| Fag: | Naturfag, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap |
| Klassetrinn: | 8-10 trinn |
| Tema: | Fattigdom, bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål, Klima og miljø |
| Tidsbruk: | 3 x 90 min/en fagdag |
Man trenger ikke å ha inngående kunnskaper om ulike trær, planter, dyr eller andre arter for å gjennomføre undervisningsopplegget. Poenget er å lære og identifisere hvilke tjenester naturen utfører for oss.
Oppgavene er laget i samarbeide med Nordhordland UNESCO Biosfære.
Opplegget består av tre økter av 90 min, eventuelt en fagdag
- Teoretisk økt inne i klasserommet der elevene lærer om og reflekterer over bærekraftig utvikling, FN-bærekraftsmål og naturgoder/økosystemtjenester. I tillegg forbereder klassen seg på å dra ut for å gjennomføre observasjon av naturgoder/økosystemtjenester i naturen.
- Observasjon ute i fritt valgt naturområde. Undervisningsopplegget er ikke avhengig av at det er helt uberørt natur, og spor av menneskelig aktivitet er noe elevene blir bedt om å se etter.
- Teoretisk økt inne i klasserommet der elevene reflektere over funnene fra observasjonen ute i naturen, svarer på hypotesen og presenterer funnene for hverandre.
For deg som bor i eller i nærheten av Nordhordland Biosfæreområde
Uteskole: på jakt etter naturgoder er laget i samarbeid med Nordhordland UNESCO Biosfære. Undervisningsopplegget kan derfor gjerne kombineres med et besøk her. Det er laget en egen oppgave tilpasset klasser som besøker Nordhordland UNESCO Biosfære. Se etter faktaboksen i økt 3 på lærersiden. Der finner du oppgaver hvor klassen kan bidra til datainnsamling om området, samt hjelpe UNESCO med å spre kunnskap om Nordhordland biosfæreområde.
Eit biosfæreområde er eit læringsområde for berekraftig utvikling som har fått UNESCO-status. Det handlar om å ta vare på behova til menneska i dag, utan å øydelegge framtidige generasjonar sine mogelegheiter til å dekke sine. Dette dannar grunnlaget for utviklinga av ei framtidsretta og berekraftig region, der lokalt arbeid og samarbeid står sentralt.
Det finnast i dag over 700 biosfæreområde i verda. Nordhordland er Norge sitt fyrste UNESCO biosfæreområde, utnemnt i 2019. Samla areal på område er 6698 km², folketalet er ca. 55 000. Kommunar i området er: Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal. I tillegg har kommunane Høyanger, Vik, Voss og Øygarden areal i området.
Nordhordland er valt ut som ein representant for kystlandskapet i Norge, med ein variert klimagradient; frå kysten som er beskytta av ein brei skjergard, gjennom små og store fjordar, og videre gjennom dal- og skoglandskapet opp til høge fjell. I tillegg har utvikling i samfunn og teknologi ført til at regionen i dag forvaltar store ressursar i form av vasskraft, petroleum og fisk. Nordhordland UNESCO Biosfæreområde set søkelys på ein utvikling der alle ressursane våre blir nytta på en berekraftig måte.
Nordhordland UNESCO Biosfære sitt oppdrag er å jobbe for ei berekraftig samfunnsutvikling i vår region, som kan resultere i praksisar som kan bli kopiert til andre land og regionar i verda.
For å få dette til må vi leggje til rette for eit arbeid på tvers av fagfelt og sektorar, og sørge for at møteplassane for arbeidet vert tydelege og gode. Samfunnsutviklinga i eit biosfæreområde omhandlar dette:
- Legge til rette for at kommunar og næringsliv kan ta kunnskapsbaserte avgjersler
- Næringslivet samarbeider om sirkulære løysningar og grøn utvikling
- Engasjere og overføre sentral kunnskap til born og unge
- Samle og formidle kulturhistorie og tradisjonar
- Bevare naturmangfaldet
- Ivareta kultur- og naturlandskapet
- Vere en viktig identitetsbygger for et levende lokalsamfunn
Les meir om Nordhordland UNESCO biosfære her: www.nordhordlandbiosphere.no
Viktigheita av naturgode i biosfæreområda
Sjølve namnet på programmet til biosfæreområda heiter: «Man and the biosphere».
Dette namnet skildrar bodskapen i biosfæreprogrammet godt, nemleg mennesket og biosfære (altså summen av alle økosystem på jorda). Det vil sei at for å få ei berekraftig utvikling til er vi heilt avhengig av å finne den rette balansen mellom menneskeleg aktivitet, og bevaring / bruk av natur. Vi håpar at når klassen gjennomfører denne undervisninga så får dei forståing av kor viktig naturen er for oss, på fleire plan: Støttande, regulerande, kulturelle og forsynande. Og at vi menneske er heilt avhengig av desse naturgoda for å overleve.
Og om klassen vil, så hadde vi satt utruleg stor pris på om de vil rapportere funna som vart gjort tilbake til oss. Då vil vi samle og publisere resultata – og vi får enno meir kunnskap om naturgoda i biosfæreområdet som vi kan dele med andre.
Økt 1: Forberedelser i klasserommet (90 min)
Målet med økt 1 er å få en god forståelse for begrep som bærekraftig utvikling og naturgoder, i tillegg til å forberede seg på å dra ut på ekskursjon:
- Dere diskuterer begrepet bærekraftig utvikling, ser en kort film om det, og kommer tilbake til begrepet med ny forståelse.
- Elevene leser en kort tekst om bærekraftig utvikling og gjør begrepsoppgaver.
- Som en overgang fra bærekraft til naturgoder, tar klassen utgangspunkt i hva et tre kan gjøre for oss. Her kommer klassen inn på hva naturgoder er. Det er også lagt ved en begrepsavklaring for læreren før første oppgave.
- Elevene gjør teoretiske oppgaver om naturgoder, først med utgangspunkt i alle typene naturgoder, så i grupper som undersøker kun en naturgode. Dette for å forberede seg på å lete etter en naturgode ute i økt 2. De lager også en hypotese om hva de tror de vil finne.
Det er mange nye begreper å sette seg inn i for elevene. Og ikke bare begreper, hele konseptet om økosystemtjenester og naturgoder er en ny måte å tenke på. Det handler om menneskets forhold til og plass i naturen. I dette undervisningsopplegget bruker begrepene økosystemtjenester og naturgoder om hverandre. Det finnes flere definisjoner på disse begrepene, og noen av dere vil være kjent med andre tradisjoner. Forklar begrepene på måter dere selv kjenner og forstår.
Det kan være vanskelig for elevene å hvor mange forskjellige «jobber» naturen gjør for oss. De følgende oppgavene har til hensikt å løse opp i forståelsen av naturelementer og se på naturen på en ny måte. Her kommer vi inn på hva et tre gjøre for deg, fire typer naturgoder og en begrepsoppgave der elevene setter seg inn i de fire typene naturgoder.
Det er vanlig å dele opp økosystemtjenester i fire:
Forsynende tjenester er konkrete goder som kan byttes eller handles med og/eller som kan brukes direkte. Eksempler er mat, materialer, ferskvann som drikkes eller brukes og tømmer
- Forsynende tjenester er konkrete goder som kan byttes eller handles med og/eller som kan brukes direkte. Eksempler er mat, materialer, ferskvann som drikkes eller brukes og tømmer
- Regulerende tjenester er alle forhold hvor økosystemer kontrollerer eller påvirker ting i naturen som er relevante for menneskers miljø. Dette omfatter ting som ikke forbrukes, men som allikevel påvirker velferden til mennesker. Eksempler er klimaregulering og beskyttelse mot ekstremvær, pollinering og sykdomsregulering som bidrag til matproduksjon.
- Støttende tjenester er livsprosessene som må «være på plass» for at naturen skal kunne gi oss de andre tjenester. De er ulike de andre tjenestetypene fordi de inngår i komplekse økologiske samspill. Eksempler er fotosyntese, jorddannelse, næringsstoffkretsløp og vannkretsløp.
- Kulturelle tjenester er rollen naturen spiller for menneskers opplevelser og kunnskap. Det kan også være spirituelle og religiøse opplevelser. Eksempler er friluftsliv, naturbasert reiseliv og åndelig berikelse.
Begrep | Forklaring | Eksempler |
| Støttende tjenester | Grunnleggende tjenester som er helt nødvendig for eksistens av liv på jorda vår. | Fotosyntese, pollinering, rensing av luft, rensing av vann, dyreliv, nedbryting av materiell til jord... |
| Forsynende tjenester | Naturen forsyner oss mennesker med mange ting vi bruker og er helt avhengige av i hverdagen. | Mat, ferskvann, råvarer, energi, medisin, genetiske ressurser, ting fra naturen som vi pynter med... |
| Regulerende tjenester | Naturen regulerer seg selv om klimaet på en rekke ulike måter. | Luftrensing, klimaregulering, rensing av vann, pollinering, nedbryting, beskyttelse mot flom, støydemping... |
| Kulturelle tjenester | Naturen er en viktig kilde til ro og opplevelser for mennesker. I tillegg er den viktig når det kommer til religion, identitet og tradisjoner. | Rekreasjon og ro, skjønnhet, religiøse handlinger, turisme... |
Bærekraftig utvikling (12 min)
- Begynn med å spørre elevene om hva de forbinder med bærekraftig utvikling. La de tenke seg om hver for seg, før de snakker med læringspartner og til slutt felles i klassen. Skriv opp deres assosiasjoner på tavla. Dette skal brukes senere.
- Se denne korte filmen som forklarer hva bærekraftig utvikling er
- Ta utgangspunkt i elevenes tanker om bærekraftig utvikling som står på tavla. Etter å ha sett filmen, er det noe å legge til? Det er viktig at bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner – klima og miljø, sosiale forhold og økonomiske forhold – og at disse henger tett sammen.
- Om dere vil gå mer i dybden om bærekraftig utvikling, les denne utdypende artikkelen om temaet.
FNs bærekraftsmål og bevaring av økosystemene (10-20 min)
Elevene leser en tekst om FNs bærekraftsmål, bærekraftsmål nr. 15 om livet på land og gjør en kort begrepsøvelse. Elevene finner tekst og leseoppdrag (oppgave 1) på elevsiden, samt en definisjonsoppgave med viktige fagbegreper (oppgave 2).
Mulig ekstraaktivitet som viser viktigheten av å bevare alle artene i et økosystem
OBS: oppgaven forutsetter gode relasjoner og et trygt klassemiljø.
Del klassen inn i grupper og gi ulike roller i et bestemt økosystem til de ulike gruppene. Be elevene blande seg og stille seg helt tett inntil hverandre i en ring. Klassen teller til tre, og så setter alle seg ned samtidig. Om elevene står helt tett, vil alle nå sitte på hverandres fang. Elevene reiser seg og blir stående akkurat der de sto.
Be så en art i økosystemet tre ut av ringen, mens de andre skal stå på nøyaktig samme sted. Be elevene igjen om å sette seg. Klarer elevene fortsatt å sitte på hverandres fang? Gjenta evt. øvelsen ved å ta ut nye arter. Poenget er at et økosystem etter hvert vil kollapse dersom man ikke tar vare på de ulike bestanddelene i det. Det vil etter hvert komme fram når klassen ikke lengre klarer å sette seg ned i en ring.
Øvelsen kan også gjøres ved at de ulike rollene holder i hendene i en ring, i stedet for å sitte på hverandre. I så fall vil det bli stadig vanskeligere å holde sammen i en ring når en etter en art tas ut av ringen.
Elevene kan for eksempel ha følgende roller: Bakterier, blomster, trær, sopp, insekter, fugler, pattedyr, fisk
Naturgoder
Felles oppgave - hva kan et tre gjøre for meg? (10 min)
- Elevene sitter sammen i par eller små grupper og tenker over alle de ulike tingene et tre kan gjøre for dem. Dette kan igangsettes med spørsmål som: «Hvilken jobb gjør treet for deg?», «hva gjør et tre i naturen?», «hva er det du bruker i dag som er laget av et tre?», «hva betyr skog og trær for oss i media og fortellinger?», «kjenner du til noen tradisjoner som involverer trær?»
- Lærer tar opp alle innspillene fra klassen og grupperer de på tavla i fire kategorier underveis. Disse fire kategoriene tilpasses de fire økosystemtjenestene som inngår i begrepet naturgoder/økosystemtjenester. Elevene trenger derimot ikke å høre om disse begrepene enda. Lærer kan løse dette ved å gruppere innspillene fra elevene i lister, bruke ulike fargekoder, eller lage tankekart underveis.
- Når elevene har spilt inn alle mulige innspill fra grubleoppgaven skal lærer forklare begrepet «naturgoder» og sette elevenes bidrag i relasjon til begrepet. Da kan også de fire tjenestene «avsløres».
Oppgaver om naturgoder (30 min)
Elevene leser en kort tekst og svarer på en begrepsoppgaver og bildeoppgaver om naturgoder og de ulike tjenestene naturen gjør. Du finner tekst og oppgaver på elevsiden (oppgave 3).
Forberedelse til observasjon i naturen (20 min)
Tiden er nå kommet for å forberede seg mer praktisk til ekskursjonen ute i naturen.
- Del elevene inn i 4 grupper, alternativt 8 dersom klassen er stor.
- Lærer forklarer at klassen skal ut i naturen om kort tid, og beskriver naturområdet dere skal dra til.
- Gruppene får tildelt én av de fire naturgodene, og finner fram sin gruppes oppgave kalt henholdsvis regulerende tjenester, støttende tjenester, forsynende tjenester og kulturelle tjenester som ligger på elevsiden (oppgave 4).
- Lærer forklarer at elevene i disse oppgavene skal prøve å identifisere sin tildelte naturtjeneste på bilder som ligger i oppgaven. Deretter skal elevene lage en hypotese om hva de tror de kommer til å observere innenfor sin tildelte naturtjeneste ute i naturen.
- Lærer skriver ut observasjonsarkene (under ressurser nederst på siden), ett til hver gruppe og ber elevene skrive inn hypotesen sin på observasjonsarket. Det kan være smart å samle inn dette arket slik at det ikke forsvinner før turen starter.
Økt 2: Observasjon ute i naturen (45-90 min)
Læreren tar med seg elever ut til fritt valgt naturområde. Bestem og forklarer geografiske avgrensning av området elevene skal undersøke, del ut observasjonsarkene til elevene og sett en tidsramme for undersøkelsene deres.
Oppfordre gjerne elevene om å ta bilder av funnene sine, for disse kan komme godt med i den siste øka inne i klasserommet når funnene skal deles.
Samle inn observasjonsarkene når økta er over.
Økt 3: Oppsummering inne i klasserommet (60-90 min)
Mål for økt 3 er at elevene reflekterer over egne funn, og at de videreformidler funnene sine til klassekameratene som har lett etter andre naturgoder.
Felles oppstart (10 min)
Start økta med å spørre klassen om deres erfaringer ute på observasjon. Her er målet at elevene skal komme på hva de observerte ute i naturen og hente fram erfaringene sine. Vis gjerne fram noen bilder du selv tok fra turen. Relevante spørsmål å ta opp:
- Hvordan var det å være på tur/ekskursjon?
- Hvilke erfaringer gjorde dere – hva var lett/vanskelig? Var det noe spesielt som skilte seg ut?
- Fant dere det dere så etter? Hvordan var det å være naturviter i felt?
- Arbeid med presentasjon i observasjonsgruppene (20-30 min)
Elevene finner fram oppgave 5 på elevsiden. Her blir elevene bedt om å gå i observasjonsgruppene for å lage en 5 minutters lang presentasjon av arbeidet sitt.
Presentasjon av funn (25-30 min)
Læreren lager nye grupper som består av medlemmer fra alle de ulike observasjonsgruppene, oppgave 6 på elevsiden. Alle elevene skal etter tur presentere sin observasjonsgruppes korte presentasjon i den nye gruppen.
Etter presentasjonene skal elevene finne fellesnevnere og ulikheter på tvers av alle presentasjonene.
Dersom skolen ligger i Nordhordland UNESCO biosfæreområde
Etter at klassen har gjennomført undervisningsopplegget, ønsker vi gjerne at læreren fyller ut dette skjemaet, slik at Nordhordland UNESCO Biosfære får informasjonen. De vil ta informasjonen videre, og elevenes funn vil etter hvert bli synlige på Nordhordlandkart sine nettsider. På forhånd takk!
Oppsummering (15 min eller resterende tid)
Spør elevene hva var bærekraft er og hva bærekraftsmål 15 går ut på. Dette jobbet klassen med i den første økta. Hvis man ikke har gått gjennom bærekraftsmål 15, forklarer lærer hva det er nå.
Læreren reflekterer over det faktum at naturen er under press. Har klassen sett noe til dette ute i naturen i arbeidet med denne oppgaven?
- Så vi mye liv?
- Var naturen urørt? Var det menneskelig spor i naturen? (søppel, veier og andre fotavtrykk i naturen)
- Tror dere den graden av menneskelige spor vi har sett «her» er typisk for naturen ellers i landet? Hva betyr dette for livet på land? Dette spørsmålet kan brukes som inngang til å snakke om vern, press på naturen og livet på land. Her kan lærer føre diskusjonen videre med aktuelt fagstoff tilpasset klassen. Under «Ressurser» finner du lenker til aktuelle bakgrunnsartikler.
- Hva kan vi gjøre for å ta vare på naturen? Her kan elevene få tenke ut konkrete forslag med en læringspartner eller i grupper. La elevene presentere sine forslag. Kanskje kan klassen sammen gjennomføre noen av disse forslagene?
Ressurser
Observasjonsskjema (pdf)
Relevante lenker
Kompetansemål
Naturfag etter 10. trinn
- stille spørsmål og lage hypotesar om naturfaglege fenomen, identifisere avhengige og uavhengige variablar og samle data for å finne svar
- analysere og bruke innsamla data til å lage forklaringar, drøfte forklaringane i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på eigne og andre sine utforskingar
- gi døme på og drøfte aktuelle dilemma knytte til utnytting av naturressursar og tap av biologisk mangfald
Norsk etter 10. trinn
- informere, fortelje, argumentere og reflektere i ulike munnlege og skriftlege sjangrar og for ulike formål tilpassa mottakar og medium
- bruke fagspråk og argumentere sakleg i diskusjonar, samtalar, munnlege presentasjonar og skriftlege framstillingar om norskfaglege og tverrfaglege tema
Samfunnsfag etter 10. trinn
- beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
