Uteskule: På jakt etter naturgode

Sist oppdatert: 01.10.2023

Undervisningsopplegget har, gjennom både teoretiske og praktiske observasjonsoppgåver ute i naturen, som mål at elevane skal lære kva naturen gir oss av naturgode/økosystemtenester. Elevane lærer også om kva berekraftig utvikling og berekraftsmåla er, og viktigheita av at vi må ta vare på dei ulike artane i naturen for at økosystema skal bestå.

For lærere
For elever

Fag:	Naturfag, Norsk, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn:	8-10 trinn
Tema:	Fattigdom, bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål, Klima og miljø
Tidsbruk:	3 x 90 min/en fagdag

Ein treng ikkje å ha inngåande kunnskapar om ulike tre, plantar, dyr eller andre artar for å gjennomføre undervisningsopplegget. Poenget er å lære og identifisere kva for tenester naturen gjer for oss.

Oppgåvene er laga i samarbeid med Nordhordland UNESCO Biosfære.

Opplegget består av tre økter av 90 min, eventuelt ein fagdag

Teoretisk økt inne i klasserommet der elevane lærer om og reflekterer over berekraftig utvikling, FNs berekraftsmål og naturgode/økosystemtenester. I tillegg forbereder klassen seg på å dra ut for å gjennomføre observasjon av naturgode i naturen.
Observasjon ute i eit fritt valt naturområde. Undervisningsopplegget er ikkje avhengig av at det er heilt urørt natur, og spor av menneskeleg aktivitet er noko elevane blir bedt om å sjå etter.
Teoretisk økt inne i klasserommet der elevane reflekterer over funna frå observasjonen ute i naturen, svarer på hypotesen og presenterer funna for kvarandre.

For deg som bur i eller i nærleiken av Nordhordland Biosfæreområde

Uteskule: på jakt etter naturgode er laga i samarbeid med Nordhordland UNESCO Biosfære. Undervisningsopplegget kan derfor gjerne bli kombinert med eit besøk hit. Det er laga ei eiga oppgåve tilpassa klasser som besøker Nordhordland UNESCO Biosfære. Sjå etter nedtrekksmeny i økt 3 på lærarsida. Der finn du oppgåver kor klassen kan bidra til datainnsamling om området, og samstundes hjelpe UNESCO med å speie kunnskap om Nordhordland biosfæreområde.

Eit biosfæreområde er eit læringsområde for berekraftig utvikling som har fått UNESCO-status. Det handlar om å ta vare på behova til menneska i dag, utan å øydelegge framtidige generasjonar sine mogelegheiter til å dekke sine. Dette dannar grunnlaget for utviklinga av ei framtidsretta og berekraftig region, der lokalt arbeid og samarbeid står sentralt.

Det finnast i dag over 700 biosfæreområde i verda. Nordhordland er Norge sitt fyrste UNESCO biosfæreområde, utnemnt i 2019. Samla areal på område er 6698 km², folketalet er ca. 55 000. Kommunar i området er: Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal. I tillegg har kommunane Høyanger, Vik, Voss og Øygarden areal i området.

Nordhordland er valt ut som ein representant for kystlandskapet i Norge, med ein variert klimagradient; frå kysten som er beskytta av ein brei skjergard, gjennom små og store fjordar, og videre gjennom dal- og skoglandskapet opp til høge fjell. I tillegg har utvikling i samfunn og teknologi ført til at regionen i dag forvaltar store ressursar i form av vasskraft, petroleum og fisk. Nordhordland UNESCO Biosfæreområde set søkelys på ein utvikling der alle ressursane våre blir nytta på en berekraftig måte.

Nordhordland UNESCO Biosfære sitt oppdrag er å jobbe for ei berekraftig samfunnsutvikling i vår region, som kan resultere i praksisar som kan bli kopiert til andre land og regionar i verda.

For å få dette til må vi leggje til rette for eit arbeid på tvers av fagfelt og sektorar, og sørge for at møteplassane for arbeidet vert tydelege og gode. Samfunnsutviklinga i eit biosfæreområde omhandlar dette:

Legge til rette for at kommunar og næringsliv kan ta kunnskapsbaserte avgjersler
Næringslivet samarbeider om sirkulære løysningar og grøn utvikling
Engasjere og overføre sentral kunnskap til born og unge
Samle og formidle kulturhistorie og tradisjonar
Bevare naturmangfaldet
Ivareta kultur- og naturlandskapet
Vere en viktig identitetsbygger for et levende lokalsamfunn

Les meir om Nordhordland UNESCO biosfære her: www.nordhordlandbiosphere.no

Viktigheita av naturgode i biosfæreområda

Sjølve namnet på programmet til biosfæreområda heiter: «Man and the biosphere».

Dette namnet skildrar bodskapen i biosfæreprogrammet godt, nemleg mennesket og biosfære (altså summen av alle økosystem på jorda). Det vil sei at for å få ei berekraftig utvikling til er vi heilt avhengig av å finne den rette balansen mellom menneskeleg aktivitet, og bevaring / bruk av natur. Vi håpar at når klassen gjennomfører denne undervisninga så får dei forståing av kor viktig naturen er for oss, på fleire plan: Støttande, regulerande, kulturelle og forsynande. Og at vi menneske er heilt avhengig av desse naturgoda for å overleve.

Og om klassen vil, så hadde vi satt utruleg stor pris på om de vil rapportere funna som vart gjort tilbake til oss. Då vil vi samle og publisere resultata – og vi får enno meir kunnskap om naturgoda i biosfæreområdet som vi kan dele med andre.

Økt 1: Førebuing i klasserommet (90 min)

Målet med økt 1 er å få ei god forståing for omgrep som berekraftig utvikling og naturgode, i tillegg til å førebu seg på å dra ut på ekskursjon:

De diskuterer i fellesskap omgrepet berekraftig utvikling, ser ein kort film om det, og kjem tilbake til omgrepet med ny forståing.
Elevane les ein kort tekst om berekraftig utvikling og gjer omgrepsoppgåver.
Som ein overgang frå berekraft til naturgode, tek klassen utgangspunkt i kva eit tre kan gjere for oss. Her kjem klassen inn på kva naturgode er. Det er også lagt ved ei begrepsavklaring for læraren før første oppgåve.
Elevene gjer teoretiske oppgåver om naturgode, først med utgangspunkt i alle typane naturgode, så i grupper som undersøker kun eitt naturgode. Dette for å forberede seg på å leite etter naturgode ute i økt 2. Dei lagar også ein hypotese om kva dei trur dei vil finne.

Det er mange nye omgrep å setje seg inn i for elevane. Og ikkje berre omgrep, heile konseptet om økosystemtenester og naturgode er ein ny måte å tenkje på. Det handlar om mennesket sitt forhold til og plass i naturen. I dette undervisningsopplegget brukar vi omgrepa økosystemtenester og naturgode om kvarandre. Det finnes fleire definisjonar på desse omgrepa, og nokon av dykk vil vere kjent med andre tradisjonar. Forklar omgrepa på måtar de sjølv kjenner og forstår.  

Det kan vere vanskeleg for elevane å forstå kor mange forskjellige “jobbar” naturen gjer for oss. Dei følgande oppgåvene har til hensikt å sjå på naturen på ein ny måte. Her kjem vi inn på kva eit tre gjer for deg, fire typar naturgode og ei omgrepsoppgåve der elevane set seg inn i dei fire typane naturgode. 

Det er vanleg å dele opp økosystemtenester i fire:

Forsynande tenester er konkrete gode som kan bytast eller handlast med og/eller som kan brukast direkte. Døme er mat, materialar som tømmer, og ferskvatn.
Regulerande teneste  er alle forhold der økosystem kontrollerer eller påverkar ting i naturen som er relevante for miljøa til menneska. Dette omfattar ting som ikkje forbrukast, men som likevel påverkar velferda til menneske. Døme er klimaregulering og beskytting mot ekstremvær, pollinering og sjukdomsregulering som har ein påverknad på matproduksjon.
Støttande teneste er livsprosessane som må «vere på plass» for at naturen skal kunne gje oss dei andre tenestene. Dei er ulike dei andre tenestetypane fordi dei inngår i komplekse økologiske samspel. Døme er fotosyntese, jorddanning, næringsstoffkretsløp og vasskretsløp.
Kulturelle tenester er rollen naturen speler for opplevingane og kunnskapa for menneska. Det kan også vere spirituelle og religiøse opplevingar. Døme er friluftsliv, naturbasert reiseliv og åndeleg beriking.

Omgrep	Forklaring	Døme
Støttande tenester	Grunnleggande tenester som er helt naudsynt for eksistens av liv på jorda vår.	Fotosyntese, pollinering, reinsing av luft, reinsing av vatn, dyreliv, nedbryting av materiell til jord...
Forsynande tenester	Naturen forsyner oss menneske med mange ting vi bruker og er heilt avhengige av i kvardagen.	Mat, ferskvatn, råvarer, energi, medisin, genetiske ressursar, ting frå naturen som vi pyntar med...
Regulerande tenester	Naturen regulerer seg sjølv om klimaet på ei rekke ulike måtar.	Luftreinsing, klimaregulering, reinsing av vatn, pollinering, nedbryting, beskytting mot flaum, støydemping...
Kulturelle tenester	Naturen er ei viktig kjelde til ro og opplevingar for menneske. I tillegg er han viktig når det kjem til religion, identitet og tradisjonar.	Rekreasjon og ro, skjønnheit, religiøse handlingar, turisme...

Berekraftig utvikling (12 min)

Begynn med å spørje elevane om kva dei forbind med berekraftig utvikling. La dei tenkje seg om kvar for seg, før dei snakkar med læringspartnaren og til slutt felles i klassen. Skriv opp assosiasjonene deira på tavla. Dette skal brukast seinare.
Sjå denne korte filmen som forklarar kva berekraftig utvikling er:

Kva er berekraftig utvikling?

Ta utgangspunkt i elevane sine tankar om berekraftig utvikling som står på tavla. Etter å ha sett filmen, er det noko å leggje til? Det er viktig at berekraftig utvikling består av tre dimensjonar – klima og miljø, sosiale forhold og økonomiske forhold – og at desse heng tett saman.
Om de vil gå meir i djupna om berekraftig utvikling, les denne utdjupande artkkelen om temaet.

FNs berekraftsmål og bevaring av økosystem (10-20 min)

Elevane les ein tekst om FNs berekraftsmål, berekraftsmål nr. 15 om livet på land og gjer ei kort omgrepsøving. Elevane finn tekst og leseoppdrag (oppgåve 1) på elevsida, samt ei definisjonsoppgåve med viktige omgrep (oppgåve 2).

Mogleg ekstraaktivitet som viser viktigheita av å bevare alle artane i eit økosystem

OBS: oppgåva krev gode relasjonar og eit trygt klassemiljø.

Del klassen inn i grupper og gi ulike roller i eit økosystem til dei ulike gruppene. Be elevane blande seg og stille seg heilt tett inntil kvarandre i ein ring. Klassen tel til tre, og så set alle seg ned samstundes. Om elevane står heilt tett, vil alle no sitje på kvarandre sine fang. Elevane reiser seg og blir ståande akkurat der dei sto.

Be så ein art i økosystemet tre ut av ringen, medan dei andre skal stå på nøyaktig same stad. Be elevane igjen om å setje seg. Klarar elevane også no å sitje på kvarandre sine fang? Gjenta evt. øvinga ved å ta ut nye artar. Poenget er at eit økosystem etter kvart vil kollapse om ein ikkje tek vare på dei ulike bestanddelane i det. Det vil etter kvart kome fram når klassen ikkje lenger klarar å setje seg ned i ein ring.

Øvinga kan også gjerast ved at dei ulike rollene held hender i ein ring, i staden for å sitje på kvarandre. I så fall vil det bli stadig vanskelegare å halde saman i ein ring når ein etter ein art tas ut av ringen.

Elevane kan til dømes ha følgjande roller: Bakteriar, blomar, tre, sopp, insekt, fuglar, pattedyr, fisk.

Naturgode

Felles oppgåve - eit tre si betydning (10 min)

Elevane sit saman i par eller små grupper og tenkjer over alle dei ulike tinga eit tre kan gjere for dei. Dette kan setjast i gong med spørsmål som: «Kva slags jobb gjer treet for deg?», «Kva gjer eit tre i naturen?», «Kva er det du bruker i dag som er laga av tre?», «Kva betyr skog og tre for oss i media og forteljingar?» eller «Kjenner du til nokon tradisjonar som inneber noko med tre?» 
Læraren tek opp alle innspela frå klassen og grupperer dei på tavla i fire kategoriar. Desse fire kategoriane blir tilpassa dei fire tenestene som inngår i omgrepet naturgode/økosystemtenester. Elevane treng derimot ikkje å høyre om desse omgrepa endå. Læraren kan løyse dette ved å gruppere innspela frå elevane i lister, bruke ulike fargekoder, eller lage tankekart.  
Når elevane har spelt inn alle moglege innspel frå grubleoppgåva, skal læraren forklare omgrepet naturgode og setje elevane sine bidrag i relasjon til omgrepet. Då kan også dei fire tenestene bli "avslørt".

Oppgåver om naturgode (30 min)

Elevane les ein kort tekst og svarer på omgrepsoppgåver og bildeoppgåver om naturgode og dei ulike tenestene naturen gjer. Du finn tekst og oppgåver på elevsida (oppgåve 3).

Førebuing til observasjon i naturen (20 min)

Tida er no inne for å førebu seg meir praktisk til ekskursjonen ute i naturen:

Del elevane inn i 4 grupper, alternativt 8 om klassen er stor.
Forklar at klassen skal ut i naturen om kort tid, og beskriv naturområdet de skal til.
Gruppene får tildelt eitt av dei fire naturgoda, og finn fram gruppa si oppgåve kalla henholdsvis regulerande teneste, støttande teneste, forsynande teneste eller kulturelle teneste som ligg på elevsida (oppgåve 4).
Forklar at elevane i desse oppgåvene skal prøve og identifisere si tildelte naturteneste på bildet som ligg i oppgåva. Deretter skal elevane lage ein hypotese om kva dei trur dei kjem til å observere innanfor sin naturteneste ute i naturen.
Læreren skriv ut observasjonsarka (under ressursar nedst på sida), eitt til kvar gruppe, og ber elevane skrive inn hypotesen på observasjonsarket. Det kan vere smart å samle inn dette arket slik at det ikkje forsvinn før turen startar.

Økt 2: Observasjon ute i naturen (45-90 min)

Læraren tek med seg elevane ut til fritt valt naturområde. Bestem og forklar geografiske avgrensingar av området elevane skal undersøke, del ut observasjonsarka til elevane og set ei tidsramme for undersøkingane deira.

Oppfordre gjerne elevane til å ta bilde av funna sine, for desse kan kome godt med i den siste økta inne i klasserommet når funna skal bli delt med andre.

Samle inn observasjonsarka når økta er over.

Klasse på tur — Foto: Kai Grieg/FN-sambandet

Økt 3: Oppsummering inne i klasserommet (60-90 min)

Mål for økt 3 er at elevane reflekterer over eigne funn, og at dei formidlar vidare funna sine til klassekameratane som har leita etter andre naturgode.

Felles oppstart (10 min) 

Start økta med å spørje klassen om erfaringane deira ute i naturen. Her er målet at elevane skal kome på kva dei observerte, og hente fram erfaringane sine. Vis gjerne fram nokre bilde du sjølv tok på turen. Relevante spørsmål å ta opp:

Korleis var det å vere på tur/ekskursjon? 
Kva slags erfaringar fekk de - kva var lett/vanskeleg? 
Var det noko spesielt som skilde seg ut?
Fant de det dykk såg etter? Korleis var det å vere naturvitar i felt?

Arbeid med presentasjon i observasjonsgruppene (20-30 min) 

Elevane finn fram oppgåve 5 på elevsida. Her blir elevane bedt om å gå i observasjonsgruppene for å lage ein 5 minutt lang presentasjon av arbeidet sitt.

Presentasjon av funn (25-30 min) 

Læraren lager nye grupper som består av medlem frå alle dei ulike observasjonsgruppene. Alle elevane skal etter tur presentere si observasjonsgruppe sin korte presentasjon i den nye gruppa. Dette står som oppgåve 6 på elevsida.

Etter presentasjonane skal elevane finne fellesnemnarar og ulikskap på tvers av alle presentasjonane.

Etter at klassen har gjennomført undervisningsopplegget, ynskjer vi gjerne at læraren kan fylle ut dette skjemaet, slik at Nordhordland UNESCO Biosfære får informasjonen. Dei vil ta informasjonen videre, og funna til elevane vil med kvart bli synlege på Nordhordlandskart sine nettsider. På førehand takk!

Lonelva. Foto: Kari Evensen Natland/Nordhordland biosfæreområde

Oppsummering (15 min eller resterande tid) 

Spør elevane kva berekraft er og kva berekraftsmål 15 går ut på. Dette jobba klassen med i den første økta. Om klassen ikkje har gått gjennom bærekraftsmål 15, forklarer læraren kva det er no.

Læraren reflekterer over det faktum at naturen er under press. Har klassen sett noko til dette ute i naturen i arbeidet med denne oppgåva? 

Så vi mykje liv?
Var naturen urørt? Var det menneskelege spor i naturen? (søppel, vegar og andre fotavtrykk i naturen)
Trur de den graden av menneskelege spor de så er typisk for naturen elles i landet? Kva betyr dette for livet på land? Dette spørsmålet kan brukast som inngang til å snakke om vern, press på naturen og livet på land. Her kan læraren føre diskusjonen vidare med aktuelt fagstoff. Under Ressursar finn du lenker til aktuelle bakgrunnsartiklar.
Kva kan vi gjere for å ta vare på naturen? Her kan elevane få tenke ut konkrete forslag med ein læringspartnar eller i grupper. La elevane presentere sine forslag. Kanskje kan klassen saman gjennomføre nokre av desse forslaga?

Ressursar

Observasjonsskjema (pdf)

Relevante lenker

Naturfag etter 10. trinn

stille spørsmål og lage hypotesar om naturfaglege fenomen, identifisere avhengige og uavhengige variablar og samle data for å finne svar
analysere og bruke innsamla data til å lage forklaringar, drøfte forklaringane i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på eigne og andre sine utforskingar
gi døme på og drøfte aktuelle dilemma knytte til utnytting av naturressursar og tap av biologisk mangfald

Norsk etter 10. trinn

informere, fortelje, argumentere og reflektere i ulike munnlege og skriftlege sjangrar og for ulike formål tilpassa mottakar og medium
bruke fagspråk og argumentere sakleg i diskusjonar, samtalar, munnlege presentasjonar og skriftlege framstillingar om norskfaglege og tverrfaglege tema

Samfunnsfag etter 10. trinn

beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Stian Olsen

Regionleder Øst

Stian.olsen@fn.no

+47 415 26 223

Siri Nikolaisen

Rådgiver (Viken, Oslo og Innlandet)

siri.nikolaisen@fn.no

+47 992 37 491

Kai Grieg

Rådgiver (Vestland)

kai.grieg@fn.no

+47 456 54 132

I dette undervisningsopplegget skal du lære om kva naturen gir oss, det vi kaller naturgode, gjennom observasjon ute i naturen. Du skal også lære om og reflektere over berekraftig utvikling og berekraftsmåla.

Oppgåvene er laga i samarbeid med Nordhordland UNESCO Biosfære.

Bur du i Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy eller Vaksdal kommune? I så fall bur du faktisk i Norge sitt einaste biosfæreområde; Nordhordland UNESCO Biosfære. Det er FN organisasjonen UNESCO som har utnemnd Nordhordland til å få ein slik status. I alt er det over 700 biosfæreområde i verda, desse har eit ansvar for at deira samfunn kan samarbeide og utvikle seg i ei meir berekraftig retning i harmoni med naturen. Nordhordland er valt ut fordi vi har alle føresetnader for å bli god på berekraft; naturressursane våre, landskapet vårt, kulturen vår, og alle vi som bur her!

For at vi skal klare å ta kloke val må alle jobbe saman, både innbyggjarane, kommunane og næringslivet. I Nordhordland biosfæreområde jobbar vi med å:

få ulike menneske frå ulike sektorar til å møtast for å samarbeide om ein berekraftig framtid
formidle kunnskap om berekraftig utvikling og natur, klima og miljøspørsmål
bidra til forskingsarbeid sånn at vi kan samle inn ny kunnskap
setje i gong utviklingsprosjekt som visar våre lokale løysingar for berekraftig utvikling

Økt 1: Forberedelser i klasserommet

Oppgave 1: Les teksten og se etter spørsmålene under mens du leser

Hva er bærekraftsmålene?
Hva sier bærekraftsmål nr. 15
Hvorfor er urørt natur viktig for klimaet?

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål. Målene henger sammen, og det er derfor viktig at alle verdens land har blitt enige om at vi skal jobbe med alle de 17 målene. Dersom vi lar være å jobbe med ett av målene, vil det også bli vanskeligere å nå de andre. For å vise det kan vi se på bærekraftsmål nr. 15.

Bærekraftsmål nr. 15 handler om livet på land, og at vi må beskytte og bruke naturen på en bærekraftig måte. Dersom kun én art blir borte i et økosystem, kan det gå ut over flere andre arter i samme område siden økosystemene er samspill mellom planter og dyr som har utviklet seg over lang tid og som er avhengig av hverandre når det kommer til blant annet mat og frøspredning. Naturen trenger at vi tar enda bedre vare på den enn i dag. Visste du for eksempel at en fjerdedel av verdens arter er utrydningstruet? Denne trenden er vi nødt til å snu for å gå en bærekraftig framtid i møte og oppnå bærekraftsmål nr. 15 – livet på land.

Naturen har også en viktig rolle når det kommer til å stoppe klimaendringene. Skoger, hav og andre naturområder tar, helt naturlig, til seg store mengder karbondioksid (CO2) fra atmosfæren gjennom fotosyntese. Havene regulerer temperaturen på planeten. Naturen er den beste til å ta unna store mengder vann når det regner mye, eller holde på vann i tørre perioder. Det er derfor viktig at vi tar vare på naturen – også for klimaets del!

Utrydningstruede arter - grafikk — Ifølge Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine rødlister, er nå mer en fjerdedel av verdens arter utrydningstruet. Figuren viser prosentandelen som er truet innenfor et utvalg av arter. Figur: IPBES assessment report 2019

Gå sammen med læringspartneren din og svar muntlig på spørsmålene under:

Hva er bærekraftsmålene?
Hva sier bærekraftsmål nr. 15
Hvorfor er urørt natur viktig for klimaet?

Oppgave 2: Bli bedre kjent med bærekraftig utvikling

Hvilken definisjon og forklaring passer sammen? Gå sammen med læringspartneren din, og finn bokstav og tall som passer sammen.

Oppgave 3: Naturgoder

Les teksten under før du starter med diskusjonsoppgaven nedenfor.

Naturgoder, eller økosystemtjenester som de også kalles, er ulike prosesser som skjer og ting som finnes i naturen og som vi mennesker kan dra nytte av på ulike måter, men som vi ofte tar for gitt. Mange av disse godene er grunnleggende for vår overlevelse og trivsel. Naturgodene deles ofte inn i fire ulike kategorier eller typer tjenester - støttende tjenester, forsynende tjenester, regulerende tjenester og kulturelle tjenester.

Støttende tjenester er livsprosessene som må «være på plass» for at naturen skal kunne gi oss de andre tjenester. De er ulike de andre tjenestetypene fordi de inngår i komplekse økologiske samspill. Eksempler er fotosyntese, jorddannelse, næringsstoffkretsløp og vannkretsløp.

Regulerende tjenester er alle forhold hvor økosystemer kontrollerer eller påvirker ting i naturen som er relevante for menneskers miljø. Dette omfatter ting som ikke forbrukes, men som allikevel påvirker velferden til mennesker. Eksempler er klimaregulering og beskyttelse mot ekstremvær, pollinering og sykdomsregulering som bidrag til matproduksjon.

Forsynende tjenester er konkrete goder som kan byttes eller handles med og/eller som kan brukes direkte. Eksempler er mat, materialer som blant annet tømmer, og ferskvann som drikkes eller brukes.

Kulturelle tjenester er rollen naturen spiller for menneskers opplevelser og kunnskap. Det kan også være spirituelle og religiøse opplevelser. Eksempler er friluftsliv, naturbasert reiseliv og åndelig berikelse.

Begrep	Forklaring	Eksempler
Støttende tjenester	Grunnleggende tjenester som er helt nødvendig for eksistens av liv på jorda vår.	Fotosyntese, pollinering, rensing av luft, rensing av vann, dyreliv, nedbryting av materiell til jord...
Regulerende tjenester	Naturen regulerer seg selv og klimaet på en rekke ulike måter.	Luftrensing, klimaregulering, rensing av vann, pollinering, nedbryting, beskyttelse mot flom, støydemping...
Forsynende tjenester	Naturen forsyner oss mennesker med mange ting vi bruker og er helt avhengige av i hverdagen.	Mat, ferskvann, råvarer, energi, medisin, genetiske ressurser, ting fra naturen som vi pynter med...
Kulturelle tjenester	Naturen er en viktig kilde til ro og opplevelser for mennesker. I tillegg er den viktig når det kommer til religion, identitet og tradisjoner.	Rekreasjon og ro, skjønnhet, religiøse handlinger, turisme...

Gå sammen med læringspartneren din og forklar begrepene under med deres egne ord. Finn også eksempler på de ulike tjenesten på bildet under.

naturgoder
støttende tjenester
forsynende tjenester
regulerende tjenester
kulturelle tjenester

Oppgave 4: Forberedelse til observasjon ute i naturen i grupper

Læreren har nå delt dere inn i ulike observasjonsgrupper, og gitt gruppene én av de fire naturtjenestene –regulerende tjenester, støttende tjenester, forsynende tjenester og kulturelle tjenester. Finn oppgaven under som hører til gruppen deres. Her skal dere prøve å identifisere deres naturtjeneste på bildet under. Dere skal i tillegg lage en hypotese om hva dere tror dere vil finne når dere senere skal ut i naturen.

Oppgave 1: Se etter de regulerende tjenestene på bildet under

Lagring av karbon: trær, våtmark og torv binder opp karbon slik at karbonet ikke går opp i atmosfæren. Kalles også klimaregulering.
Rensing av luft: trær, planter og alger omgjør CO2 til oksygen gjennom fotosyntesen, og renser på den måten lufta vår.
Rensing av vann: vann renses når det renner igjennom områder med jord, sand, stein og planter.
Pollinering: pollen fra en plante blir overført til en annen plante slik at plantene formeres. Insekter, vind og dyr kan bidra til pollineringen.
Regulering av temperatur: vegetasjon bidrar med å senke temperaturen lokalt, særlig i bymiljøer. Det er fordampingen av vann fra jord og blader som gir en avkjølende effekt.
Reduksjon av støy: skog og tett vegetasjon bidrar til å redusere støy. Det må være 100 meter med sammenhengende vegetasjon for å oppnå god effekt.
Sikring mot flom: mange vekster som vokser i vanngrensen hjelper til med å regulere vann-nivået når det blir tilsig av vann fra snøsmelting eller regn. Røtter og vegetasjon bidrar til å dempe bølger og binde opp vannmassene.
Nedbrytning: i naturen brytes døde organismer og vekster ned til jord eller blir næring for andre organismer. Nedbryterne er bakterier, insekter og sopp, men også dyr kan spise døde dyr og spre næringsstoff videre.

Oppgave 2: hypotese

Lag en hypotese for hva du tror du kommer til å observere ute. For å gjøre dette må du tenke over hva som ligger i naturgodebegrepet og regulerende tjenester sin del av dette. Du trenger ikke å lage en hypotese for observasjoner på de tre andre delene av naturgodebegrepet.

Det er ikke nødvendig at hypotesen stemmer eller er 100 % riktig før dere går ut, men denne skal dere reflektere over etter dere har observert i naturen.

Skriv hypotesen på observasjonsarket som dere skal ha med dere ut i naturen. Observasjonsarket finner du nederst under Ressurser.

Oppgave 1: Se etter de støttende tjenestene på bildet under

Pollinering: pollen fra en plante blir overført til en annen plante slik at plantene formeres. Insekter, vind og dyr kan bidra til pollineringen.
Rensing av luft: trær, planter og alger omgjør CO2 til oksygen gjennom fotosyntesen, og renser på den måten lufta vår.
Rensing av vann: vann renses når det renner igjennom områder med jord, sand, stein og planter.
Dyreliv: dyr og fugler bidrar med spredning av frø, nøtter og næringsstoffer i et område.
Nedbrytning: i naturen brytes døde organismer og vekster ned til jord eller blir næring for andre organismer. Nedbryterne er bakterier, insekter og sopp, men også dyr kan spise døde dyr og spre næringsstoff videre.

Oppgave 2: hypotese

Lag en hypotese for hva du tror du kommer til å observere ute. For å gjøre dette må du tenke over hva som ligger i naturgodebegrepet og støttende tjenester sin del av dette. Du trenger ikke å lage en hypotese for observasjoner på de tre andre delene av naturgodebegrepet.

Det er ikke nødvendig at hypotesen stemmer eller er 100 % riktig før dere går ut, men denne skal dere reflektere over etter dere har observert i naturen.

Skriv hypotesen på observasjonsarket som dere skal ha med dere ut i naturen. Skriv hypotesen på observasjonsarket som dere skal ha med dere ut i naturen. Observasjonsarket finner du nederst under Ressurser.

Oppgave 1: Se etter de forsynende tjenestene på bildet under

Mat: alt vi spiser for å leve, for eksempel planter vi har dyrket eller som finnes fritt i naturen, dyr, fisk og sjømat.
Vann: vann er en forutsetning for alt liv på jorda. Planter og dyr trenger det som drikkevann. I tillegg er det livsområdene for en rekke planter, dyr og fisk som lever i vann.
Råvarer: tømmer, dyr og andre vekster i et område kan brukes av mennesker til å lage andre produkter vi trenger.
Medisinske ressurser: enkelte urter, vekster og andre organismer har medisinske verdier. Mange er kjente og brukes i medisin i dag, men det oppdages fortsatt arter som kan brukes som medisin.
Energi: trær binder opp karbon og blir dermed effektive energilager vi kan bruke som brensel til å varme hus eller lage mat. Andre måter naturen gir energi på er gjennom sol-, vind- og bølgeenergi, samt jordvarme.

Oppgave 2: hypotese

Lag en hypotese for hva du tror du kommer til å observere ute. For å gjøre dette må du tenke over hva som ligger i naturgodebegrepet og forsynende tjenester sin del av dette. Du trenger ikke å lage en hypotese for observasjoner på de tre andre delene av naturgodebegrepet.

Det er ikke nødvendig at hypotesen stemmer eller er 100 % riktig før dere går ut, men denne skal dere reflektere over etter dere har observert i naturen.

Oppgave 1: Se etter de kulturelle tjenestene på bildet under:

Rekreasjon: at man opplever at området gir deg energi og virker terapeutisk for de som oppholder seg der. Mange føler seg bedre etter en gåtur ute i naturen.
Estetikk: at området oppleves som vakkert, lukter godt, eller fylles av fuglekvitter som gir ro i kroppen.
Menneskelig påvirkning: alle tegn på at mennesker har vært et sted. Det kan komme til syne som for eksempel veier, bygninger, ting mennesker har satt ut eller lagt igjen, stier, beplantning og matproduksjon.
Potensiale: naturopplevelser er ofte populære turistattraksjoner eller kan være populære rekreasjonsområder for lokalbefolkningen.
Kulturell betydning: enkelte naturområder har fått stor betydning for identitet og selvforståelse for et sted og menneskene som bor der. F.eks Dovre, Lofoten, Hardangerfjorden, Glomma eller Finnmarksvidda.

Oppgave 2: hypotese

Lag en hypotese for hva du tror du kommer til å observere ute. For å gjøre dette må du tenke over hva som ligger i naturgodebegrepet og kulturelle tjenester sin del av dette. Du trenger ikke å lage en hypotese for observasjoner på de tre andre delene av naturgodebegrepet.

Det er ikke nødvendig at hypotesen stemmer eller er 100 % riktig før dere går ut, men denne skal dere reflektere over etter dere har observert i naturen.

Økt 2: på tur i naturen

Klassen skal nå ut på tur for å undersøke et område ute. Husk å ta med oppgavearket med hypotesen ut! Og ta gjerne bilder dere kan bruke i etterarbeidet. God tur!

Økt 3: Etterarbeid i klasserommet

Oppgave 5: Arbeid med presentasjon i observasjonsgruppene

Gå sammen i observasjonsgruppene. Gruppen skal nå i fellesskap lage en 5 minutters lang presentasjon av funnene deres fra observasjonen ute i naturen. Det er viktig at alle er aktive i denne fasen, fordi alle i gruppen senere skal holde denne presentere denne i nye grupper. Bruk gjerne egne bilder i presentasjonen!

Bruk observasjonsarket deres, og lag en presentasjon som inkluderer dette:

Kort beskrivelse av den naturtjenesten dere fikk utdelt: regulerende tjenester, støttende tjenester, forsynende tjenester eller kulturelle tjenester.
Beskrive av egen studie ute i naturen: 
- Hva var hypotesen?  
- Kort beskrivelse av de tre tjenestene dere valgte å observere (de tre boksene i observasjonsskjemaet)
- Hva observerte dere som er relevant for oppgaven?
- Svare på hypotesen
- Stemte hypotesen deres? Hvorfor/hvorfor ikke?

Multer — Foto: Hildegunn Opdal/Nordhordland biosfæreområde

Oppgave 6: Presentasjon av funn i nye grupper (ca. 25-30 min) 

Klassen blir nå delt inn i nye grupper. Alle elevene skal nå etter tur presentere sin observasjonsgruppes presentasjon i den nye gruppen. Lykke til!

Etter presentasjonene skal dere vurdere om det finnes fellesnevnere og ulikheter på tvers av alle presentasjonene. Fant dere de samme funnene? Hvorfor/hvorfor ikke?

Økt 2: på tur i naturen

Klassen skal nå ut på tur for å undersøke et område ute. Husk å ta med oppgavearket med hypotesen ut! Og ta gjerne bilder dere kan bruke i etterarbeidet. God tur!

Økt 3: Etterarbeid i klasserommet

Oppgave 5: Arbeid med presentasjon i observasjonsgruppene

Bruk observasjonsarket deres, og lag en presentasjon som inkluderer dette:

Kort beskrivelse av den naturtjenesten dere fikk utdelt: regulerende tjenester, støttende tjenester, forsynende tjenester eller kulturelle tjenester.
Beskrive av egen studie ute i naturen: 
- Hva var hypotesen?  
- Kort beskrivelse av de tre tjenestene dere valgte å observere (de tre boksene i observasjonsskjemaet)
- Hva observerte dere som er relevant for oppgaven?
- Svare på hypotesen
- Stemte hypotesen deres? Hvorfor/hvorfor ikke?

Oppgave 6: Presentasjon av funn i nye grupper (ca. 25-30 min) 

Klassen blir nå delt inn i nye grupper. Alle elevene skal nå etter tur presentere sin observasjonsgruppes presentasjon i den nye gruppen. Lykke til!

Etter presentasjonene skal dere vurdere om det finnes fellesnevnere og ulikheter på tvers av alle presentasjonene. Fant dere de samme funnene? Hvorfor/hvorfor ikke?

Har dere gjort observasjon i Nordhordland biosfæreområde? I så fall må du gi svarene på oppgave 4 på observasjonsarket til læreren din. Hen vil så rapportere funnene, og de vil etter hvert bli synlige på Nordhordlandskart sine nettsider. På denne måten kan dere bidra til å dokumentere naturgodene i Nordhordland.