Bolivia

Geografi

Bolivia er et land uten kyst og i vest dominerer de store Andesfjellene landskapet. Fjellene deles inn i to kjeder: Cordillera Occidental og Cordillera Oriental. Mellom de to kjedene ligger høysletten, Altiplano, hvor størstedelen av befolkningen bor. På høysletten finner man også Latin-Amerikas største innsjø: Titicacasjøen.

Nord og øst for Andesfjellene er to tredjedeler av landskapet dekket av sletter. Her øker vegetasjonen jo lengere nordover du drar, fra halvtørt landskap i sør, via savanneområder, til tropisk regnskog i nordøst. Fjellkjeden Cordillera Occidental består av inaktive vulkaner og Bolivias største fjelltopp, Sajama, ligger 6542 meter over havet. Klimaet varierer mye på grunn av store høydeforskjeller. Det er kaldt og tørt i vest, og tropisk klima i nord og øst.

Bolivia er blant landene i verden med størst naturmangfold. Klimaendringer er en trussel mot dette mangfoldet. I tillegg vil varmere klima gi enda dårligere tilgang til vann etter hvert som isbreene smelter. Forurensning påvirker også vannkvaliteten og skoghost fører til forvitring av jorden.

Historie

For 3000 år siden vokste det fram et jordbrukssamfunn rundt Titicacasjøen i dagens Bolivia. Jordbrukskulturen rundt Titicacasjøen, også kalt for Tiahuanaco-kulturen, gikk tapt på 1000-tallet av ukjente årsaker.

På 1400-tallet ble Bolivia en del av det store Inkariket som var et indiansk imperium. Inkariket falt under spanjolenes inntog på 1530-tallet, og i 1538 ble Bolivia erobret av Spania. Urbefolkning ble holdt som slaver og måtte arbeide i gruvene. Etter hvert vokste det frem en stor motstandsbevegelse som ønsket selvstendighet. I 1825 løsrev Bolivia seg fra Spania med general Sucre og frihetshelten Bolívar i spissen. Landet ble oppkalt etter Bolívar, og Sucre ble den første presidenten.

Utover 1800- og 1900-tallet mistet Bolivia store deler av sitt territorium til nabolandene rundt. De mistet kyststripen sin til Chile, store deler Amazonas til Brasil og det meste av Chaco-området til Paraguay. Militærkupp og diktatur preget landet store deler av 1900-tallet. Store forskjeller mellom majoriteten av fattige arbeidere og en liten rik elite førte til revolusjon i 1952. En radikal venstreside vant, og innførte økonomiske og sosiale reformer. Økonomisk nedgang førte imidlertid til at militære ble sterkere, og fra midten av 60-tallet fram til 1982 ble Bolivia styrt ulike militærstyrer og opplevde rekordmange statskupp.

Fra 1982 ble landet igjen demokratisk. Selv etter opprettelsen av demokratiet har Bolivias historie vært preget av jevnlige økonomiske kriser, høy arbeidsledighet og protester fra befolkningen. I 2005 vant sosialisten Evo Morales valget, og gjennomførte noen av de største endringene siden revolusjonen i 1952. Valget i 2019 var preget av en rekke anklagelser om korrupsjon og ble derfor annullert. En høyreorientert overgangsregjering satt midlertidig, inntil sosialistene igjen vant nyvalget i 2020.

Samfunn og politikk

Bolivia er en republikk der presidenten er stats- og regjeringssjef. Presidenten velges for fem år om gangen. I utgangspunktet kan en president kun gjenvelges en gang, men Evo Morales har klart å omgå denne regelen, fordi han har siden 2005 blitt gjenvalgt to ganger. I 2009 vedtok Bolivia en ny grunnlov som sikret rettighetene til de 36 urfolksgruppene, ga staten kontroll over naturressurser som olje, gass, og vann, og økte selvstyret i de ulike regionene.

De tradisjonelle partiene og den gamle jordeiereliten i Bolivia har mistet mye makt de siste årene, og det sosialistiske partiet MAS er det klart største partiet. Det har sterkest støtte fra fattige indianere på landsbygden, og deler av middelklassen. Morales' politikk har styrket motsetningene mellom fattige indianere i vest og rike jordeiere i øst. Tradisjonelt har konflikten dreid seg om jordrettigheter. Nå handler det like mye om utnyttelse av naturgass. Fagforeninger og urfolksgrupper vil ha større statlig kontroll over gassinntektene, mens jordeierne ønsker mer desentralisering. Sosiale og politiske konflikter preger fortsatt Bolivia. Det politiske systemet er gjennomsyret av korrupsjon, og rettsvesenet er svakt.

Bolivia var ett av de landene som grunnla FN, og de ble medlem av FN 14. desember 1945. De er også medlem av FNs særorganisasjoner, samt en rekke viktige regionale organisasjoner.

Økonomi

Etter at Evo Morales ble president har den økonomiske politikken dreid i sosialistisk retning, og staten har overtatt ansvaret for olje- og gassektoren. Høyere skatter og avgifter har ført til økte inntekter i statskassen, som igjen har blitt brukt til å bygge opp skole- og helsesektoren i landet. Bolivia har opplevd økonomisk vekst, gapet mellom rik og fattig har blitt mindre, og andelen ekstremt fattige har blitt mindre. MAS-regjeringen og Morales har fått mye skryt av verdenssamfunnet for den økonomiske politikken de førte mens de regjerte (2005 til 2019).

Likevel forblir landet blant Sør-Amerikas fattigste. Bolivia er avhengig av bistand og har store utenlandslån. Den økonomiske utviklingen er ujevnt fordelt internt i landet. På slettene i øst og sør ligger naturgass- og oljefelt og høyteknologisk jordbruk, mens fjellområdene i vest sliter med dårlig teknologisk utvikling og fattigdom.

Bolivia har store forekomster av naturgass, mineraler og olje. Økonomien baserer seg hovedsakelig på råvareeksport. Andre viktige eksportvarer er tinn, sink, sølv og soya. Brasil er landets viktigste handelspartner, fulgt av Argentina, USA, Japan og Kina. Det pågår omfattende smugling av koka og kokain fra Bolivia. Et program for utryddelse av kokaavlinger, selv om det letter strømmen av amerikansk bistand, har opprørt mange av Bolivias fattigste bønder, siden koka ofte er den eneste inntektskilden de har.