Folkeretten og krigen i Ukraina

Sist oppdatert: 02.11.2026

I dette undervisningsopplegget for VGS skal elevene bli bedre kjent med folkeretten, krigen i Ukraina og russisk propaganda. Det skjer gjennom gruppearbeid, refleksjonsoppgaver og videoer.

Fra en anti-krig-demonstrasjon utenfor FN-bygget i New York, 27. februar 2022. Foto: UN Photo/Loey Felipe
Foto: UN Photo/Loey Felipe.
Fag: Samfunnsfag; Samfunnsgeografi; Historie; Politikk og menneskerettigheter.
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap
Klassetrinn: VGS
Tema: Folkerett; FN, fred og sikkerhet; propaganda.
Tidsbruk: 90 minutter

For lærere

I dette undervisningsopplegget vil elevene få en bedre forståelse av hva folkerett er, og hvordan krigen i Ukraina er i strid med folkeretten, selv om russiske myndigheter påstår noe annet.

Introduksjon (10 minutter)

Presenter tema og gi elevene en kort oversikt over hva de skal jobbe med. Vis deretter denne videoen: Sofie Høgestøl sier litt om hva folkeretten er.

La elevene gjenfortelle innholdet. Vis deretter denne videoen laget av Røde Kors: Om krigens folkerett – regler i krig

Del deretter elevene inn i 6 grupper og la dem jobbe med følgende oppgaver:

Del 1: Bli kjent med nye begreper (15 minutter)

La elevene bli kjent med begrepene i elevveiledningen (10 minutter). Be de så legge vekk fasiten og bruk 5 minutter på å høre om de klarer å definere begrepene med egne ord i plenum. Ta ett og ett begrep: «Hva er folkerett?», «Hva betyr suverenitet?», osv.

Del 2: Krigen i Ukraina

Oppgave A: Les og diskuter (20 min)

La elevene lese deler av denne artikkelen om Ukraina-konflikten. Hver av de 6 gruppene får tildelt ett kapittel de skal lese, med tilhørende refleksjonsspørsmål. La en og en gruppe gjenfortelle til resten hva de har lest og snakket om.

(Pause 5 min)

Oppgave B: Lag en tidslinje (20 min)

Elevene skal lage en felles tidslinje over viktige hendelser i Ukraina-krigen. 

Skriv ut de seks ferdige tidslinjekortene, og gi ett kort til hver gruppe.

Hver gruppe skal:

  1. Lese kortet og finne ut hva som skjedde (internt i sin gruppe).
  2. Plassere kortet på riktig sted på tidslinjen (på veggen eller tavla – for eksempel med post-it-lapper, klesklyper på en snor eller lignende).
  3. La gruppene etter tur presentere en og en lapp, der de forsøker å forklare hendelsen med egne ord.

Når alle kortene er hengt opp, kan klassen diskutere:

  • Hvilken hendelse mener dere var viktigst?
  • Hvilke hendelser viser at folkeretten ikke blir fulgt?

Del 3: Russisk propaganda (20 minutter)

Forklar først at ledere kan bruke taler til å overbevise mennesker om at handlingene deres er riktige. Under krig kan informasjon også brukes for å skape frykt, spre usanne påstander eller få folk til å støtte krigen.

Vis følgende utdrag fra Russlands president Vladimir Putins tale da han kunngjorde den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 (med engelsk tekst): Putin announces 'special military operation' in Ukraine| SBS News

Del elevene inn i fire grupper, der de gruppevis svarer på spørsmål knyttet til følgende to setninger fra talen hans:

«Folkerepublikkene i Donetsk og Lugansk [Øst-Ukraina] har bedt Russland om hjelp. Derfor har Russland, i tråd med FN-paktens artikkel 51 […] iverksatt en militær spesialoperasjon.»

Svar på følgende spørsmål:

  1. Kan områder som ikke er internasjonalt anerkjent som egne stater invitere en annen stat til å bruke militær makt?
  2. Hva sier FN-paktens artikkel 51 om retten til selvforsvar?
  3. Var Russland utsatt for et væpnet angrep fra Ukraina da invasjonen startet?
  4. Hvorfor kan det være viktig for en stat å vise til folkeretten når den går til krig?

Avslutning (hvis det er tid igjen)

En fin avslutningsoppgave kan eventuelt være slik:

Be elevene skrive tre korte setninger hver:

  • Én ting jeg har lært om folkerett.
  • Én ting jeg har lært om krigen i Ukraina.
  • Én ting jeg vil passe på når jeg møter påstander knyttet til krig.

Bruk svarene til å oppsummere undervisningen og undersøke hva elevene har forstått.


Dette undervisningsopplegget er laget i samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

For elever 

I dette undervisningsopplegget vil du få en bedre forståelse av hva folkerett er, og hvordan krigen i Ukraina er i strid med folkeretten, selv om russiske myndigheter påstår noe annet.

Del 1: Bli kjent med nye begreper

Bli først kjent med begrepene under. Prøv deretter å forklare begrepene med egne ord, før dere dobbeltsjekker hva fasiten sier. (Hvis dere ønsker mer informasjon om folkeretten kan dere bruke denne artikkelen som kilde: Temaside om folkerett).

Ordliste over relevante begreper

Regler for hvordan land og andre aktører skal oppføre seg mot hverandre.

Beskriver de grunnleggende reglene i folkeretten, slik som at:

  • Ingen stater har lov til å bruke makt mot andre stater, bortsett fra i selvforsvar.
  • FNs sikkerhetsråd kan tillate maktbruk, hvis de mener at internasjonal fred og sikkerhet er truet.

Suverenitet er et lands fulle rett til å styre over eget territorium og folk uten innblanding utenfra. Det er et sentralt begrep i folkeretten og fastsatt i FN-pakten.

Selvbestemmelsesrett for en nasjon eller et folk er retten til å bestemme egen politikk, styreform, økonomi, kultur og lignende, uten innblanding utenfra. Prinsippet er en grunnleggende menneskerettighet.

Territorial integritet er et folkerettslig prinsipp som slår fast at stater skal respektere andre staters grenser og territorium. Prinsippet forbyr bruk av makt eller trusler om makt for å endre landegrenser eller true en annen stats politiske uavhengighet.

En invasjon er når et lands militære styrker tvinger seg inn på et annet lands territorium med mål om å få kontroll.

Okkupasjon betyr at en fremmed militærmakt har tatt kontroll over et landområde med makt, ofte som følge av en invasjon. Området er da okkupert.

Annektering (eller anneksjon) er når en stat tar kontroll over et fremmed landområde og gjør det til en del av sitt eget land, ofte med makt i forlengelse av en okkupasjon.

Proporsjonalitetsprinsippet i krigens folkerett handler om at den sivile følgeskaden ved et angrep på et lovlig mål ikke kan være forholdsmessig store sammenlignet med den forventede militære fordelen. Proporsjonalitet handler ikke om å sammenligne to krigførende parters angrep på hverandre.  

Propaganda betyr målrettet og bevisst påvirkning av menneskers tanker, følelser og handlinger for å spre spesifikke idéer eller politiske syn.

Desinformasjon er bevisst spredning av falsk eller villedende informasjon for å lure folk, påvirke meninger eller skade samfunnet.

Del 2: Krigen i Ukraina

Oppgave A: Les og diskuter

Les de tildelte kapitlene i konfliktprofilen som handler om Ukraina-krigen og reflekter over spørsmålene. Hver gruppe gjenforteller så det de har lest og diskutert for resten av klassen.

Gruppe 1

Les: «Bakgrunn: Russlands identitet som stormakt»

  1. Hvorfor kan nasjonal identitet og historie bli brukt som argumenter i internasjonal politikk?
  2. Kan historiske bånd gi et land rett til å kontrollere et annet land i dag? Begrunn svaret.
  3. Hvordan kan fortellinger om fortiden påvirke befolkningens syn på en krig?

Gruppe 2

Les: «Utløsende årsaker til krigen i 2014»

  1. Hvorfor ble spørsmålet om Ukrainas tilknytning til EU og NATO så konfliktfylt?
  2. Hvordan kan utenlandske aktører påvirke politiske konflikter i andre land?

Gruppe 3

Les: «2014: Russland tar Krim» (husk også å lese infoboksene om Krim og krigen øst i Ukraina)

  1. Kan historiske bånd gi et land rett til å kontrollere et område som folkerettslig tilhører et annet land i dag? Begrunn svaret.
  2. Hvorfor reagerte så mange land sterkt på Russlands annektering av Krim?
  3. Hvorfor er det et viktig prinsipp i folkeretten at stater har territorial integritet, altså at deres grenser og territorier skal respekteres av andre land?
  4. Kan en folkeavstemning alene rettferdiggjøre at et område skifter landstilhørighet?

Gruppe 4

Les: «2022: Russlands storskala invasjon»

  1. Hvorfor beskrives invasjonen som et brudd på FN-pakten?
  2. Hvilke konsekvenser får en krig for sivile?
  3. Hvordan kan man skille mellom militære mål og sivile i en krig?
  4. Hvordan har andre land reagert på Russlands angrep?

Gruppe 5

Les: «Russlands konflikt med USA og NATO» (husk også å lese faktaboksen: "Kritikk og forsvar av NATOs utvidelser østover)

  1. Hvorfor ser Russland og NATO ulikt på NATOs utvidelse?
  2. Hvordan kan sikkerhet for ett land oppleves som en trussel for et annet?
  3. Er det mulig å forstå et lands sikkerhetsbekymringer uten å støtte handlingene deres?
  4. Hvordan kan stormaktsrivalisering påvirke mindre land?

Gruppe 6

Les: «Hvordan forklare Russlands krig mot Ukraina?»

  1. Hvorfor finnes det flere forklaringer på hvorfor krigen startet?
  2. Hvordan kan propaganda brukes for å legitimere krig?

Oppgave B: Tidslinje

Dere skal lage en felles tidslinje over viktige hendelser i Ukraina-krigen. Hver gruppe får utlevert en lapp med en historisk hendelse.

Hver gruppe skal:

  1. Lese lappen og finne ut hva som skjedde (internt i gruppa).
  2. Plassere lappen på riktig sted i det som blir en felles tidslinje på veggen/tavla.
  3. Presenter gruppas lapp i plenum og forklare hendelsen med egne ord.
  4. Diskuter til slutt hvilke hendelser dere mener har vært viktigst, og hvilke som viser at folkeretten er brutt.

Del 3: Russisk propaganda

Russlands president Vladimir Putin holdt en tale 24. februar 2022, da Russland startet en fullskala invasjon av Ukraina.

I talen forsøkte han å forklare hvorfor Russland gikk til krig. Her er en norsk oversettelse av et par av påstandene hans:

«Folkerepublikkene i Donetsk og Lugansk [Øst-Ukraina] har bedt Russland om hjelp. Derfor har Russland, i tråd med FN-paktens artikkel 51 […] iverksatt en militær spesialoperasjon.»

Hver gruppe skal svare på følgende spørsmål:

  1. Kan områder som ikke er internasjonalt anerkjent som egne stater invitere en annen stat til å bruke militær makt?
  2. Hva sier FN-paktens artikkel 51 om retten til selvforsvar?
  3. Var Russland utsatt for et væpnet angrep fra Ukraina da invasjonen startet?