelser og folkemord fra regimet i Kiev. Det endelige målet er en demilitarisering og denazifisering av Ukraina, og rettslig forfølgelse av de som ansvarlige for disse forbrytelsene mot menneskeheten» 

Del 1: «Folkerepublikkene i Donetsk og Lugansk har bedt Russland om hjelp.»

Spørsmål:

1. Hvem var «folkerepublikkene» i Donetsk og Lugansk, og hvilken internasjonal status hadde de i 2022?
2. Kan områder som ikke er bredt internasjonalt anerkjent som egne stater invitere en annen stat til å bruke militær makt?
3. Hvilken betydning har det at disse områdene i Øst-Ukraina internasjonalt er anerkjent som en del Ukrainas territorium?
4. Hvilke kilder kan vi bruke for å undersøke om denne begrunnelsen er folkerettslig holdbar?

Del 2: «Derfor har Russland, i tråd med FN-paktens artikkel 51 ...»

Spørsmål:

1. Hva sier FN-paktens artikkel 51 om retten til selvforsvar?
2. Hvilke vilkår må være oppfylt for at en stat kan bruke militærmakt i selvforsvar?
3. Var Russland utsatt for et væpnet angrep fra Ukraina da invasjonen startet?
4. Hvorfor kan det være viktig for en stat å vise til folkeretten når den går til krig?

Del 3: «... og dets vennskapsavtaler med folkerepublikkene ...»

Spørsmål:

1. Kan en avtale mellom bare to parter overstyre reglene i FN-pakten?
2. Hvorfor kan Russland ha valgt å vise til disse avtalene i talen?
3. Hvordan kan avtaler brukes som politiske argumenter i internasjonale konflikter?

Del 4: «Målet med operasjonen er å beskytte menneskene som gjennom 8 år har vært utsatt for ydmykelser og folkemord fra regimet i Kiev.»

Spørsmål:

1. Hva er definisjonen av folkemord i folkeretten?
2. Hvem avgjør om et folkemord har funnet sted?
3. Hvilke bevis ville være nødvendige for å underbygge en slik påstand?
4. Hvordan kan sterke ord som «folkemord» påvirke folks oppfatning av en konflikt?
5. Hvorfor er det viktig å undersøke slike påstander kritisk før man aksepterer dem som fakta?

Del 5: «Det endelige målet er en demilitarisering ...»

Spørsmål:

1. Hva betyr demilitarisering?
2. Har én stat rett til å bestemme hvor sterke militære styrker en annen stat kan ha?
3. Hvordan henger dette spørsmålet sammen med staters suverenitet?
4. Kan ønsket om økt egensikkerhet rettferdiggjøre inngrep i en annen stat?

Del 6: «... og denazifisering av Ukraina ...»

Spørsmål:

1. Hva betyr begrepet «denazifisering» historisk sett?
2. Hvorfor kan referanser til nazisme være sterke virkemidler i politisk retorikk?
3. Hvilke kjennetegn har nazisme som ideologi?
4. Hvordan var Russlands forhold til nazistene under andre verdenskrig?
5. Hvorfor tror dere Putin ønsker å stemple Ukraina som en nazistisk styrt stat?

Del 7: «... og rettslig forfølgelse av de som er ansvarlige for disse forbrytelsene mot menneskeheten.»

Spørsmål:

1. Hva menes med «forbrytelser mot menneskeheten»?
2. Hvilke internasjonale institusjoner har normalt ansvar for å etterforske slike forbrytelser?
3. Kan en stat ensidig gå til krig for å straffeforfølge personer i et annet land?
4. Hvilke rettssikkerhetsprinsipper bør gjelde når alvorlige forbrytelser etterforskes?

Helhetlig analyse av talen

1. Hvilke påstander i sitatet framstår som fakta, og hvilke framstår som vurderinger eller meninger?
2. Hvilke ord og uttrykk er følelsesladde?
3. Hvilke deler av talen handler om folkerett, og hvilke handler om moral og politikk?
4. Hvilke kilder ville du undersøkt for å kontrollere påstandene i talen?
5. Hvorfor er det viktig å analysere taler fra politiske ledere kritisk, særlig i krigstid?
6. Hvilke retoriske virkemidler bruker Putin for å begrunne Russlands handlinger?