Uteskole: På jakt etter naturgoder

Sist oppdatert: 01.10.2023

Undervisningsopplegget har, gjennom både teoretiske og praktiske observasjonsoppgaver ute i naturen, som mål at elevene skal lære hva naturen gir oss av naturgoder/økosystemtjenester. Elevene lærer også om og hva bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene er, og viktigheten av at vi må ta vare på de ulike artene i naturen for at økosystemene skal bestå.

For lærere
For elever

Fag:	Naturfag, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn:	8-10 trinn
Tema:	Fattigdom, bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål, Klima og miljø
Tidsbruk:	3 x 90 min/en fagdag

Man trenger ikke å ha inngående kunnskaper om ulike trær, planter, dyr eller andre arter for å gjennomføre undervisningsopplegget. Poenget er å lære og identifisere hvilke tjenester naturen utfører for oss.

Oppgavene er laget i samarbeide med Nordhordland UNESCO Biosfære.

Opplegget består av tre økter av 90 min, eventuelt en fagdag

Teoretisk økt inne i klasserommet der elevene lærer om og reflekterer over bærekraftig utvikling, FN-bærekraftsmål og naturgoder/økosystemtjenester. I tillegg forbereder klassen seg på å dra ut for å gjennomføre observasjon av naturgoder/økosystemtjenester i naturen.
Observasjon ute i fritt valgt naturområde. Undervisningsopplegget er ikke avhengig av at det er helt uberørt natur, og spor av menneskelig aktivitet er noe elevene blir bedt om å se etter.
Teoretisk økt inne i klasserommet der elevene reflektere over funnene fra observasjonen ute i naturen, svarer på hypotesen og presenterer funnene for hverandre.

For deg som bor i eller i nærheten av Nordhordland Biosfæreområde

Uteskole: på jakt etter naturgoder er laget i samarbeid med Nordhordland UNESCO Biosfære. Undervisningsopplegget kan derfor gjerne kombineres med et besøk her. Det er laget en egen oppgave tilpasset klasser som besøker Nordhordland UNESCO Biosfære. Se etter faktaboksen i økt 3 på lærersiden. Der finner du oppgaver hvor klassen kan bidra til datainnsamling om området, samt hjelpe UNESCO med å spre kunnskap om Nordhordland biosfæreområde.

Eit biosfæreområde er eit læringsområde for berekraftig utvikling som har fått UNESCO-status. Det handlar om å ta vare på behova til menneska i dag, utan å øydelegge framtidige generasjonar sine mogelegheiter til å dekke sine. Dette dannar grunnlaget for utviklinga av ei framtidsretta og berekraftig region, der lokalt arbeid og samarbeid står sentralt.

Det finnast i dag over 700 biosfæreområde i verda. Nordhordland er Norge sitt fyrste UNESCO biosfæreområde, utnemnt i 2019. Samla areal på område er 6698 km², folketalet er ca. 55 000. Kommunar i området er: Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal. I tillegg har kommunane Høyanger, Vik, Voss og Øygarden areal i området.

Nordhordland er valt ut som ein representant for kystlandskapet i Norge, med ein variert klimagradient; frå kysten som er beskytta av ein brei skjergard, gjennom små og store fjordar, og videre gjennom dal- og skoglandskapet opp til høge fjell. I tillegg har utvikling i samfunn og teknologi ført til at regionen i dag forvaltar store ressursar i form av vasskraft, petroleum og fisk. Nordhordland UNESCO Biosfæreområde set søkelys på ein utvikling der alle ressursane våre blir nytta på en berekraftig måte.

Nordhordland UNESCO Biosfære sitt oppdrag er å jobbe for ei berekraftig samfunnsutvikling i vår region, som kan resultere i praksisar som kan bli kopiert til andre land og regionar i verda.

For å få dette til må vi leggje til rette for eit arbeid på tvers av fagfelt og sektorar, og sørge for at møteplassane for arbeidet vert tydelege og gode. Samfunnsutviklinga i eit biosfæreområde omhandlar dette:

Legge til rette for at kommunar og næringsliv kan ta kunnskapsbaserte avgjersler
Næringslivet samarbeider om sirkulære løysningar og grøn utvikling
Engasjere og overføre sentral kunnskap til born og unge
Samle og formidle kulturhistorie og tradisjonar
Bevare naturmangfaldet
Ivareta kultur- og naturlandskapet
Vere en viktig identitetsbygger for et levende lokalsamfunn

Les meir om Nordhordland UNESCO biosfære her: www.nordhordlandbiosphere.no

Viktigheita av naturgode i biosfæreområda

Sjølve namnet på programmet til biosfæreområda heiter: «Man and the biosphere».

Dette namnet skildrar bodskapen i biosfæreprogrammet godt, nemleg mennesket og biosfære (altså summen av alle økosystem på jorda). Det vil sei at for å få ei berekraftig utvikling til er vi heilt avhengig av å finne den rette balansen mellom menneskeleg aktivitet, og bevaring / bruk av natur. Vi håpar at når klassen gjennomfører denne undervisninga så får dei forståing av kor viktig naturen er for oss, på fleire plan: Støttande, regulerande, kulturelle og forsynande. Og at vi menneske er heilt avhengig av desse naturgoda for å overleve.

Og om klassen vil, så hadde vi satt utruleg stor pris på om de vil rapportere funna som vart gjort tilbake til oss. Då vil vi samle og publisere resultata – og vi får enno meir kunnskap om naturgoda i biosfæreområdet som vi kan dele med andre.

Økt 1: Forberedelser i klasserommet (90 min)

Målet med økt 1 er å få en god forståelse for begrep som bærekraftig utvikling og naturgoder, i tillegg til å forberede seg på å dra ut på ekskursjon:

Dere diskuterer begrepet bærekraftig utvikling, ser en kort film om det, og kommer tilbake til begrepet med ny forståelse.
Elevene leser en kort tekst om bærekraftig utvikling og gjør begrepsoppgaver.
Som en overgang fra bærekraft til naturgoder, tar klassen utgangspunkt i hva et tre kan gjøre for oss. Her kommer klassen inn på hva naturgoder er. Det er også lagt ved en begrepsavklaring for læreren før første oppgave.
Elevene gjør teoretiske oppgaver om naturgoder, først med utgangspunkt i alle typene naturgoder, så i grupper som undersøker kun en naturgode. Dette for å forberede seg på å lete etter en naturgode ute i økt 2. De lager også en hypotese om hva de tror de vil finne.

Det er mange nye begreper å sette seg inn i for elevene. Og ikke bare begreper, hele konseptet om økosystemtjenester og naturgoder er en ny måte å tenke på. Det handler om menneskets forhold til og plass i naturen. I dette undervisningsopplegget bruker begrepene økosystemtjenester og naturgoder om hverandre. Det finnes flere definisjoner på disse begrepene, og noen av dere vil være kjent med andre tradisjoner. Forklar begrepene på måter dere selv kjenner og forstår.  

Det kan være vanskelig for elevene å hvor mange forskjellige «jobber» naturen gjør for oss. De følgende oppgavene har til hensikt å løse opp i forståelsen av naturelementer og se på naturen på en ny måte. Her kommer vi inn på hva et tre gjøre for deg, fire typer naturgoder og en begrepsoppgave der elevene setter seg inn i de fire typene naturgoder. 

Det er vanlig å dele opp økosystemtjenester i fire:

Forsynende tjenester er konkrete goder som kan byttes eller handles med og/eller som kan brukes direkte. Eksempler er mat, materialer, ferskvann som drikkes eller brukes og tømmer

Forsynende tjenester er konkrete goder som kan byttes eller handles med og/eller som kan brukes direkte. Eksempler er mat, materialer, ferskvann som drikkes eller brukes og tømmer
Regulerende tjenester er alle forhold hvor økosystemer kontrollerer eller påvirker ting i naturen som er relevante for menneskers miljø. Dette omfatter ting som ikke forbrukes, men som allikevel påvirker velferden til mennesker. Eksempler er klimaregulering og beskyttelse mot ekstremvær, pollinering og sykdomsregulering som bidrag til matproduksjon.
Støttende tjenester er livsprosessene som må «være på plass» for at naturen skal kunne gi oss de andre tjenester. De er ulike de andre tjenestetypene fordi de inngår i komplekse økologiske samspill. Eksempler er fotosyntese, jorddannelse, næringsstoffkretsløp og vannkretsløp.
Kulturelle tjenester er rollen naturen spiller for menneskers opplevelser og kunnskap. Det kan også være spirituelle og religiøse opplevelser. Eksempler er friluftsliv, naturbasert reiseliv og åndelig berikelse.

Begrep	Forklaring	Eksempler
Støttende tjenester	Grunnleggende tjenester som er helt nødvendig for eksistens av liv på jorda vår.	Fotosyntese, pollinering, rensing av luft, rensing av vann, dyreliv, nedbryting av materiell til jord...
Forsynende tjenester	Naturen forsyner oss mennesker med mange ting vi bruker og er helt avhengige av i hverdagen.	Mat, ferskvann, råvarer, energi, medisin, genetiske ressurser, ting fra naturen som vi pynter med...
Regulerende tjenester	Naturen regulerer seg selv om klimaet på en rekke ulike måter.	Luftrensing, klimaregulering, rensing av vann, pollinering, nedbryting, beskyttelse mot flom, støydemping...
Kulturelle tjenester	Naturen er en viktig kilde til ro og opplevelser for mennesker. I tillegg er den viktig når det kommer til religion, identitet og tradisjoner.	Rekreasjon og ro, skjønnhet, religiøse handlinger, turisme...

Bærekraftig utvikling (12 min)

Begynn med å spørre elevene om hva de forbinder med bærekraftig utvikling. La de tenke seg om hver for seg, før de snakker med læringspartner og til slutt felles i klassen. Skriv opp deres assosiasjoner på tavla. Dette skal brukes senere.

Se denne korte filmen som forklarer hva bærekraftig utvikling er

Ta utgangspunkt i elevenes tanker om bærekraftig utvikling som står på tavla. Etter å ha sett filmen, er det noe å legge til? Det er viktig at bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner – klima og miljø, sosiale forhold og økonomiske forhold – og at disse henger tett sammen.
Om dere vil gå mer i dybden om bærekraftig utvikling, les denne utdypende artikkelen om temaet.

FNs bærekraftsmål og bevaring av økosystemene (10-20 min)

Elevene leser en tekst om FNs bærekraftsmål, bærekraftsmål nr. 15 om livet på land og gjør en kort begrepsøvelse. Elevene finner tekst og leseoppdrag (oppgave 1) på elevsiden, samt en definisjonsoppgave med viktige fagbegreper (oppgave 2).

Mulig ekstraaktivitet som viser viktigheten av å bevare alle artene i et økosystem

OBS: oppgaven forutsetter gode relasjoner og et trygt klassemiljø.

Del klassen inn i grupper og gi ulike roller i et bestemt økosystem til de ulike gruppene. Be elevene blande seg og stille seg helt tett inntil hverandre i en ring. Klassen teller til tre, og så setter alle seg ned samtidig. Om elevene står helt tett, vil alle nå sitte på hverandres fang. Elevene reiser seg og blir stående akkurat der de sto.

Be så en art i økosystemet tre ut av ringen, mens de andre skal stå på nøyaktig samme sted. Be elevene igjen om å sette seg. Klarer elevene fortsatt å sitte på hverandres fang? Gjenta evt. øvelsen ved å ta ut nye arter. Poenget er at et økosystem etter hvert vil kollapse dersom man ikke tar vare på de ulike bestanddelene i det. Det vil etter hvert komme fram når klassen ikke lengre klarer å sette seg ned i en ring.

Øvelsen kan også gjøres ved at de ulike rollene holder i hendene i en ring, i stedet for å sitte på hverandre. I så fall vil det bli stadig vanskeligere å holde sammen i en ring når en etter en art tas ut av ringen.

Elevene kan for eksempel ha følgende roller: Bakterier, blomster, trær, sopp, insekter, fugler, pattedyr, fisk

Naturgoder

Felles oppgave - hva kan et tre gjøre for meg? (10 min)

Elevene sitter sammen i par eller små grupper og tenker over alle de ulike tingene et tre kan gjøre for dem. Dette kan igangsettes med spørsmål som: «Hvilken jobb gjør treet for deg?», «hva gjør et tre i naturen?», «hva er det du bruker i dag som er laget av et tre?», «hva betyr skog og trær for oss i media og fortellinger?», «kjenner du til noen tradisjoner som involverer trær?» 
Lærer tar opp alle innspillene fra klassen og grupperer de på tavla i fire kategorier underveis. Disse fire kategoriene tilpasses de fire økosystemtjenestene som inngår i begrepet naturgoder/økosystemtjenester. Elevene trenger derimot ikke å høre om disse begrepene enda. Lærer kan løse dette ved å gruppere innspillene fra elevene i lister, bruke ulike fargekoder, eller lage tankekart underveis.  
Når elevene har spilt inn alle mulige innspill fra grubleoppgaven skal lærer forklare begrepet «naturgoder» og sette elevenes bidrag i relasjon til begrepet. Da kan også de fire tjenestene «avsløres».

Oppgaver om naturgoder (30 min)

Elevene leser en kort tekst og svarer på en begrepsoppgaver og bildeoppgaver om naturgoder og de ulike tjenestene naturen gjør. Du finner tekst og oppgaver på elevsiden (oppgave 3).

Forberedelse til observasjon i naturen (20 min)

Tiden er nå kommet for å forberede seg mer praktisk til ekskursjonen ute i naturen.

Del elevene inn i 4 grupper, alternativt 8 dersom klassen er stor.
Lærer forklarer at klassen skal ut i naturen om kort tid, og beskriver naturområdet dere skal dra til.
Gruppene får tildelt én av de fire naturgodene, og finner fram sin gruppes oppgave kalt henholdsvis regulerende tjenester, støttende tjenester, forsynende tjenester og kulturelle tjenester som ligger på elevsiden (oppgave 4).
Lærer forklarer at elevene i disse oppgavene skal prøve å identifisere sin tildelte naturtjeneste på bilder som ligger i oppgaven. Deretter skal elevene lage en hypotese om hva de tror de kommer til å observere innenfor sin tildelte naturtjeneste ute i naturen.
Lærer skriver ut observasjonsarkene (under ressurser nederst på siden), ett til hver gruppe og ber elevene skrive inn hypotesen sin på observasjonsarket. Det kan være smart å samle inn dette arket slik at det ikke forsvinner før turen starter.

Økt 2: Observasjon ute i naturen (45-90 min)

Læreren tar med seg elever ut til fritt valgt naturområde. Bestem og forklarer geografiske avgrensning av området elevene skal undersøke, del ut observasjonsarkene til elevene og sett en tidsramme for undersøkelsene deres.

Oppfordre gjerne elevene om å ta bilder av funnene sine, for disse kan komme godt med i den siste øka inne i klasserommet når funnene skal deles.

Samle inn observasjonsarkene når økta er over.

Klasse på tur — Foto: Kai Grieg/FN-sambandet

Økt 3: Oppsummering inne i klasserommet (60-90 min)

Mål for økt 3 er at elevene reflekterer over egne funn, og at de videreformidler funnene sine til klassekameratene som har lett etter andre naturgoder.

Felles oppstart (10 min) 

Start økta med å spørre klassen om deres erfaringer ute på observasjon. Her er målet at elevene skal komme på hva de observerte ute i naturen og hente fram erfaringene sine. Vis gjerne fram noen bilder du selv tok fra turen. Relevante spørsmål å ta opp:

Hvordan var det å være på tur/ekskursjon? 
Hvilke erfaringer gjorde dere – hva var lett/vanskelig? Var det noe spesielt som skilte seg ut?
Fant dere det dere så etter? Hvordan var det å være naturviter i felt? 
Arbeid med presentasjon i observasjonsgruppene (20-30 min)

Elevene finner fram oppgave 5 på elevsiden. Her blir elevene bedt om å gå i observasjonsgruppene for å lage en 5 minutters lang presentasjon av arbeidet sitt.

Presentasjon av funn (25-30 min) 

Læreren lager nye grupper som består av medlemmer fra alle de ulike observasjonsgruppene, oppgave 6 på elevsiden. Alle elevene skal etter tur presentere sin observasjonsgruppes korte presentasjon i den nye gruppen.

Etter presentasjonene skal elevene finne fellesnevnere og ulikheter på tvers av alle presentasjonene.

Etter at klassen har gjennomført undervisningsopplegget, ønsker vi gjerne at læreren fyller ut dette skjemaet, slik at Nordhordland UNESCO Biosfære får informasjonen. De vil ta informasjonen videre, og elevenes funn vil etter hvert bli synlige på Nordhordlandkart sine nettsider. På forhånd takk!

Lonelva. Foto: Kari Evensen Natland/Nordhordland biosfæreområde

Oppsummering (15 min eller resterende tid) 

Spør elevene hva var bærekraft er og hva bærekraftsmål 15 går ut på. Dette jobbet klassen med i den første økta. Hvis man ikke har gått gjennom bærekraftsmål 15, forklarer lærer hva det er nå.

Læreren reflekterer over det faktum at naturen er under press. Har klassen sett noe til dette ute i naturen i arbeidet med denne oppgaven? 

Så vi mye liv?
Var naturen urørt? Var det menneskelig spor i naturen? (søppel, veier og andre fotavtrykk i naturen) 
Tror dere den graden av menneskelige spor vi har sett «her» er typisk for naturen ellers i landet? Hva betyr dette for livet på land? Dette spørsmålet kan brukes som inngang til å snakke om vern, press på naturen og livet på land. Her kan lærer føre diskusjonen videre med aktuelt fagstoff tilpasset klassen. Under «Ressurser» finner du lenker til aktuelle bakgrunnsartikler. 
Hva kan vi gjøre for å ta vare på naturen? Her kan elevene få tenke ut konkrete forslag med en læringspartner eller i grupper. La elevene presentere sine forslag. Kanskje kan klassen sammen gjennomføre noen av disse forslagene?

Ressurser

Observasjonsskjema (pdf)

Relevante lenker

Naturfag etter 10. trinn

stille spørsmål og lage hypotesar om naturfaglege fenomen, identifisere avhengige og uavhengige variablar og samle data for å finne svar
analysere og bruke innsamla data til å lage forklaringar, drøfte forklaringane i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på eigne og andre sine utforskingar
gi døme på og drøfte aktuelle dilemma knytte til utnytting av naturressursar og tap av biologisk mangfald

Norsk etter 10. trinn

informere, fortelje, argumentere og reflektere i ulike munnlege og skriftlege sjangrar og for ulike formål tilpassa mottakar og medium
bruke fagspråk og argumentere sakleg i diskusjonar, samtalar, munnlege presentasjonar og skriftlege framstillingar om norskfaglege og tverrfaglege tema

Samfunnsfag etter 10. trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Stian Olsen

Skole- og utviklingssjef

stian.olsen@fn.no

+47 415 26 223

Siri Nikolaisen

Seniorrådgiver (Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Innlandet)

siri.nikolaisen@fn.no

+47 992 37 491

Kai Grieg

Rådgiver (Vestland)

kai.grieg@fn.no

+47 456 54 132

I dette undervisningsopplegget skal du lære om hva naturen gir oss av naturgoder, gjennom observasjon ute i naturen. Du skal også lære om og reflektere over bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene.

Oppgavene er laget i samarbeide med Nordhordland UNESCO Biosfære.

Bur du i Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy eller Vaksdal kommune? I så fall bur du faktisk i Norge sitt einaste biosfæreområde; Nordhordland UNESCO Biosfære. Det er FN organisasjonen UNESCO som har utnemnd Nordhordland til å få ein slik status. I alt er det over 700 biosfæreområde i verda, desse har eit ansvar for at deira samfunn kan samarbeide og utvikle seg i ei meir berekraftig retning i harmoni med naturen. Nordhordland er valt ut fordi vi har alle føresetnader for å bli god på berekraft; naturressursane våre, landskapet vårt, kulturen vår, og alle vi som bur her!

For at vi skal klare å ta kloke val må alle jobbe saman, både innbyggjarane, kommunane og næringslivet. I Nordhordland biosfæreområde jobbar vi med å:

få ulike menneske frå ulike sektorar til å møtast for å samarbeide om ein berekraftig framtid
formidle kunnskap om berekraftig utvikling og natur, klima og miljøspørsmål
bidra til forskingsarbeid sånn at vi kan samle inn ny kunnskap
setje i gong utviklingsprosjekt som visar våre lokale løysingar for berekraftig utvikling

Økt 1: Forberedelser i klasserommet

Oppgave 1: Les teksten og se etter spørsmålene under mens du leser

Hva er bærekraftsmålene?
Hva sier bærekraftsmål nr. 15
Hvorfor er urørt natur viktig for klimaet?

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål. Målene henger sammen, og det er derfor viktig at alle verdens land har blitt enige om at vi skal jobbe med alle de 17 målene. Dersom vi lar være å jobbe med ett av målene, vil det også bli vanskeligere å nå de andre. For å vise det kan vi se på bærekraftsmål nr. 15.

Bærekraftsmål nr. 15 handler om livet på land, og at vi må beskytte og bruke naturen på en bærekraftig måte. Dersom kun én art blir borte i et økosystem, kan det gå ut over flere andre arter i samme område siden økosystemene er samspill mellom planter og dyr som har utviklet seg over lang tid og som er avhengig av hverandre når det kommer til blant annet mat og frøspredning. Naturen trenger at vi tar enda bedre vare på den enn i dag. Visste du for eksempel at en fjerdedel av verdens arter er utrydningstruet? Denne trenden er vi nødt til å snu for å gå en bærekraftig framtid i møte og oppnå bærekraftsmål nr. 15 – livet på land.

Naturen har også en viktig rolle når det kommer til å stoppe klimaendringene. Skoger, hav og andre naturområder tar, helt naturlig, til seg store mengder karbondioksid (CO2) fra atmosfæren gjennom fotosyntese. Havene regulerer temperaturen på planeten. Naturen er den beste til å ta unna store mengder vann når det regner mye, eller holde på vann i tørre perioder. Det er derfor viktig at vi tar vare på naturen – også for klimaets del!

Utrydningstruede arter - grafikk — Ifølge Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine rødlister, er nå mer en fjerdedel av verdens arter utrydningstruet. Figuren viser prosentandelen som er truet innenfor et utvalg av arter. Figur: IPBES assessment report 2019

Gå sammen med læringspartneren din og svar muntlig på spørsmålene under:

Hva er bærekraftsmålene?
Hva sier bærekraftsmål nr. 15
Hvorfor er urørt natur viktig for klimaet?

Oppgave 2: Bli bedre kjent med bærekraftig utvikling

Hvilken definisjon og forklaring passer sammen? Gå sammen med læringspartneren din, og finn bokstav og tall som passer sammen.

Oppgave 3: Naturgoder

Les teksten under før du starter med diskusjonsoppgaven nedenfor.

Naturgoder, eller økosystemtjenester som de også kalles, er ulike prosesser som skjer og ting som finnes i naturen og som vi mennesker kan dra nytte av på ulike måter, men som vi ofte tar for gitt. Mange av disse godene er grunnleggende for vår overlevelse og trivsel. Naturgodene deles ofte inn i fire ulike kategorier eller typer tjenester - støttende tjenester, forsynende tjenester, regulerende tjenester og kulturelle tjenester.

Støttende tjenester er livsprosessene som må «være på plass» for at naturen skal kunne gi oss de andre tjenester. De er ulike de andre tjenestetypene fordi de inngår i komplekse økologiske samspill. Eksempler er fotosyntese, jorddannelse, næringsstoffkretsløp og vannkretsløp.

Regulerende tjenester er alle forhold hvor økosystemer kontrollerer eller påvirker ting i naturen som er relevante for menneskers miljø. Dette omfatter ting som ikke forbrukes, men som allikevel påvirker velferden til mennesker. Eksempler er klimaregulering og beskyttelse mot ekstremvær, pollinering og sykdomsregulering som bidrag til matproduksjon.

Forsynende tjenester er konkrete goder som kan byttes eller handles med og/eller som kan brukes direkte. Eksempler er mat, materialer som blant annet tømmer, og ferskvann som drikkes eller brukes.

Kulturelle tjenester er rollen naturen spiller for menneskers opplevelser og kunnskap. Det kan også være spirituelle og religiøse opplevelser. Eksempler er friluftsliv, naturbasert reiseliv og åndelig berikelse.

Begrep	Forklaring	Eksempler
Støttende tjenester	Grunnleggende tjenester som er helt nødvendig for eksistens av liv på jorda vår.	Fotosyntese, pollinering, rensing av luft, rensing av vann, dyreliv, nedbryting av materiell til jord...
Regulerende tjenester	Naturen regulerer seg selv og klimaet på en rekke ulike måter.	Luftrensing, klimaregulering, rensing av vann, pollinering, nedbryting, beskyttelse mot flom, støydemping...
Forsynende tjenester	Naturen forsyner oss mennesker med mange ting vi bruker og er helt avhengige av i hverdagen.	Mat, ferskvann, råvarer, energi, medisin, genetiske ressurser, ting fra naturen som vi pynter med...
Kulturelle tjenester	Naturen er en viktig kilde til ro og opplevelser for mennesker. I tillegg er den viktig når det kommer til religion, identitet og tradisjoner.	Rekreasjon og ro, skjønnhet, religiøse handlinger, turisme...

Gå sammen med læringspartneren din og forklar begrepene under med deres egne ord. Finn også eksempler på de ulike tjenesten på bildet under.

naturgoder
støttende tjenester
forsynende tjenester
regulerende tjenester
kulturelle tjenester

Oppgave 4: Forberedelse til observasjon ute i naturen i grupper

Læreren har nå delt dere inn i ulike observasjonsgrupper, og gitt gruppene én av de fire naturtjenestene –regulerende tjenester, støttende tjenester, forsynende tjenester og kulturelle tjenester. Finn oppgaven under som hører til gruppen deres. Her skal dere prøve å identifisere deres naturtjeneste på bildet under. Dere skal i tillegg lage en hypotese om hva dere tror dere vil finne når dere senere skal ut i naturen.

Oppgave 1: Se etter de regulerende tjenestene på bildet under

Lagring av karbon: trær, våtmark og torv binder opp karbon slik at karbonet ikke går opp i atmosfæren. Kalles også klimaregulering.
Rensing av luft: trær, planter og alger omgjør CO2 til oksygen gjennom fotosyntesen, og renser på den måten lufta vår.
Rensing av vann: vann renses når det renner igjennom områder med jord, sand, stein og planter.
Pollinering: pollen fra en plante blir overført til en annen plante slik at plantene formeres. Insekter, vind og dyr kan bidra til pollineringen.
Regulering av temperatur: vegetasjon bidrar med å senke temperaturen lokalt, særlig i bymiljøer. Det er fordampingen av vann fra jord og blader som gir en avkjølende effekt.
Reduksjon av støy: skog og tett vegetasjon bidrar til å redusere støy. Det må være 100 meter med sammenhengende vegetasjon for å oppnå god effekt.
Sikring mot flom: mange vekster som vokser i vanngrensen hjelper til med å regulere vann-nivået når det blir tilsig av vann fra snøsmelting eller regn. Røtter og vegetasjon bidrar til å dempe bølger og binde opp vannmassene.
Nedbrytning: i naturen brytes døde organismer og vekster ned til jord eller blir næring for andre organismer. Nedbryterne er bakterier, insekter og sopp, men også dyr kan spise døde dyr og spre næringsstoff videre.

Oppgave 2: hypotese

Lag en hypotese for hva du tror du kommer til å observere ute. For å gjøre dette må du tenke over hva som ligger i naturgodebegrepet og regulerende tjenester sin del av dette. Du trenger ikke å lage en hypotese for observasjoner på de tre andre delene av naturgodebegrepet.

Det er ikke nødvendig at hypotesen stemmer eller er 100 % riktig før dere går ut, men denne skal dere reflektere over etter dere har observert i naturen.

Skriv hypotesen på observasjonsarket som dere skal ha med dere ut i naturen. Observasjonsarket finner du nederst under Ressurser.

Oppgave 1: Se etter de støttende tjenestene på bildet under

Pollinering: pollen fra en plante blir overført til en annen plante slik at plantene formeres. Insekter, vind og dyr kan bidra til pollineringen.
Rensing av luft: trær, planter og alger omgjør CO2 til oksygen gjennom fotosyntesen, og renser på den måten lufta vår.
Rensing av vann: vann renses når det renner igjennom områder med jord, sand, stein og planter.
Dyreliv: dyr og fugler bidrar med spredning av frø, nøtter og næringsstoffer i et område.
Nedbrytning: i naturen brytes døde organismer og vekster ned til jord eller blir næring for andre organismer. Nedbryterne er bakterier, insekter og sopp, men også dyr kan spise døde dyr og spre næringsstoff videre.

Oppgave 2: hypotese

Lag en hypotese for hva du tror du kommer til å observere ute. For å gjøre dette må du tenke over hva som ligger i naturgodebegrepet og støttende tjenester sin del av dette. Du trenger ikke å lage en hypotese for observasjoner på de tre andre delene av naturgodebegrepet.

Det er ikke nødvendig at hypotesen stemmer eller er 100 % riktig før dere går ut, men denne skal dere reflektere over etter dere har observert i naturen.

Skriv hypotesen på observasjonsarket som dere skal ha med dere ut i naturen. Skriv hypotesen på observasjonsarket som dere skal ha med dere ut i naturen. Observasjonsarket finner du nederst under Ressurser.

Oppgave 1: Se etter de forsynende tjenestene på bildet under

Mat: alt vi spiser for å leve, for eksempel planter vi har dyrket eller som finnes fritt i naturen, dyr, fisk og sjømat.
Vann: vann er en forutsetning for alt liv på jorda. Planter og dyr trenger det som drikkevann. I tillegg er det livsområdene for en rekke planter, dyr og fisk som lever i vann.
Råvarer: tømmer, dyr og andre vekster i et område kan brukes av mennesker til å lage andre produkter vi trenger.
Medisinske ressurser: enkelte urter, vekster og andre organismer har medisinske verdier. Mange er kjente og brukes i medisin i dag, men det oppdages fortsatt arter som kan brukes som medisin.
Energi: trær binder opp karbon og blir dermed effektive energilager vi kan bruke som brensel til å varme hus eller lage mat. Andre måter naturen gir energi på er gjennom sol-, vind- og bølgeenergi, samt jordvarme.

Oppgave 2: hypotese

Lag en hypotese for hva du tror du kommer til å observere ute. For å gjøre dette må du tenke over hva som ligger i naturgodebegrepet og forsynende tjenester sin del av dette. Du trenger ikke å lage en hypotese for observasjoner på de tre andre delene av naturgodebegrepet.

Det er ikke nødvendig at hypotesen stemmer eller er 100 % riktig før dere går ut, men denne skal dere reflektere over etter dere har observert i naturen.

Oppgave 1: Se etter de kulturelle tjenestene på bildet under:

Rekreasjon: at man opplever at området gir deg energi og virker terapeutisk for de som oppholder seg der. Mange føler seg bedre etter en gåtur ute i naturen.
Estetikk: at området oppleves som vakkert, lukter godt, eller fylles av fuglekvitter som gir ro i kroppen.
Menneskelig påvirkning: alle tegn på at mennesker har vært et sted. Det kan komme til syne som for eksempel veier, bygninger, ting mennesker har satt ut eller lagt igjen, stier, beplantning og matproduksjon.
Potensiale: naturopplevelser er ofte populære turistattraksjoner eller kan være populære rekreasjonsområder for lokalbefolkningen.
Kulturell betydning: enkelte naturområder har fått stor betydning for identitet og selvforståelse for et sted og menneskene som bor der. F.eks Dovre, Lofoten, Hardangerfjorden, Glomma eller Finnmarksvidda.

Oppgave 2: hypotese

Lag en hypotese for hva du tror du kommer til å observere ute. For å gjøre dette må du tenke over hva som ligger i naturgodebegrepet og kulturelle tjenester sin del av dette. Du trenger ikke å lage en hypotese for observasjoner på de tre andre delene av naturgodebegrepet.

Det er ikke nødvendig at hypotesen stemmer eller er 100 % riktig før dere går ut, men denne skal dere reflektere over etter dere har observert i naturen.

Økt 2: på tur i naturen

Klassen skal nå ut på tur for å undersøke et område ute. Husk å ta med oppgavearket med hypotesen ut! Og ta gjerne bilder dere kan bruke i etterarbeidet. God tur!

Økt 3: Etterarbeid i klasserommet

Oppgave 5: Arbeid med presentasjon i observasjonsgruppene

Gå sammen i observasjonsgruppene. Gruppen skal nå i fellesskap lage en 5 minutters lang presentasjon av funnene deres fra observasjonen ute i naturen. Det er viktig at alle er aktive i denne fasen, fordi alle i gruppen senere skal presentere i nye grupper. Bruk gjerne egne bilder i presentasjonen!

Bruk observasjonsarket deres, og lag en presentasjon som inkluderer dette:

Kort beskrivelse av den naturtjenesten dere fikk utdelt: regulerende tjenester, støttende tjenester, forsynende tjenester eller kulturelle tjenester.
Beskrive av egen studie ute i naturen: 
- Hva var hypotesen?  
- Kort beskrivelse av de tre tjenestene dere valgte å observere (de tre boksene i observasjonsskjemaet)
- Hva observerte dere som er relevant for oppgaven?
- Svare på hypotesen
- Stemte hypotesen deres? Hvorfor/hvorfor ikke?

Multer — Foto: Hildegunn Opdal/Nordhordland biosfæreområde

Oppgave 6: Presentasjon av funn i nye grupper (ca. 25-30 min) 

Klassen blir nå delt inn i nye grupper. Alle elevene skal nå etter tur presentere sin observasjonsgruppes presentasjon i den nye gruppen. Lykke til!

Etter presentasjonene skal dere vurdere om det finnes fellesnevnere og ulikheter på tvers av alle presentasjonene. Fant dere de samme funnene? Hvorfor/hvorfor ikke?

Har dere gjort observasjon i Nordhordland biosfæreområde? I så fall må du gi svarene på oppgave 4 på observasjonsarket til læreren din. Hen vil så rapportere funnene, og de vil etter hvert bli synlige på Nordhordlandskart sine nettsider. På denne måten kan dere bidra til å dokumentere naturgodene i Nordhordland.

Ressurser

Observasjonsskjema (pdf)