Bahamas

Geografi

Bahamas er en øygruppe nord i Atlanterhavet. Øygruppen består av femten større og rundt 700 mindre koralløyer, og strekker seg nesten 80 mil fra Haiti i sørøst til Florida i nordvest. Øyene består av porøs kalkstein, noe som gjør at det ikke dannes elver, bekker eller innsjøer. De fire største øyene, Andros, Great Abaco, Great Inagua og Grand Bahama, utgjør mer enn to tredeler av landområdet. Bahamas har subtropisk klima der vintrene er milde og somrene er varme og fuktige. Fra juni til september er det regntid.

Øygruppen er svært sårbar for klimaendringer. Korallrevene rundt øyene ligger på veldig grunt vann, og er derfor spesielt sårbare for temperaturendringer. De siste årene har de globalt stigende havtemperaturene gjort at store deler av landets korallrev har blitt ødelagt. Tilgangen på ferskvann er dårlig, og landets lave landskap gjør øyene også sårbare for tropiske stormer, høyvann og erosjon. 

I august 2019 ble de nordlige øyene truffet av en enormt mektig orkan. Orkanen førte til enorme ødeleggelser og mange dødsfall, og regnes som den verste naturkatastrofen i landets dokumenterte historie. Klimaendringene skaper også økt risiko for ekstremvær.

Historie

De første beboerne på Bahamas ankom øyene i tidsrommet mellom 500-tallet og 800-tallet. Dette var tainoer som hadde utvandret fra andre øyer i Karibien. Den lokale befolkningen drev med jordbruk og fiske, og kalte seg lucayanere.

Da Kristoffer Columbus ankom Amerika i 1492 var det en bahamansk øy han først gikk i land på. Spanjolene var imidlertid ikke interessert i øyene fordi de ikke hadde noen edelstener. I stedet tvangsoverførte og utnyttet de urbefolkningen som slaver i andre deler av det spanske imperiet. Allerede i 1520 hadde mesteparten den lokale befolkningen dødd ut som følge av slaveri og importen av nye, europeiske sykdommer. Dette førte til at Bahamas var tilnærmet ubefolket da engelske puritanere bosatte seg på øyene på midten av 1600-tallet.

Puritanerbosetningen styrte øyene og livnærte seg som pirater frem til 1718, da Storbritannia tok kontrollen over området. Dette førte til at kolonister og deres slaver flyttet til øyene. I 1834 ble slaveriet opphevet i hele det britiske imperiet, og mange amerikanske slaver flyktet derfor til Bahamas i håp om frihet.

Helt fra øyene ble kolonisert av britene og frem til 1940-tallet var befolkningen kontrollert av en liten, hvit elite. Etter store protester i 1942 styrket den afrikansk-ættede befolkningens rolle i samfunnet seg og elleve år senere ble landets første politiske parti dannet. Det nye partiet samlet den afrikansk-ættede befolkningen og fikk stadig større politisk innflytelse. I 1973 ble Bahamas selvstendig fra Storbritannia.

Samfunn og politikk

Bahamas er et parlamentarisk demokrati. Landet er med i samveldet av nasjoner, og har beholdt den britiske monarken som det offisielle statsoverhodet. Den britiske monarken er representert i landet gjennom en generalguvernør. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, som er ledet av statsministeren. Statsministeren utgår fra det partiet som får flest stemmer i det allmenne valget av underhuset. Underhuset er en del av nasjonalforsamlingen, som sammen med overhuset utgjør den lovgivende makten.

Bahamas er et stabilt demokrati hvor befolkningen får innfridd sine politiske rettigheter, men diskriminering og vold er voksende samfunnsproblemer. Siden 1960-tallet har mange haitiske og cubanske arbeidsmigranter kommet til Bahamas. Innvandringen har ført til sosiale spenninger - spesielt mellom haitiere og bahamanere.

Siden tidlig på 2000 tallet har kriminaliteten i Bahamas steget kraftig, med mange drap per innbygger. Landet har lenge vært et paradis for hvitvasking av penger og narkotikasmugling. Den amerikanske kystvakten samarbeider i dag tett med Bahamas om å stanse smuglingen. 

Bahamas ble medlem av FN 18. september 1973 og landet er også medlem av FNs særorganisasjoner. 18-09-1973

Økonomi og handel

Bahamas er et av de rikeste landene i Karibia. På 1950-tallet ble turistnæringen bygget opp, og står i dag for om lag halvparten av landets bruttonasjonalprodukt. Over halvparten av alle bahamanere jobber med turisme. Landets finanssektor er den nest viktigste næringen og står for omkring 15 % av landets BNP. Landet blir regnet som et skatteparadis til tross for at nye og strengere lover innen finans har blitt innført. Bahamas økonomi er nært knyttet opp til den amerikanske og er derfor sårbar for svingninger i den amerikanske økonomien.

Landet har en lite utviklet jordbruksindustri, og kun én prosent av landarealet er dyrket mark. På grunn av det underutviklede jordbruket, og øyenes mangel på naturressurser, har Bahamas et stort handelsunderskudd. Landets velferdssystem, som sykeforsikring og foreldrepermisjon, er godt utviklet og delvis finansiert av staten. Levestandarden og økonomien er noe bedre i hovedstaden Nassau og på de nordlige øyene, enn i de mindre utviklede øyene i sør.