Surinam

Geografi

Naturen i Surinam kan deles inn i tre forskjellige soner. I nord ligger en frodig kystslette med sandstrender, sump og mangroveskog. Innenfor kystsletten ligger et bredt og relativt flatt savanneområde, og sør i landet er naturen preget av tett tropisk regnskog og kupert terreng.

Høylandet i sør er en del av Guyana-platået som har nesten 25 prosent av verdens regnskog. Guyana-platået omfatter et område av det nordøstlige Amazonas (som deles mellom landene Brasil, Surinam, Fransk Guyana og Guyana). Rundt 90 prosent av landets areal er dekket av tropisk regnskog. I øst ligger landets største innsjø, Brokopondo-reservoaret. Fra sør mot nord renner flere store elver. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året, med små døgn- og årstidsvariasjoner.

Surinam har relativt få miljømessige problemer sammenlignet med andre land i regionen. Landets regnskog har i stor grad forblitt urørt, og nesten 30 prosent av landets areal består av nasjonalparker og beskyttede naturreservater. Avskoging og ulovlig hogst har imidlertid blitt mer vanlig i de senere årene. Gruveaktivitet har også ført til forurensning av grunnvannet og elvevannet i flere områder.

Historie

Fra rundt år 1000 fvt. drev urbefolkningen i Surinam med jordbruk, jakt og fiske, og var ikke etablert i noen samlet stat. Da spanjolene ankom Surinam i 1498 var området tynt befolket. Storbritannia etablerte den første kolonien i Surinam i 1651. Britene etablerte kakao, kaffe, bomull og sukkerplantasjer, og tvang den karib- og arawak-talende urbefolkningen inn i slaveri. For å utvikle plantasjene ble også flere tusen nye slaver fra Afrika hentet til landet.

I 1667 byttet Storbritannia bort landet til Nederland, mot at Nederland sa fra seg retten over Nieuw Amsterdam (New York). Regelmessige slaveopprør førte til at nederlenderne investerte lite i Surinam. Da slaveriet ble ulovlig i 1863, ble nye arbeidere hentet fra India, Java og Kina.

I 1954 fikk Surinam indre selvstyre, og landet ble en selvstendig republikk i 1975. Etniske konflikter, ustabil økonomi og politiske uroligheter førte til at nesten halve befolkningen utvandret til Nederland i forbindelse med selvstendigheten. Uroen i befolkningen og økonomien utløste et statskupp i 1980, med følgende borgerkrig, og frem til 1993 var landet preget av militærkupp og økonomisk nedgang. Siden 1993 har landet hatt et svakt, men varende demokrati.

Samfunn og politikk

Surinam er en demokratisk republikk der presidenten har mye makt. Presidenten og visepresidenten velges av nasjonalforsamlingen for fem år av gangen. Presidenten er landets statsoverhode, og utnevner og leder regjeringen. I tillegg leder presidenten statsrådet, sikkerhetsrådet og er militærets øverstkommanderende. Visepresidenten er også statsministeren i landet. . I 2019 ble Desi Bouterse, som var president fra 2010 til 2020, dømt til 20 års fengsel for drap begått da han var militærdiktator på 1980-tallet.

Til tross for at Surinam er et demokrati, er landet preget av korrupsjon og en svak rettsstat. Politikken er splittet, og er i stor grad preget av den multikulturelle og multietniske befolkningen. De etniske og politiske urolighetene som utløste borgerkrigen på 1980-tallet har etterlatt dype spor i samfunnet.

Landets sosiale velferdssystem har flere mangler og brister, men holder en betydelig høyere standard enn i nabolandene fransk Guyana og Guyana. Over 90 prosent av befolkningen bor i hovedstaden, eller i andre mindre byer ved kysten. I de nærmest ubefolkede sentrale og sørlige delene av landet er helsevesen, infrastruktur og utdanningssektoren svært dårlig utbygd. Surinam er et av få land der abort er totalt forbudt, også om morens eller barnets liv er i fare.

Økonomi og handel

Industrien i Surinam domineres av mineralutvinning. Landets viktigste eksportinntekter kommer fra gull og olje. I over 100 år var bauxitt til utvinning av aluminium hovednæringen, men reservene tok slutt i 2015, noe som skapte en liten kollaps i økonomien. Det er flere ubenyttede mineralforekomster sentralt i landet, men den tette regnskogen og manglende infrastruktur gjør utvinningen av ressursene lite lønnsomt. Fiske, og hovedsakelig rekefiske, er en betydelig næring. De viktigste mottakerlandene for eksporten er USA, Norge og Nederland. Bare 0,5 prosent av landet er dyrket mark. Servicesektoren er den viktigste næringen, og står for rundt 55 prosent av landets samlede bruttonasjonalprodukt.

Surinam sliter med utbredt fattigdom og liten økonomisk utvikling. De politiske ustabile forholdene gjør utvikling vanskelig. Rundt 23 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Landet sliter også med høy arbeidsledighet, og andelen unge arbeidsledige er spesielt høy. Narkotikasmugling og annen svart eller uformell økonomi er utbredt, og staten mangler rutiner på å håndtere dette. Surinams økonomi forblir avhengig av bistand fra utlandet, der Nederland er det viktigste giverlandet.