Storbritannia

Geografi

Landets formelle navn er Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Det er en union som består av England, Wales, Nord-Irland og Skottland. Mesteparten av Wales og Skottland er høyland med dalsøkk, innsjøer og trange fjorder. England og Nord-Irland består av slettelandskap med langstrakte åser. De britiske øyene ligger på den europeiske kontinentalsokkelen, med grunt vann som er gunstig for fiske.

Klimaet er temperert, som betyr at det er preget av variasjon og fire markerte årstider, med mye nedbør gjennom hele året. Temperaturene stabiliseres av den varme Golfstrømmen fra Mexico, som strømmer langs øyenes vestkyst. Det er varmest og tørrest i de sydøstlige delene, hvor klimaet er påvirket av nærheten til kontinentet. Det er kaldest og fuktigst klima i nord.

Historie

Storbritannia har en lang historie med invasjoner og erobringer av romere, vikinger, saksere og normannere. Før det bodde keltere og andre folkeslag på øyene. Rundt år 1100 ble England og Skottland egne kongedømmer, og etter mange kriger forente de seg til ett kongerike i 1707. Wales ble en del av unionen med England i 1536. Irland ble en del av Storbritannia i 1801, men landet ble delt i 1921, da dagens Irland fikk selvstyre og Nord-Irland forble en del av Storbritannia.

På 1700- og 1800-tallet bygde Storbritannia et enormt imperium, som dekket en firedel av jordkloden på sitt største. Storbritannia var med i begge verdenskrigene, og etter krigene ble mange av koloniene i imperiet selvstendige land. Storbritannia ble medlem av EU i 1973, men forlot unionen i 2020, etter en folkeavstemning.

Samfunn og politikk

Storbritannia er et monarki med parlamentarisk styreform. Dette betyr at den britiske monarken formelt er statsoverhode, men at det er statsministeren og regjeringen som sitter med den utøvende makten. Den britiske monarken er også statsoverhode i mange tidligere britiske kolonier. Den lovgivende makten, parlamentet, består av et underhus og et overhus. Der sitter det representanter fra ulike partier, hovedsakelig fra det konservative partiet og arbeiderpartiet, som er de to dominerende partiene i landet. Partilederen i det partiet som har flertall i underhuset er den som blir statsminister og kan danne regjering.

Storbritannia har stor innflytelse på den internasjonale arenaen, og har lange tradisjoner for samarbeid med USA og sine tidligere kolonier (samveldet). Landet har et svært flerkulturelt samfunn, med store sosiale forskjeller. Storbritannia ble medlem av FN i 1945, og er ett av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd.

Økonomi og handel

Fra den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, frem til andre verdenskrig, var Storbritannia en av verdens ledende industrinasjoner. Storbritannia er fortsatt blant verdens ti største økonomier. De siste tiårene har industrien veket plass for finansbedrifter, forsikringsselskaper, investeringsselskaper og turisme. Landet har en omfattende oljeindustri, men er avhengig av å importere olje for å dekke behovet.

Maskiner, transportutrustning, kjemikalier, legemidler, olje og andre brensler, og medisinsk og teknisk utstyr, er de viktigste eksportvarene fra Storbritannia. Mesteparten av handelen skjer med andre europeiske land, særlig EU-medlemmer som Tyskland og Nederland. USA er også en viktig handelspartner.

På grunn av utmeldingen av EU måtte Storbritannia inngå nye handelsavtaler med EU og andre land som de tidligere hadde avtaler med gjennom EU. Det økonomiske samarbeidet med EU er betraktelig mindre nå enn da Storbritannia var et medlemsland.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Storbritannia er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Storbritannia har trukket seg ut av EU, så båndene til andre EU-land er kanskje ikke like sterke som før. De europeiske landene står likevel fremdeles sammen i viktige spørsmål som gjelder fred og sikkerhet.

Storbritannia er også et sentralt medlem i både FN og NATO.  Storbritannia har et nært forhold til USA, som også er NATO-medlem. Landene har et utstrakt militært samarbeid, og Storbritannia deltar ofte i internasjonale operasjoner der USA har en lederrolle.   

Forholdet til Russland har vært dårlig de siste årene. Dette er både på grunn av Ukraina-konflikten, og sakene som gjelder angrep på russiske dissidenter på britisk jord der britene mener russiske myndigheter er involvert. Storbritannia anklager Russland for å spille en negativ rolle i fredsarbeid rundt om i verden for å få oppmerksomheten vekk fra det som skjer i Ukraina.

Forholdet til Kina er heller ikke det aller beste, men kan likevel beskrives som velfungerende. I og med at Storbritannia ofte spiller på lag med de andre vestlige faste medlemmene i Sikkerhetsrådet (USA og Frankrike), står landet ofte i opposisjon til Kina i ulike avstemninger.   

Tips

Dere som spiller Storbritannias delegasjon er bekymret for sikkerheten til befolkningen i Sudan, og ønsker at lov og orden gjenopprettes så snart som mulig. Dere ønsker en demokratisk prosess i Sudan, slik at de som styrer i dag og som tok makten ved kupp, kan skiftes ut. Storbritannia mener at både hæren og Rapid Support Forces (RSF) har skyld i at situasjonen er som den er i Sudan.

Den humanitære situasjonen

Storbritannia er svært bekymret for den humanitære situasjonen sivilbefolkningen i Sudan befinner seg i. Dere som spiller Storbritannia, er misfornøyde med at det ikke gis full adgang til landet for humanitær hjelp. Dette er noe myndighetene i Sudan tidligere har gitt løfte om. Dette er derfor et krav dere gjerne kan komme med i møtet. Blant annet er det en livsviktig grenseovergang ved byen Adré i vest, som Storbritannia krever at gjenåpnes. Her er det hæren (altså myndighetene) som har kontrollen, så dere kan fremsette kravet til de som spiller Sudan i møtet.

Storbritannia har også sagt at de er klare til å doble sin humanitære bistand til Sudan, men det vil ikke komme befolkningen til hjelp hvis de ikke får tilgang til landet.

Sikkerhetssituasjonen/militær inngripen

Sikkerhetsrådet kan også vurdere om situasjonen i Sudan er så alvorlig at man må gripe inn militært. Det kan for eksempel gjøres ved å sette inn fredsbevarende styrker for å hjelpe den sittende regjeringen med å få kontroll. Fordeler med det kan være at kamphandlingene stanser raskere ved at den ene siden klarer å få militær kontroll. Det kan også gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. Ulemper er blant annet at det er veldig kostbart, det kan føre til økte krigshandlinger og flere dødsfall, og det vil gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv.

Det er også mulig å vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN setter inn en angrepsstyrke mot Sudan, med mål om at FN tar midlertidig kontroll over landet, og kan deretter organisere et demokratisk valg. Fordeler med dette kan være at overgangen fra krig til demokratisk valgt regjering muligens går raskere. Ulemper er at det koster mye, både i penger og menneskeliv, det er vanskelig å innføre demokrati med makt, og det er vanskelig å si hva som skjer etter at FN trekker seg ut igjen etter noen år. Det vil også gå imot prinsippet om statssuverenitet for Sudan. I tillegg vil det kreve mye av FNs medlemsland, som må stille opp med soldater og utstyr for å lage en fredsbevarende operasjon.

Dere som spiller Storbritannia må vurdere om dere tror det finnes noen gode løsninger som involverer militær maktbruk eller ikke.

Straffeforfølgelse

Noen land vil muligens ønske at de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol for krigsforbrytelser. Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis krigsherrene ikke trues med internasjonale domstoler.

Hva mener dere?

Håndhevelse av våpenembargo

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.  

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få? 

Storbritannia sa i Sikkerhetsrådet 19. april 2024 at eksterne aktører som gir materiell støtte til partene, er med på å forlenge konflikten. De sa også at alle som har innflytelse på de krigførende partene må bruke denne konstruktivt, for å føre dem til forhandlingsbordet.

Dere som spiller Storbritannia, må derfor vurdere om dere ønsker å støtte (eller foreslå) sanksjoner mot land som selger våpen til partene, samt utvidelse av embargoen til å gjelde hele Sudan.

Fredsforhandlinger

Storbritannia mener at partene må komme sammen for å fremforhandle en våpenhvile. Dere som spiller Storbritannia, kan gjerne jobbe for å få til fredsforhandlinger. Kom gjerne med konkrete forslag til når, hvordan og med hvem disse forhandlingene skal finne sted.

Valg/styresett

Storbritannia er tilhengere av demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere. Dere som spiller Storbritannia, kan derfor gjerne presse på litt for å få fortgang i overgangen til et sivilt styresett i Sudan.

NB: Storbritannia har vetorett i Sikkerhetsrådet, og er dermed ett av fem land med ekstra stor makt. Likevel har ikke landet brukt vetoretten siden 1989, noe som tyder på at det skal mye til før dere vil bruke vetoretten. Dersom dere er misfornøyde med resolusjonen som lages, men ikke synes det er så ille at dere trenger å legge ned veto, kan dere stemme avholdende.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.