Sør-Korea

Geografi

Sør-Korea ligger på den sørlige delen av den koreanske halvøya. 70 prosent av landområdet er fjell. Langs østkysten stuper fjellene bratt ned i havet. I vest derimot, i det grunne Gulehavet, finnes det mange øyer og naturlige havner. Landet har monsunklima, med kalde, tørre vintre og varme, fuktige somre. Fra slutten av juni til august er det regntid, og mer enn halvparten av den årlige nedbøren faller i denne perioden. Bare de sørligste delene av landet har plussgrader om vinteren. Disse områdene blir ofte rammet av tyfoner.

Sør-Korea har hugget ned mye skog, så de opprinnelige skogområdene er stort sett borte. Andre miljøproblemer i landet er sur nedbør, overfiske og forurensing av vann som følge av fabrikkutslipp. Luftkvaliteten er også dårlig i de største byene.

Historie

Den koreanske sivilisasjonen er mer enn 4000 år gammel. Før andre verdenskrig var området en del av landet Korea, som ble samlet i år 668. Den geografiske plasseringen mellom Kina og Japan har preget historien; i mange århundrer hadde Kina størst innflytelse over den koreanske halvøya, men fra slutten av 1800-tallet fikk Japan overtaket. Landet var en japansk koloni fra 1905 til andre verdenskrig sluttet.

Etter Japans nederlag i krigen ble Korea delt i to soner, som egentlig skulle være midlertidige. Sovjetunionen administrerte den nordlige sonen, USA den sørlige. Rivaliserende regjeringer ble etablert i de to landsdelene. I 1948 ble Sør-Korea og Nord-Korea selvstendige stater, og USA og Sovjetunionen trakk seg ut. Likevel fortsatte USA å spille en viktig rolle i Sør-Korea, både økonomisk, militært og politisk.

Koreakrigen brøt ut i 1950 etter nordkoreansk aggresjon. Mens en FN-styrke ledet av USA og amerikanske soldater forsvarte Sør-Korea, fikk Nord-Korea militærstøtte av Kina og Sovjetunionen. Etter tre år endte krigen. Grensen var omtrent uendret, og 2,5 millioner mennesker hadde mistet livet. En fredsavtale mellom de to statene er enda ikke undertegnet.

Militærdiktatoren Park Chung-hee regjerte fra 1961-79. Først i 1988 tvang protester frem demokrati og en ny grunnlov som sikret menneskerettighetene.

• Les mer om Koreakrigen og dagens konflikt med Nord-Korea på vår konfliktprofil

Samfunn og politikk

Sør-Korea er en enhetsstat med presidentstyre, der presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. Landet har vært demokratisk siden den nye grunnloven i 1988, som svekket presidentens makt og styrket parlamentets. Presidenten blir valgt for en periode på fem år, men kan ikke gjenvelges. Til tross for den nye grunnloven har presidenten fortsatt mye makt.

Forholdet til Nord-Korea preger politikken, og er også en demokratisk utfordring. Den nasjonale sikkerhetsloven forbyr «statsfiendtlige aktiviteter» og kontakt med nordkoreanere uten regjeringens tillatelse. Loven har lenge blitt brukt for å begrense politisk virksomhet og undertrykke opposisjonen.

Tette bånd mellom politikere og ulike næringslivsledere har vært problematisk i Sør-Korea. Store korrupsjonsavsløringer har ført til at tidligere presidenter har blitt fengslet.

Økonomi og handel

Sør-Korea har hatt en enorm økonomisk vekst etter Koreakrigen i 1950-53. Landet har gått fra å være et av verdens fattigste land til å bli en av verdens største økonomier. Dette har latt seg gjøre ved å kombinere statlig kontroll med markedsøkonomi, i tillegg til å importere råvarer som videreutvikles til ulike eksportartikler. Sør-Korea har lite naturressurser, og både importerer og eksporterer veldig mye.

Landet er i dag en av verdens største skipsbyggingsnasjoner, og er også langt framme når det gjelder produksjon av biler og ulike petrokjemiske og avanserte elektroniske produkter. Sør-Korea er også en av de ledende fiskerinasjonene i verden, men den posisjonen er i dag truet på grunn av overfiske.

Sør-Koreas økonomi er dominert av store, familieeide grupper av selskaper. Hyundai og Samsung er to av dem. Landet ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen på slutten av 1990-tallet, og av den internasjonale finanskrisen i 2008-2009. Siden da har økonomien stabilisert seg igjen.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Sør-Korea har vært er medlem av sikkerhetsrådet siden januar 2024, avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Sør-Korea har en veldig nær relasjon til USA, både diplomatisk, økonomisk og militært. De to landene er viktige for hverandre ikke bare på grunn av konflikten med Nord-Korea, men også når det gjelder USAs konflikt med Kina.

USA støttet Sør-Korea (mot Nord-Korea og Kina) under Koreakrigen på 1950-tallet, og har hatt en beskyttende hånd over landet siden. Det er fortsatt over 20 000 amerikanske soldater stasjonert i Sør-Korea.

Forholdet mellom Sør-Korea og Kina er komplisert. På den ene siden samarbeider landene godt på en rekke områder, blant annet innen handel og turisme, og uttrykker vilje til å utvikle dette forholdet. På den andre siden er Kina politisk alliert med Nord-Korea, og i strategisk konflikt med USA, noe som setter sine begrensninger på forholdet mellom Sør-Korea og Kina.

Forholdet mellom Sør-Korea og Russland har vært dårlig siden Russlands storskala invasjon av Ukraina i 2022. Sør-Korea innførte sanksjoner mot Russland, og Russland svarte med å kategorisere Sør-Korea som et såkalt uvennlig land.

Av relasjonene i Sikkerhetsrådet er det altså forholdet til USA som er viktigst for Sør-Korea.

Tips 

Sør-Korea er opptatt av en regelstyrt verdensorden. Det betyr at dere som spiller Sør-Koreas delegasjon ønsker et bredt internasjonalt samarbeid, og at FN skal ha en aktiv rolle i å løse de store globale utfordringene. Sør-Korea har bidratt med soldater i flere av FNs fredsbevarende operasjoner. Dere vil være villig til å stille en del ressurser til rådighet, om Sikkerhetsrådet vedtar tiltak der dette viser seg å være nødvendig.

Den humanitære situasjonen

Som Sør-Koreas delegasjon krever dere at volden stanser nå. Konflikten i Sudan har allerede utviklet seg til en av verdens største sult- og flyktningkriser. 18 millioner mennesker trues av sult. Dere er også dypt bekymret for den økende kjønnsbaserte volden som foregår i Sudan, særlig i Darfur. Begge partene i konflikten må gjøre hva de kan for å beskytte kvinner og jenter.

Krigens folkerett pålegger partene i konflikten å spare sivile liv. Dere mener at det er helt nødvendig å få mat og medisiner til folket i krigsområdene, og det er partene til konflikten som står i veien for hjelpen i dag. Begge sider i konflikten må overholde en våpenhvile slik at hjelp slipper frem så raskt som mulig.

Burde man gripe inn militært?

Sør-Korea må minne Sikkerhetsrådet i FN på at vi ikke lenger kan stå passivt og se på at denne krisen utspiller seg foran våre øyne, og på vår vakt. Det er vårt ansvar som Sikkerhetsråd å beskytte Sudans befolkning på vegne av FN gjennom prinsippet om “Responsibility to Protect”, dersom en stat ikke kan eller vil gjøre det selv. Dere mener at Sikkerhetsrådet må vurdere om vi ikke må gripe inn militært i Sudan for å redde befolkningen.

Etter at den politiske FN-operasjonen UNITAMS ble avsluttet er Sør-Korea nå positive til en sterkere FN-tilstedeværelse på bakken.

Straffeforfølgelse

Dere som spiller Sør-Korea er opprørt over rapporter fra FN og andre aktører om grove brudd på krigens folkerett og menneskerettighetsbrudd på begge sider av konflikten. Dere er glade for at representanter fra Internasjonale domstolen er i gang med å undersøke og dokumentere slike brudd. Det sender et viktig signal om at de som står bak slike forbrytelser vil bli holdt til ansvar. Sør-Korea mener at arbeidet med å dokumentere brudd på folkeretten og menneskerettighetene i Sudan må styrkes. Dere er med andre ord villige til å bruke internasjonale domstoler til å straffeforfølge lederne i konflikten i Sudan.

Våpenembargo

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.  

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få? 

Fredsforhandlinger

Når det gjelder konflikten i Sudan er dere opptatt av å gjøre det helt klart for Sikkerhetsrådet at en militær løsning ikke finnes. Partene må legge fra seg ønsket om å vinne over hverandre militært, og heller starte forhandlinger så raskt som mulig. Men, det er viktig at det er Sudan selv som har eierskap til en fredsprosess, at den ledes av sundanesere selv, samt at den er inkluderende.

Styresett/valg

Sør-Korea ønsker en demokratisk stat i Sudan. De som styrer land i dag tok makten ved kupp, og landet er ikke i nærheten av å kunne holde valg, selv om dette har vært planlagt i lang tid. Dere ønsker – i likhet med flere av medlemmene, en politisk prosess for å gjenopprette demokratiet så raskt som mulig. Men dere mener at en slik prosess må være eid og ledet av Sudan selv. Dersom en valgprosess drives av FN eller andre, vil den ikke bli respektert av Sudans befolkning. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.