| Fag: | Design og redesign, Engelsk, Geografi, Kunst og håndverk, Naturfag, Norsk, Matematikk, Samfunnsfag, Samfunnskunnskap |
| Klassetrinn: | 8.-10. trinn, VGS |
| Tema: | Fattigdom, bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål, Klima og miljø, Menneskerettigheter |
| Varighet: | Varierende |
Lærerveiledning
Forsøpling er et stort naturproblem. Særlig marin forsøpling, altså forsøpling av sjøer, elver, fjorder og hav. Det er imidlertid ikke bare økosystemene under og ved vann som lider av menneskelig forsøpling, men naturen for øvrig – også ditt eget nærmiljø.
Å arrangere en ryddeaksjon på skolen kan være et godt utgangspunkt for å drive tverrfaglig undervisning om og for bærekraftig utvikling. Det kan gjøres på ulike nivå og i alle slags miljø, enten din skole ligger ved kysten eller i innlandet, i storbyen eller nær naturen.
Bærekraftsmål 17 understreker viktigheten av samarbeid for å skape en bærekraftig verden. Å involvere en eller flere lokale samarbeidspartnere, som kommunen, renovasjonsselskapet eller organisasjoner/ildsjeler vil utvikle elevenes nysgjerrighet, kunnskap og engasjement for lokalmiljøet og artene som lever der.
I nedtrekksmenyene under har vi skissert ulike ambisjonsnivåer for hvordan en ryddeaksjon i nærmiljøet kan kobles på tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling. Nivåene bygger på hverandre, så om du vil kjøre opplegget som et samarbeid på tvers av fagene må du lese alle beskrivelsene.
Slik kan du gjøre det!
Ta elevene med ut i nærområdet med søppelsekker og hansker. La dem plukke søppel langs turstier, lekeplasser, parker, grøftekanter, i fjæra, i skogen og så videre. Pass på sikkerheten langs trafikk og i nærheten av vann.
Dette kan være en gøy og lærerik aktivitet der elevene får gjøre praktisk fysisk aktivitet utendørs, mens de blir kjent med sitt nærmiljø og de forsøplingsutfordringene som finnes der.
En slik ryddeaksjon kan avsluttes med et besøk til et lokalt renovasjonssenter, renseanlegg eller lignende, eller ved at skolen får besøk av en ekstern aktør fra kommune, privat renovasjon eller naturvernorganisasjon.
I mange kommuner er det dessuten mulig å få utstyr og midler til å gjennomføre ryddeaksjoner lokalt, enten alene eller i samarbeid med aktører fra sivilsamfunnet.
I etterkant kan den enkelte lærer vurdere i hvilken grad det synes relevant å ta erfaringene fra dagen med i videre undervisning.
Ryddeaksjonen kan settes inn i en større sammenheng med forberedelser og etterarbeid der elevene kan jobbe med samme overordnede tematikk i adskilte fag.
Som del av forberedelsen kan elevene for eksempel lære om truede økosystemer i naturfag, om globale miljøutfordringer i samfunnsfag, og lese/skrive tekster om temaet i norsk og engelsk: Se Bærekraftsbiblioteket.
Underveis i ryddeaksjonen kan elevene bruke skrittellere og dokumentere antall skritt som del av fysisk aktivitet.
I etterkant kan det innsamlede avfallet telles, veies, sorteres og måles på ulikt vis og dokumenteres gjennom tekst og bilder. Disse dataene kan senere analyseres og jobbes med i matematikk, naturfag, samfunnsfag og i språkfagene. Fagene og evt. vurdering gjennomføres atskilt, men samordner seg om tematikk i perioden.
Det finnes flere ulike nasjonale og lokale initiativ der dere kan delta med deres bidrag, enten i konkurranseform eller som del av forskning og/eller klimadugnad. Se for eksempel:
- Nasjonale ryddedugnader (holdnorgerent.no)
- Lokale nettverk for ryddere (holdnorgerent.no)
- NM i klima med Ducky (klimapartnere.no)
Et større og internasjonalt fokus er å koble prosjektet på FNs miljødag den 5. juni, som er verdens miljødag. Les mer om verdens miljødag her.
To eller flere fag samarbeider om et felles prosjekt over tid, der ryddeaksjonen er en av flere komponenter. Disse fagene kan for eksempel være norsk, naturfag og samfunnsfag, der de ulike fagdisiplinene blir tett sammenkoblet.
Aktiviteten tar utgangspunkt i beskrivelsen fra nivå to, men her skal fagene også lage en oppgaveformulering i forkant som elevene løser flerfaglig for å komme frem til et produkt. De aktuelle lærerne må finne sammen om aktuelle kompetansemål i sine fag, hvordan elevene skal vise kompetanse og hva man skal ha som sluttprodukt. Dette kan gi en ramme som lar elevene jobbe forberedende i fagene før de gjennomfører «rydd nærmiljøet!» og følger opp med et avsluttende arbeid ute eller i klasserommet.
I utføringen av prosjektet kan elevene skrive prosjektskisser og prosjektrapporter underveis, eller gjøre relevante eksperimenter som kan være del av produktet de skal lage. Kanskje vil det være aktuelt å trekke inn noen eksterne aktører, som lokalt foreningsliv, privat næringsliv eller kommunale organ for praktisk samarbeid eller kunnskapsformidling?
Dersom det skal gis vurdering på dette nivået bør vurderingen samordnes og gjøres av alle involverte faglærere i samråd.
Her oppløses den ordinære fagstrukturen og alle skolefagene integreres i arbeid med det overordnede tverrfaglige tema. La elevene gjøre undersøkelser for hvor og hvordan en ryddeaksjon bør gjennomføres og med hvilke rammer – med utgangspunkt i hvordan jobbe for bærekraftsmål 14 og 15 i eget lokalmiljø.
Bærekraftig utvikling er et av læreplanens tre tverrfaglige temaer og sentralt for denne aktiviteten. Skolen skal både utdanne og danne elevene i en stadig mer sammenvevd verden som står overfor store, komplekse og felles utfordringer. Da er det viktig at skolen viser at verden ikke er delt opp i fag. Og at det er elevene som i framtiden skal finne de gode løsningene på disse utfordringene.
I denne tilnærmingen ligger det muligheter til å utforske komplekse problemstillinger lokalt, nasjonalt og globalt knyttet til:
- Forsøpling og forbruk
- Årsaker til problemet
- Forslag til løsninger
Elevene oppfordres til å være undersøkende og å søke samarbeid og andre ressurser eksternt. Det vil vise dem at det de gjør nytter og at de er en del av et fellesskap.
Praksiseksempel (Risør vgs)
Risør vgs gjennomførte «Rydd nærmiljøet!» som en ryddeaksjon i havnen. Denne gikk ut på å fjerne gammelt fiskeutstyr fra sjøbunnen. Gamle teiner og fiskeutstyr fortsatte å fange fisk og være en forstyrrelse for livet i havet. Annet søppel i havnen burde også samles inn og ryddes. Dette var dermed en god anledning til å gi elevene erfaring med å løse en lokal miljøutfordring i et praktisk undervisningsopplegg.
Forberedelser
Dette ble organisert som en tverrfaglig aktivitet i egen timeplanlagt tid for elevene og var med en ekstern samarbeidspartner for å bistå gjennomføring. Opplegget krevde dermed et samarbeid med ekspertise på rydding av sjøbunn, og Risør vgs inngikk et samarbeid med en lokal dykkerklubb til gjennomføring av selve aktiviteten. Et foredrag til elevene fra samarbeidspartneren ble også inkludert for å gi elevene mer informasjon og kontekst om hvorfor denne aktiviteten var viktig.
Denne skolen valgte å løse opp timeplanen for å ha en serie med halve dager som kunne brukes til BærekraftLAB, skolens satsning på det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. I tillegg ble det gitt ekstra skoletimer den aktuelle uken opplegget skulle gjennomføres. Det var også to halve dager brukt med lærerne som forberedelse og utvikling av opplegget. Der deltok dykkere og ressurspersoner den første dagen og man jobbet med opplegget i den andre.
Gjennomføring
Se også oppgaveteksten nedenfor for detaljer om arbeidsinstruks til elevene.
Opplegget var strukturert med en introduksjonsdel som fulgte designtenkning, beskrevet ved skolen som bærekraftLAB.
Elevene ble fordelt på ulike deler av prosessen. Det ble tidlig klart at det ikke ville være rom for så veldig mange elever om bord i båtene som skulle være med på rydding sammen med dykkerne. Det ble derfor opprettet mange ekstra oppgaver, som strandrydding, registering av opphentet søppel, planlegging av foredrag og kaffekoking. Resten av elevene skulle jobbe med dokumentasjon av det de andre på gruppa gjorde.
Elevene ved Risør vgs laget et medieprodukt for en avsluttende konkurranse. Dette ble ikke grunnlag for vurdering, men skolen valgte en konkurranse for å avrunde prosjektet og ha en felles utstilling i skolens gymsal.
Se filmen «Spøkelsesfiske med Risør vgs» (NRK 2. okt. 2021)
Erfaringer fra gjennomføring:
- Alt burde foregå i skoletid. Skolen fikk flere utfordringer knyttet til foredrag på kveldstid og rydding i helgen.
- Elevene som deltok på foredraget fikk mer ut av aktiviteten enn andre.
- Alle aktivitetene var ikke like spennende og elevene som var med ut i båt var mer positive enn de som sorterte avfall. For at elevene skal få mer ut av opplegget anbefales det at man tar med elever på alle fasene av det som skal gjøres.
- Lærere må ha god kjennskap til hvorfor de skal gjøre dette, hva det går ut på og hvordan de skal inkludere det i egen årsplan.
- Her kan det hjelpe å knytte konkrete kompetansemål til oppgaven i tillegg til tverrfaglig tema og overordnet del.
Oppgavetekst
Utfordring: Hvordan kan vi unngå at havet brukes som søppelplass? – ryddeaksjon og historiefortelling
På havbunnen ligger det dessverre mye søppel. Noe av søppelet er fiskeredskap som ligger forlatt på havbunnen og fortsetter å fiske; sjødyrene dør, de blir agn for nye dyr som også blir fanget og blir til agn. Det er det mange som ikke vet. Nå skal dere få fortelle den historien for å få til en endring!
Dere skal få være med på å planlegge, gjennomføre og dokumentere en ryddeaksjon av havbunnen sammen med Risør Undervannsklubb 24. – 25. september. Vi har en avtale med både NRK og Aust-Agder Blad som gjerne vil vise fram noe av det dere lager.
Utfordringen deres denne gangen er «Hvordan kan vi unngå at havet er en søppelplass?».
Oppdraget deres, er å dokumentere noe av det dere er med på under ryddeaksjonen den 24. - 25. September, og lage en historiefortelling, slik at dere kan være med på å forandre og forbedre denne utfordringen. Oppdraget gjøres i grupper.
Dere skal bruke BærekraftLAB-metoden til å forstå utfordringen. Dere skal bruke det dere finner ut i forstår-fasen, til å definere en problemstilling for oppdraget deres. Videre skal dere bruke kreative verktøy i skaper-fasen til å komme opp med ideer og løsninger på oppdraget deres. Så skal dere gjennomføre og teste ut det beste forslaget til løsning på oppdraget.
Under er en oversikt over planlagt program :
| Beskrivelse | Hvor og hvem | |
| Kick-off 12:10 – 13:15 | Kort intro til prosjektet Info fra dykkerne BærekraftLAB-metoden og oppgaven (mentimeter) Dokumentar og mediaproduksjon | Gymsalen [ansvarlige lærere] |
| Oppstart i klassen 13:30 – 14:00 | Finne grupper Velge gruppeleder og sekretær Gruppelek? Lese oppgavetekst Se over It’s learning | Klasserommene |
| Forstår 14: 15 – 15.10 | Tankekart Interessentanalyse Formuler nøkkelfunn (inkl viktigste målgruppe – for å kunne avtale tid for behovskartlegging Prosessnotat - Forstår |
| Onsdag
15. sept. | |
| ca. 12:00 – 13:50 | Kartlegg behov Definer problemstilling Prosessnotat - Definer |
| 13:30 – 15:10 | Ide-dugnad Ide-hjul Velg gruppas beste ide, inkl planlegg hva dere trenger for å gjennomføre ryddeaksjonen. Prosessnotat - Skaperfasen |
| Fredag 24. sept. | |
| 12:00 – 15:10 | Gjennomfør ryddeaksjon, inkl. dokumenter det dere trenger |
| 19:00 | Foredrag i Risørhuset |
| Lørdag 25. sept | Ryddeaksjon - frivillig |
| Onsdag 29. sept | Mediaproduksjon |
| Onsdag 6. okt. | Høstferie |
| Onsdag 13. sept. | Ferdigstilling Framvisning i Gymsalen Prosessnotat - handler |
Kompetansemål
Ungdomsskole
Design og redesign (valgfag)
Kjerneelementer: Designprosess og håndtverksferdigheter.
- utarbeide ideer og løsningsalternativer og videreutvikle dem til egne produkter.
- utforske og diskutere eksisterende produkters design og materialer i et livssyklusperspektiv.
- designe og redesigne i ulike materialer på en kostnadseffektiv og miljøbesparende måte.
- bruke egnede design- og håndverksteknikker og verktøy til å utforme produkter i ulike materialer.
Kunst og håndverk 10. trinn
- vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke ulike verktøy og materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte
Matematikk 10. trinn
Kjerneelement: Representasjon og kommunikasjon, Resonnering og argumentasjon
- modellere situasjoner knyttet til reelle datasett, presentere resultatene og argumentere for at modellene er gyldige
Naturfag 10. trinn
Kjerneelementer: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Energi og materie
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
- gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
- gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
- gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen
Norsk 10. trinn
Kjerneelementer: Tekst i kontekst, Kritisk tilnærming til tekst, Muntlig kommunikasjon, Skriftlig tekstskaping
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
- bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
- uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
Samfunnsfag 10. trinn:
Kjerneelement: Bærekraftig samfunn
- beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn
Kompetansemål
Videregående opplæring
Engelsk – Vg1
Kjerneelementer: Kommunikasjon og språklæring
- bruke ulike kilder på en kritisk, hensiktsmessig og etterrettelig måte
- bruke mønstre for uttale i kommunikasjon
Geografi – Vg1
Kjerneelementer: Bærekraftig utvikling og globalisering.
- reflektere over sin egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv
Matematikk P – Vg1
- lese, hente ut og vurdere matematikk i tekstar om situasjonar frå lokalmiljøet, gjere berekningar knytte til dette og presentere og argumentere for resultata
Norsk - Vg1
Kjerneelementer: Tekst i kontekst, Kritisk tilnærming til tekst
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
- greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
- skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer
Naturfag – Vg1
Kjerneelementer: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Energi og materie
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- utforske en selvvalgt naturfaglig problemstilling, presentere funn og argumentere for valg av metoder
- gjøre rede for hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
Madeleine Hesstvedt Solstad
Rådgiver (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Innlandet)
madeleine.solstad@fn.no+47 98 45 83 37
