Zimbabwe

Geografi

Zimbabwe ligger på det sørafrikanske høyplatået og har store områder med fjell og berg. Landet har også større skogkledde savanner, og i vest er det sump- og våtmarksområder. I øst vokser det tett jungel langs fjellkjeden Inyanga, som danner en naturlig grense mot nabolandet Mosambik. Zimbabwe er helt uten kyst.

Klimaet er subtropisk, og temperaturene varierer med høyden over havet. Zimbabwe har lite nedbør, og mesteparten av regnet kommer mellom november og mars. Flere områder er for tørre til å drive jordbruk.

Landet har store miljøutfordringer, spesielt i jordbruket. Bruken av giftige sprøytemidler er blant de høyeste i verden. Avskoging og jorderosjon truer med å ødelegge den øverste delen av jorda, og i byene forurenses luften av tungindustri og trafikk. Flere truede dyrearter står i fare for å bli utryddet fordi snikskyttere får herje fritt i nasjonalparkene.

Historie

Zimbabwe har vært bebodd av folkegruppene shona og ndebele i nesten 2000 år. Landet var fra 800-1400-tallet et rikt handelssentrum. Zimbabwe er oppkalt etter en by fra middelalderen ved samme navn, der det er anslått at det bodde så mange som 20 000 mennesker i sin tid. Utover på 1400-tallet opplevde byen et forfall på grunn av overbefolkning og utarming av jord og skog.

De neste århundrene begynte europeiske eventyrere, handelsmenn og misjonærer å komme til området, og de lokale kongedømmene mistet mye makt og store landområder. Det britiske Sør-Afrika-kompaniet fikk kontroll over Zimbabwe på slutten av 1800-tallet, inntil landet ble britisk koloni under navnet Sør-Rhodesia i 1923.

I 1962 kom det rasistiske partiet Rhodesisk front (RF) til makten etter en klar valgseier, og i 1965 erklærte landet seg selvstendig fra Det britiske samveldet. Landet fikk navnet Rhodesia, og ble styrt av et hvitt mindretall. De etablerte flere lover som favoriserte den hvite minoriteten, og samfunnet var preget av sterke rasemessige forskjeller.

FN vedtok i 1968 en resolusjon som forbød alle medlemmer å handle med Rhodesia. En svart motstandsbevegelse vokste frem og drev geriljakrig mot regjeringen gjennom hele 1970-tallet. I 1980 ble landet selvstendig og tok navnet Zimbabwe. Frigjøringslederen Robert Mugabe styrte landet fra 1980 til han ble avsatt ved et blodløst militærkupp i 2017.

Samfunn og politikk

I teorien er Zimbabwe en parlamentarisk republikk med flerpartisystem. Etter selvstendigheten i 1980 har imidlertid landet fungert som en ettpartistat der partiet ZANU-PF dominerer politikken og administrasjonen på alle nivåer. Grunnloven har blitt endret flere ganger for å øke presidentens makt, og han er både regjeringssjef og statsoverhode. Opposisjonen er splittet og forfølges av sikkerhetspolitiet CIO.

Menneskerettighetene i Zimbabwe er innskrenket på flere områder. Demokratiske rettigheter, slik som ytringsfrihet, er begrenset gjennom flere lover. Demonstrasjoner og protester blir jevnlig slått ned av politi og sikkerhetsstyrker, og staten kontrollerer hva som publiseres i mediene. Kvinners rettigheter er lovfestet, men kulturelle og religiøse skikker setter kvinner i en underordnet posisjon i samfunnet. Homofili og abort er forbudt.

Siden 2000 har landet vært preget av politisk uro og en stadig verre livskvalitet for innbyggerne. Økende fattigdom og arbeidsledighet har ført til dårligere helse, sult og lavere gjennomsnittsalder. HIV og aids er et stort problem for samfunnet, i tillegg til mor- og spedbarnsdødelighet. Svært mange innbyggere er hardt rammet av mangel på mat, rent vann og dårlige sanitærforhold.

Økonomi og handel

De viktigste næringene i Zimbabwe er gruvesektoren og landbruket. I utgangspunktet har Zimbabwe en bred økonomisk base og er rikt på gull og andre naturressurser. Landet har imidlertid opplevd flere økonomiske kriser som har gått hardt utover befolkningen. De økonomiske problemene er basert på en rekke faktorer, inkludert lave investeringsnivåer, dårlig infrastruktur, utbredt korrupsjon, høy gjeld og økende inflasjon.

På 1990-tallet bistod Verdensbanken og Pengefondet med økonomiske programmer, men trakk seg ut da landet sluttet å betale avdragene på de mange lånene. Reformer for å omfordele jorden fra den hvite overklassen til den svarte underklassen på 1990- og 2000-tallet fikk ytterlige katastrofale følger for landet. Folk ble fordrevet fra sine gårder, og store landbruksområder ble ødelagt fordi de ikke ble driftet ordentlig. Dette, kombinert med tørke, førte til store matvaremangler og tap av eksportinntekter.

Den politiske situasjonen har ført til at flere land nekter å handle med Zimbabwe, og på 2000-tallet utviklet situasjonen seg til en dyp økonomisk krise. For å betale for offentlige utgifter begynte sentralbanken å trykke mer penger, som førte til at prisene på varer steg, og pengene mistet nesten all verdi (hyperinflasjon). Ingen andre land hadde vært i nærheten av en slik hyperinflasjon på over et halvt århundre. I 2009 begynte likevel økonomien så vidt å vokse, etter at en overgangsregjering ble valgt. Landet sliter likevel fortsatt med å få kontroll på inflasjonen, og korrupsjon er et stort problem.