Nigeria

Sist oppdatert: 09.03.2021

Nigeria ligger i Vest-Afrika og er det mest folkerike afrikanske landet og kontinentets største økonomi. Visste du at landets filmindustri – Nollywood – er større enn USAs Hollywood, og den nest største i verden, etter Indias Bollywood? På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i den pågående konflikten med opprørsgruppen Boko Haram, kan du lese mer om den her

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Abuja
Befolkning:	Over 250 folkegrupper. Hausa/fulani 29 %, yoruba 21 %, igbo 18 %, ijaw 10 %, kanuri 4 %, ibibio 3,5 %, tiv 2.5 %
Språk:	Engelsk, hausa, yoruba, igbo, fulani og over 500 andre språk
Religion:	Muslimer 50 %, kristne 40 %, tradisjonelle religioner 10 %
Innbyggertall:	223 804 632 (2023)
Styreform:	Føderal republikk
Areal:	923 770 km2
Myntenhet:	Naira
BNI pr innbygger:	5 860 PPP$
Nasjonaldag:	1. oktober

Geografi

Elvene Niger og Benue er to elver som deler Nigeria geografisk inn i tre deler; en nordlig, en vestlig og en østlig del. Den sørlige delen av landet, langs kysten, består av lavland med tropisk klima og regnskog, mens den nordlige delen består av høysletter med savanner. Den fruktbare jorda gir gode forutsetninger for å drive jordbruk. Den sentrale delen av landet er et høyplatå av utdøde vulkaner. Her er man høyder rundt 1700 meter over havet.

Landet har de største olje- og gassressursene i Afrika, og oljeutvinningen har i etterkant ført til store og alvorlige miljøproblemer, spesielt i Niger-deltaet (der Niger-elven møter Atlanterhavet) sørøst i landet. Både vann, luft og jord har blitt forurenset. Områder som tidligere ble brukt til jordbruk, er nå ødelagt av oljesøl. I nord preges Nigeria av rask avskoging og ørkenspredning.

Historie

Området som i dag danner Nigeria, var bebodd lenge før vår tidsregning. Blant annet er det funnet spor fra jernalderen og samfunnet dannet av nok-folket. Rundt år 1000 begynte hausa- og yoruba-folkegruppene å utvikle bystater og andre statsdannelser lengre nord og sørvest i landet. Et fellestrekk fra eldre historie til nyere tid var at ulike folkegrupper hadde kulturell, politisk og økonomisk dominans over sine områder.

På 1400-tallet kom portugisere til området, og senere britene, som utnyttet området særlig til slavehandelen over Atlanterhavet. Handelen pågikk i to hundre år, til ca 1860. Storbritannia gjorde krav på området i Berlinkonferansen i 1884, og gjorde hele Nigeria til sin koloni. Innad var området delt mellom flere ulike kongedømmer. Etter andre verdenskrig startet Storbritannia å avvikle sine kolonier. Nigeria ble omgjort til en føderasjon bestående av tre regioner, der de tre kulturene hausa, yoruba og igbo fortsatt dominerte i hvert sitt område, og Nigeria ble endelig selvstendig i 1960.

De kulturelle og religiøse motsetningene var store, og folkegruppene slet med å bli enig om hvordan staten skulle bli styrt. I 1967 brøt det ut borgerkrig i landet da det kristne igbo-folket i den sørøstlige, oljerike regionen Biafra forsøkte å opprette en selvstendig stat. I den tre år lange borgerkrigen døde over en million mennesker, de fleste av sult. Biafra tapte krigen, og er fortsatt en del av Nigeria. Krefter i regionen kjemper fremdeles for selvstendighet. Frem mot tusenårsskiftet var Nigeria preget av hyppige maktskifter, oftest gjennom militærkupp, men fra og med 1999 har landet hatt en sammenhengende demokratisk periode. Demokratiet er skjørt, og de regionale motsetningene er sterke.

Økologiske fotavtrykk

0,7

jordkloder i Nigeria

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Nigeria ville vi trenge 0,7 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Nigeria er en føderal republikk, der presidenten er stats- og regjeringssjef, og øverstkommanderende for hæren. Presidenten velges sammen med en vise-president for en periode på fire år, og de kan gjenvelges en gang. Landet ble mer demokratisk da militærdiktaturet falt i 1999, men flere presidentvalg har siden vært preget av vold og påstander om valgjuks. Korrupsjon er også et utbredt problem.

Det er store politiske, etniske og religiøse motsetninger i landet, som har over 250 ulike folkegrupper. Uenighetene er særlig knyttet til kontroll over ressurser og politisk innflytelse. Forholdet mellom føderale myndigheter og de 36 delstatsguvernørene er anspent. Lokale opprør og protester forekommer ofte. Kvinner og homofile diskrimineres, og i enkelte delstater gjør islamsk sharialov at kvinner ikke har samme rettigheter som menn.

Styresmaktene må til tider benytte soldater og politi for å stanse blodige sammenstøt mellom kristne og muslimer. Halvparten av befolkningen er muslimer som bor i nord, mens den andre halvparten er kristne i sør. Hundrevis av mennesker er blitt drept i slike sammenstøt de siste årene. Siden 2009 har terroraksjoner fra den islamistiske gruppen Boko Haram vært en stadig større trussel mot nord-befolkningens sikkerhet.

Lær mer om terrororganisasjonen Boko Haram i Nigeria

Menneskelig utvikling

141 / 169

Human Develompent Index for Nigeria

Nigeria er nummer 141 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Nigeria er Afrikas største økonomi. Landet er også Afrikas største oljeprodusent, og råolje nesten 80 prosent av all eksport. Oljen genererer store statsinntekter, men korrupsjon, politisk ustabilitet og dårlig fordeling fører likevel til at mange er fattige.

I byene lever mange i slumforhold. Det er også stor økonomisk ulikhet mellom det fattige muslimsk-dominerte nord, og det mer velstående kristen-dominerte sør. Misnøye med økonomien er en drivkraft for konfliktene i landet.

Folk flest er avhengige av tradisjonelt jordbruk, småskalahandel og enkel industri for å overleve. Landet er fruktbart, og andre eksportprodukter som bomull, gummi og treverk bidrar også til økonomien. India, USA, EU og Kina er i dag Nigerias største handelspartnere.

Statistikk

Statistikk for Nigeria på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet