Australia

Geografi

Australia er verdens 6. største land i areal, og tar opp størstedelen av kontinentet Oseania. Landet er flatt: 95 prosent ligger under 600 m.o.h., men fjellkjeden «Great Dividing Range» strekker seg lang hele østkysten, der de høyeste toppene når over 2 000 m.o.h. Langs kysten i nord og nordøst er det tropisk klima med regnskog. Sentralt i landet er naturen preget av slettelandskap og ørken.

Ørkenklimaet dekker rundt en tredel av landet. Langs sørøst og sørvestkysten, samt på Tasmania, er klimaet temperert, med flere subtropiske regnskoger. I de høyeste fjellområdene på fastlandet, og i fjellene på Tasmania kommer nedbøren i form av snø om vinteren. Australia opplever ofte langvarig tørke i sør, mens de nordlige delene er utsatt for sykloner. Landets største innsjø «Lake Eyre» har bare vært fylt med vann 7 ganger siden 1886.

Jordbruk, industri, og introduksjon av nye arter er de største truslene mot det australske naturmangfoldet. Landets to største elver, Murry og Darling er også sterkt truet av forurensing. Samtidig har overbeiting og rydding av land ført til forørkning og erosjon. Verdens lengste korallrev (Great Barrier Reef) utenfor nordøst-kysten er også sterkt truet av den globale oppvarmingen. Tørke og høye temperaturer har før til at Australia også sliter med ødeleggende branner som har påvirket i dyrelivet og naturen.

Historie

Aboriginske australiere kom til kontinentet for minst 60 000 år siden. Urbefolkningen levde i flere hundre stammer og hadde over 200 forskjellige språk. Da europeerne «oppdaget» landet i 1601, levde urbefolkningen som jegere, fiskere og sankere. Flere europeiske nasjoner hadde kjennskap til Australia utover 1600-tallet, men ingen hadde nok ressurser til å kolonisere det enorme landet. Først i 1770 erklærte kaptein James Cook hele Australia og øya Tasmania som britisk territorium. Britenes kolonisering begynte med transport av fanger til det nye landet på slutten av 1700-tallet, og seks selvstendige kolonier ble etablert på 1800-tallet. I 1901 fikk koloniene selvstendighet, og samlet seg i en føderasjon som fikk navnet Samveldet av de australske stater. I 1902 ble Australia det andre landet i verden med stemmerett for kvinner.

Urbefolkningen ble utsatt for en brutal assimilasjonspolitikk under hele koloniseringen, og antallet sank drastisk. Barn ble tatt fra sine foreldre og plassert på barnehjem eller hos hvite fosterfamilier helt frem til 1970-tallet. Urbefolkningen hadde ikke status som australske innbyggere, og fikk ikke stemme før 1967. Selv om urbefolkningen fikk en offisiell unnskyldning for måten de hadde blitt behandlet på i 2008, opplever de fleste mye rasisme og diskriminasjon i dag.

Samfunn og politikk

Australia er et konstitusjonelt monarki og en forbundsstat. Den britiske monarken er statsoverhodet, ettersom landet er medlem av Det britiske Samveldet av nasjoner (commonwealth). Statsministeren er regjeringssjef, og leder den utøvende makten. Landet er inndelt i seks delstater og to forbundsterritorier, som hver har en stor grad av selvstyre.

Rasisme og diskriminasjon er utbredt i Australia. Ifølge Amnesty har en tredjedel av alle australiere opplevd rasisme på arbeidsplassen og/eller i utdanningsinstitusjoner. Mer enn to tredjedeler av elever med ikke-engelsk bakgrunn rapporterte at de møtte rasisme på skolen. Mange år med undertrykkelse, rasisme og manglende rettigheter preger den australske urbefolkningen, selv om folket har verdens lengste uavbrutte kulturhistorie (over 60 000 år). Mange urfolk mener også at den australske regjeringen ikke har rett til å styre, og at hele landet tilhører urbefolkningen. Blant urbefolkningen er arbeidsledigheten høyere, og helsetilstanden dårligere enn hos andre australiere. Den gjennomsnittlige levealderen er ti år kortere. Australiere av afrikansk, asiatisk, stillehavsøys avstamning eller opprinnelse fra Midtøsten er også utsatt for diskriminering. Gjennom historien har også jøder, italienere og irer ofte blitt utsatt for fremmedfiendtlig ekskludering og andre former for religiøs og etnisk diskriminering.

Utover dette nyter en stor del av den mest europeisk-ættede befolkningen en av de høyeste levestandardene i verden i dag. Helsevesenet, utdanningssektoren, alders- og sykepensjon, og fødselspermisjon er tilgjengelig for disse gruppene. Selv om kvinners rettigheter er mer respektert enn noen andre steder i verden er vold mot kvinner i hjemmet er relativt utbredt.

Innvandring og integrering har lenge vært blant de viktigste politiske spørsmålene. FN har kritisert landet for praksisen med å sende båtflyktninger til leirer i andre land med dårligere forhold. Les mer om kritikken mot håndtering av båtflyktningene i Nauru.

Australia var ett av de 51 landene som grunnla FN i 1945, og de er også medlem av FNs særorganisasjoner.

Økonomi og handel

Australia har hatt en sterk økonomisk vekst de siste 30 årene, mye på grunn av en overflod av naturressurser. Landet er blant verdens 20 største økonomier, målt i bruttonasjonalprodukt (BNP). Store forekomster av mineraler og naturgass har endret økonomien fra å være basert på sauehold og jordbruk, til å basere seg på gruvedrift og gassutvinning. Australia har verdens største økonomisk lønnsomme forekomster av bly, nikkel, tantal, uran og sink, og store forekomster av bauxitt, kull, kobolt, kobber, diamanter, gull og ander mineraler. Australia er også en av verdens fremste eksportører av ull, hvete og kjøtt. Tjenestenæringen er den største sektoren, der eiendomshandel, forretningsvirksomhet og turisme er viktigst.

Den økonomiske politikken har utviklet seg til å fokusere på eksport. Asia har tatt over for vesten som Australias viktigste marked. De viktigste handelspartnerne er Kina, Japan, Indonesia og USA. Dette har satt Australia i en strategisk vanskelig posisjon, ettersom de er nært knyttet til USA og Europa politisk og militært, samtidig som økonomien er basert på handel med Asia. Derfor er Australia til et viktig mellomledd i forholdet mellom supermaktene USA og Kina.