Jamaica

Geografi

Jamaica er den tredje største øya i Det karibiske hav. Landskapet er preget av fjell og kupert terreng. I øst rager de høyeste fjelltoppene over 2000 m.o.h. Langs kysten ligger en smal frodig kystslette. De mange elvene som renner ned fra fjellene skaper flere store fossefall. Vest- og sørkysten er beskyttet av korallrev som har skapt hvite sandstrender.

Klimaet langs kysten er tropisk varmt og fuktig hele året. I fjellene er klimaet mer temperert med tydelige skiller mellom årstidene. Om høsten kan kraftige vinder fra sørøst skape store ødeleggende stormer. Størstedelen av nedbøren kommer fra oktober til november.

Jamaica er regelmessig utsatt for jordskjelv og store tropiske stormer. Fra juni til november er det vanlig at øya blir truffet direkte eller berørt av orkaneri området. I 1988 ble øya hardt rammet av orkanen Gilbert. Orkanen førte til store ødeleggelser, og krevde 45 menneskeliv. De største menneskeskapte miljøutfordringene er forurensning av øyas ferskvann og havområder. Dårlig håndtering av søppel, avfall fra industri og gruvevirksomhet, samt oljesøl har ført til helseskadelig forurensning flere steder på øya.

Historie

Jamaica ble bebodd rundt 1000 f.v.t. av et arawak-talende folk. Urfolket bodde i landsbyer styrt av høvdinger. Etter at spanjolene kom til øya i 1494 ble urfolket helt utryddet. For å skaffe arbeidskraft ble flere tusen vestafrikanske slaver brakt til øya. Da Storbritannia overtok styring av øya i 1655, flyktet de fleste slavene opp i fjellene for å leve som frie bønder. Britene og Maroonene, (som de rømte slavene ble kalt) hadde flere væpnede konflikter frem til 1739, da Maroonene fikk begrenset selvstendighet. Britene fraktet stadig flere slaver til øya. Selv om europeiske etterkommere kun utgjorde 1 prosent av befolkningen, beholdt de kontrollen over øya frem til 1938. Utover 1940 og 1950 tallet økte den fargede befolkningen sin deltagelse i politikken, men øya forble både økonomisk og politisk dominert av utenlandske (hovedsakelig britiske og amerikanske) selskaper og interesser. I 1962 oppnådde Jamaica selvstendighet fra Storbritannia.

Siden selvstendigheten har landet vært preget av sosial uro, utbredt kriminalitet, politiske konflikter og en ustabil økonomi. Utover 1970-tallet var økonomien svak, og kriminaliteten økte raskt. Den ustabile situasjonen resulterte i 1980 i voldelige opptøyer der over 500 mennesker mistet livet. Våren 1999 var det store opprør knyttet til høy avgiftsøkning på bensin. Regjeringen satt ned avgiften igjen etter 3 dager med plyndring og brannstiftelser.

Samfunn og politikk

Jamaica er et parlamentarisk demokrati. Landet har den britiske monarken som statsoverhode, grunnet medlemskapet i det britiske samveldet av nasjoner (commonwealth). Den utøvende makt ligger hos statsministeren, og blir etter parlamentarismen utpekt av nasjonalforsamlingens folkevalgte. Landet blir sett på som et stabilt demokrati, og pressefriheten rangeres på nivå med vesteuropeiske land.

Jamaica satset tidlig på å etablere et velferdssystem for alle sine innbyggere. Allerede i 1938 ble minstelønn innført, og i 1966 kom et system for alderspensjon og forsikringer på plass. Til tross for dette har landet store sosial problemer. Kriminalitet er et utbredt samfunnsproblem, og spesielt hovedstaden Kingston er sterkt preget av narkotika- og gjengkriminalitet.

Kvinneundertrykkelse, seksuell trakassering og misbruk er et stort samfunnsproblem. Kvinner er underrepresentert i politikken, og i arbeidslivet tjener kvinner i gjennomsnitt mye mindre enn menn. Seksuelle minoriteter har få rettigheter, og homofili kan straffes med opptil ti års fengsel.

Jamaica er kjent for rastafari-bevegelsen, som oppstod som en mobiliserende reaksjon mot undertrykkelsen av den fargede befolkningen. Rastafari-bevegelsens mest kjente formidlingsform er reggae-musikken.

Økonomi og handel

Jamaicas økonomi har siden 1960-tallet utviklet seg fra å være helt avhengig av jordbruk til å basere seg mer på gruveindustri, turisme og penger som jamaicanere bosatt i utlandet sender hjem. Jordbruket spiller fortsatt en viktig rolle i landets økonomi, hovedsakelig sukker og bananer.

Siden 1960-tallet har Jamaica blitt en verdensledende leverandør av aluminium, og de eksporterer bauxitt og aluminiumoksid. Økonomien er svært sårbar for endringer i eksportvarenes pris på verdensmarkedet. Jamaica har også en stor uformell «svart» økonomi (ulovlig salg og handel som ikke blir beskattet). Noen anslag viser så mye som at 40 prosent av landets bruttonasjonalprodukt er «svart» .

Siden 1990-tallet har den økonomiske veksten i Jamaica vært langsom. Stor sosial uro, manglende statlig kontroll og store naturkatastrofer er de viktigste grunnene til den svake økonomiske veksten. Store deler av befolkningen lever i fattigdom, og arbeidsledigheten, særlig blant de unge, er svært høy. Dette blir sett på som en av hovedgrunnene til at landet har problemer med gjengkriminalitet og narkotika.