Armenia

Sist oppdatert: 19.01.2021

Armenia ligger vest i Asia. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Visste du at Armenia har sitt eget alfabet, og det er et av verdens mest avanserte? På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i den pågående konflikten med nabolandet Aserbajdsjan over grenseområdet Karabakh, kan du lese mer her.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Jerevan
Befolkning:	Armenere 98,1 %, kurdere (yezidi) 1,2 %, andre 0,7 % (2011)
Språk:	Armensk (offisiell) 98 %, kurdisk 1 %, annet, deriblant russisk, 1 % (2011)
Religion:	Armensk-ortodokse 92,6 %, evangelister 1 %, andre 2,4 %, ingen/uspesifisert 4 % (2011)
Innbyggertall:	2 777 970 (2023)
Areal:	29 740 km2
Myntenhet:	Armensk dram
BNI pr innbygger:	18 942 PPP$
Nasjonaldag:	21. september

Geografi

Armenia er en innlandsstat i Asia, med nærhet til Svartehavet og Kaspihavet. Armenia ligger på Det armenske platå, som i tillegg til Armenia omfatter deler av Tyrkia, Aserbajdsjan og Iran. Mesteparten av Armenia består av fjell, men landskapet preges også av innsjøer, ørken og skog. Armenia har et kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. Det er store variasjoner i temperatur og nedbørsmengde innad i landet på grunn av høydeforskjeller i de ulike områdene. Armenia er, i areal, den minste av de gamle sovjetrepublikkene.

Landet er utsatt for jordskjelv, noe som har forårsaket mye ødeleggelse. Et katastrofalt jordskjelv i 1988 tok livet av tusentalls mennesker og førte til at en halv million armenere mistet hjemmene sine. Deler av Armenia ble kraftig forurenset av utslipp fra industrien i sovjettiden. Mange av de tidligere fabrikkene er nå stengt, men mye av landets dyrkbare jord har blitt forurenset og ødelagt, grunnet overforbruk av giftige sprøytemidler.

Historie

Armenia omtales ofte som verdens første kristne nasjon, da landet var et av de første i verden som innførte kristendom som statsreligion i år 301. Armenias sentrale beliggenhet har ført til at mange ulike folkeslag gjennom århundrer har erobret området.

Armenia var en del av det osmanske riket fra begynnelsen av 1500-tallet. Mot slutten av 1800-tallet begynte det osmanske riket å gå i oppløsning. Inspirert av europeiske frigjøringsbevegelser begynte armenerne å kreve selvstendighet. I frykt for et armensk opprør bestemte regjeringen i Istanbul seg i 1915 for at armenere skulle deporteres til Syria og Mesopotamia. Tyrkiske tropper utførte massedeportasjon og massemord på flyktende armenere. Dette kalles for Det armenske folkemordet. Mellom 300 000 og 1 500 000 armenere i Det osmanske riket, nåværende Tyrkia, ble drept. Hendelsen er gjenstand for omfattende kontrovers og diskusjoner, spesielt mellom Tyrkia og Armenia. Ifølge Tyrkia var dødsfallene en del av lidelsene under første verdenskrig, og ikke systematiske drap.

I 1920 ble Armenia innlemmet i Sovjetunionen og var en delrepublikk fram til landet ble selvstendig i 1991. Armenia har siden selvstendigheten vært i konflikt med Aserbajdsjan over landområdet Nagorno-Karabakh. Partene inngikk våpenhvile i 1994, men høsten 2020 blusset konflikten opp igjen med voldelige sammenstøt. Partene har siden inngått en ny våpenhvile.

Les mer om konflikten i vår konfliktprofil om Karabakh.

Økologiske fotavtrykk

1,1

jordkloder i Armenia

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Armenia ville vi trenge 1,1 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Etter uavhengigheten og frem til 2018 hadde Armenia et semipresidentsystem. I dette systemet har presidenten mye politisk makt. I 2008 ble det innført en grunnlovsendring med mål om å fordele makten jevnere utover de politiske institusjonene. Armenia regnes nå som en parlamentarisk republikk. I dette systemet har parlamentet mer makt enn i et semipresidentsystem. Parlamentet blir utnevnt gjennom valg, og parlamentet velger deretter presidenten og statsministeren.

Offisielt omtales Armenia som et liberalt demokrati, men brudd på demokratiske tradisjoner preger politikken i landet. Det har blitt rettet kritikk mot flere valg med påstander om valgfusk. Korrupsjon er utbredt, og landets økonomi er plaget av organisert kriminalitet styrt av grupper og mafialignende organisasjoner. Til tross for dette regnes Armenia som et av de mest demokratiske landene av de tidligere sovjetrepublikkene.

I likhet med flere av de tidligere sovjetrepublikkene har Armenia siden selvstendigheten slitt med mye utflytting på grunn av fattigdom og dårlige leveforhold. Landet har også store utfordringer knyttet til menneskehandel, tvangsarbeid og barnearbeid.

Armenia ble medlem av FN 2. mars 1992, og er også medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner.

Menneskelig utvikling

67 / 169

Human Develompent Index for Armenia

Armenia er nummer 67 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Armenia er et mellominntektsland, men har utfordringer med å etablere en velfungerende økonomi. Armenia har strevd med å finne alternative næringsveier for å erstatte sovjettidens industri. Nabostatene Tyrkia og Aserbajdsjan har stengt grensene til Armenia grunnet konflikten i Karabakh. Dette har forverret den økonomiske situasjonen da det gjør det vanskelig å drive handel med naboland. I tillegg er de militære kostnadene knyttet til konflikten høye. Høy arbeidsledighet og fattigdom er et stort problem. Omtrent 30 % av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen.

Armenias økonomi er sterkt avhengig av inntekter fra vareeksport og overføringer fra armenere som jobber i utlandet. Landets import er større enn landets eksport, noe som har ført til underskudd i handelsbalansen. I dag er diamanter og metaller Armenias viktigste eksportvarer. Turisme er også en sektor i utvikling. Olje og gass importeres fra Russland og Iran og disse landene er Armenias viktigste handelspartnere.

Statistikk

Statistikk for Armenia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet