Argentina

Geografi

Argentina ligger i Sør-Amerika og grenser til Chile i vest og sør, Paraguay og Bolivia i nord og til Brasil og Uruguay i øst. Landet har en lang kystlinje ut mot Atlanterhavet. Foruten Andesfjellene i vest er det meste av landskapet lavland og store flate sletter. Lavlandet deles i tre hovedområder: nordområdet, pampasen og Patagonia. Nordområdet preges av store gressletter, pampasen har gode forhold for jordbruk og fedrift mens Patagonia er et platålandskap med høyder opp imot 1500 meter over havet. I nord, ved grensen til Brasil, ligger Iguazúfallene. Fossefallene er en stor turistattraksjon, og står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Argentina strekker seg langt geografisk, og har et variert klima. Store deler av landet har temperert klima, men helt nord er det tropisk klima mens man finner et subarktisk klima i sør. Forurensning og tap av jordbruksland på grunn av utslipp fra industrien og bruk av sprøytemidler er store miljøproblemer landet sliter med. Mye av jorden i landet har også blitt ødelagt på grunn av avskoging og forørkning.

Historie

De eldste sporene etter mennesker i Argentina er fra 11 000 år fvt. Landet hadde urfolkbosetninger i nord, og spredte befolkninger av jegere og samlere i sør frem til spanjoler kolonialiserte landet i 1516. Tvangsarbeid og sykdommer fra Europa førte til at mange av landets opprinnelige befolkning døde. Landet var en del av visekongedømmet Peru og visekongedømmet Rio de la Plata, før det ble selvstendig i 1816. Perioden etter uavhengigheten fra Spania var preget av indre uro. Det var uenigheter mellom konservative og liberale politikere, og mellom politikere og militæret. Mellom 1880 og 1910 ble landet styrt av konservative politikere. Jordbruket ble utviklet og kjøtt og korn var viktige varer. Det ble behov for arbeidskraft, noe som åpnet for innvandring fra Europa. Med de europeiske innvandrerne fulgte ideer om sosialisme, og det ble arbeidet mot ulikhet i samfunnet, samtidig som rasisme økte. Da landets eliter prøvde å bevise at de var en verdig spiller på den internasjonale arenaen, dukket det opp en mørk side av rasisme og utryddelsen av Argentinas urbefolkning og mennesker av afrikansk avstamning. Kvinner, menn og barn av afrikansk avstamning utgjorde en tredjedel av befolkningen i Buenos Aires i 1810. 

På grunn av de hundretusenvis av tyske innvandrerne som bodde i landet, hadde Argentina nære bånd med Tyskland og forble nøytral i store deler av andre verdenskrig. I 1946 kom Juan Perón til makten. Han forbedret de fattiges situasjon, gav kvinner stemmerett og nasjonaliserte industrien. Samtidig styrte han med diktatoriske midler; motstand ble undertrykket og mediene kontrollert. I årene etter krigens slutt beordret han i  all hemmelighet diplomater og etterretningsoffiserer til å etablere rømningsveier, såkalte «ratlines», gjennom havner i Spania og Italia for å smugle tusenvis av tidligere SS-offiserer og medlemmer av nazipartiet ut av Europa. I 1955 ble Perón styrtet ved et militærkupp, og fram til 1976 preget militæret landets politiske ledelse. Opp mot 30 000 personer forsvant i løpet av årene militærdiktaturet varte, og landets utenlandsgjeld steg dramatisk. I 1982 invaderte argentinske tropper de britiske Falklandsøyene i det sørlige Atlanterhavet, men tapte mot de britiske troppene. Tapet førte til militærdiktaturets undergang og landets første demokratiske valg ble gjennomført. 

2000-tallet var preget av flere perioder med økonomiske nedgangstider og stor misnøye blant befolkningen, og mange flyttet fra landet i denne perioden.

Samfunn og politikk

Argentina er en republikk med 23 provinser, i tillegg til hovedstaden Buenos Aires. Det er et føderalt styresett med delvis autonome provinser. Presidenten velges hvert fjerde år, og kan sitte maks to perioder på rad. Presidentens handlinger skal i teorien kontrolleres av kongressen, men i praksis er det presidenten som har makten. Landets befolkning har liten tiltro til det politiske systemet, mye på grunn av korrupsjon.

Det rettes mye politisk fokus mot reduksjon av forskjellene mellom fattige og rike, å gi staten en viktigere rolle i næringslivet, gjøre Argentina mer attraktivt for utenlandske investorer og å bekjempe korrupsjonen som utgjør et stort problem i landet. Økt samarbeid med nabolandene vektlegges også, for på denne måten å redusere USAs innflytelse i regionen.

I 2017 ble det beregnet at omtrent hver fjerde argentiner lever under fattigdomsgrensen og det er store forskjeller mellom fattige og rike. Flere av de rike bor i Buenos Aires og andre store byer, mens de fattige først og fremst lever i slumområder i utkantene av byene. 

Siden midten av 1980- og 1990-tallet har pressen rettet oppmerksomheten mot rasistisk praksis mot spesifikke sosiale grupper, spesielt urfolk, regionale innvandrere og mennesker av afrikansk avstamning. I sin rapport fra 2017 understreket FNs spesialrapportør for kampen mot rasisme at diskriminering og fremmedfrykt i Argentina spores tilbake til landets begynnelse, og at den argentinske identiteten har blitt bygget på negasjon eller underordning av minoritetsgrupper. 

I desember 2023 ble en høyrepopulist politiker, Javier Milei, kalt «El loco», eller galningen på norsk, innsatt som president i et kriserammet Argentina. Han vant siste runde i presidentvalget med 55,7 prosent av stemmene.

Argentina er et av FNs grunnleggende medlemmer og landet er også medlem av en rekke av  FNs særorganisasjoner som Verdensbanken, samt andre internasjonale organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Organisasjonen av amerikanske stater.

Økonomi og handel

For hundre år siden var Argentina et av verdens ti rikeste land, men feilslått økonomisk politikk og korrupsjon førte til at Argentinas valuta har mistet mye av sin verdi. I 2001 endte landet i økonomisk krise, og folk fikk ikke tatt ut sparepengene sine fra banken. Landet gikk konkurs. Dette utløste flere massedemonstrasjoner, og flere presidentskifter på kort tid. Økonomien kom seg etter hvert, men landet tok opp nye lån og opplevde en ny økonomisk krise i 2014 da landet ikke klarte å overholde lånene sine. I 2018 søkte Argentina om et kriselån på 50 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Tross kriselånet har verdien på den argentinske valutaen fortsatt å synke og inflasjonen er fortsatt høy.

Store deler av Argentinas dyrkbare områder brukes til jordbruksproduksjon, og næringen står for hoveddelen av landets eksport. Argentina er en av verdens største eksportører av storfekjøtt. I tillegg eksporteres det soya, mais, frukt, gass, olje og biodiesel ut av landet. Høye internasjonale råvarepriser gjorde at Argentina tjente godt, men i de senere år har veksten avtatt og økonomien har gått tilbake, blant annet grunnet tørke i landbruket, utenlandsgjeld og høy inflasjon. I 2023 ligger inflasjonen på 138 prosent Argentinas viktigste handelspartnere er Brasil, USA og Chile.