Brasil

Geografi

Brasil er det femte største landet i verden. Landet har et svært variert landskap. I den nordlige delen ligger verdens største regnskogsområde, Amazonas. Her finnes også Amazonaselven som i volum utgjør en tredjedel av alt elvevann på jorden. I den tropiske regnskogen finnes det 40 000 plantearter.

Den sørlige delen av landet er dekket av fjell og savanneområder med skog. Brasil har også en lang kystlinje. Størstedelen av befolkningen bor ved eller nær kysten, særlig i sørøst rundt byene São Paulo, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Curitiba og Porto Alegre. Klimaet er tropisk ,og det regner ofte året rundt. Forskjellen mellom vinter og sommer er liten.

Avskoging og hogst av regnskogen er det største miljøproblemet i Brasil. I den tropiske regnskogen er jordlaget tynt og skogen sårbar. Gruvevirksomhet, kvegdrift, jordbruk og byvekst er de viktigste årsakene til avskogingen. Tap av regnskog fører til en reduksjon av landets rike plante- og dyreliv, samtidig som det truer livsgrunnlaget til den lokale urbefolkningen. Luft- og vannforurensning utgjør også store miljøproblemer, spesielt i og rundt de store byene.

Historie

Det har bodd mennesker i Brasil i mer enn 11 000 år. Urbefolkning drev med jordbruk i noen deler av landet, mens i andre deler levde de som jegere og sankere. Portugisere var de første europeerne som kom til området i år 1500. Da portugiserne ankom bodde det mellom tre og fem millioner mennesker i området. Store deler av urbefolkningen døde som følge av sykdommer portugiserne brakte med seg. Portugiserne etablerte sukker- og kaffeplantasjer i landet, og skaffet billig arbeidskraft ved å bruke urbefolkningen som slaver. Da urbefolkningen gjorde motstand, eller døde av sykdommer, fraktet kolonimakten med vold mange millioner afrikanske slaver til landet.

I 1822 ble Brasil selvstendig fra Portugal. Frem til 1889 var landet et keiserrike, der kaffe, produsert av de i slaveri, var den viktigste næringen. Brasil var det siste landet i Amerika til å avskaffe slaveriet, noe de gjorde i 1888.

Etter et militæropprør i 1889 ble keiserriket erstattet av en republikk. Landet har siden gått gjennom store politiske omveltninger. Fra 1930 til 1945, og fra 1964 til 1985 var Brasil et militærdiktatur. Etter diktaturet ble styrtet for siste gang har Brasil utviklet et demokratisk styre. Store økonomiske ulikheter og korrupsjon har preget landets nyere politikk.

Samfunn og politikk

Grunnloven fra 1988 markerer den endelige overgangen fra militærdiktatur til demokrati. Brasil er i dag en føderal republikk. Presidenten er landets stats- og regjeringssjef, og velges hvert fjerde år. Presidenten kan bli gjenvalgt en gang, og må etter det avstå minst en valgperiode for å kunne stille til valg igjen. Kongressen har den lovgivende makten.

Store regionale, sosiale og økonomiske forskjellene i Brasil gjør landet vanskelig å styre. Helt siden kolonitiden har distriktspolitikk vært et betent tema, og Brasil er det landet i Sør-Amerika med størst økonomisk ulikhet. Over 20 prosent av befolkningen lever i slumområder (favelaer) rundt byene. I flere av disse områdene har politiet og staten mistet all kontroll, og organiserte kriminelle gjenger har overtatt makten. Fordelingen av jordeiendommer i Brasil er også svært skjev. En liten del av befolkningen, de fleste av dem av europeisk avstamning, eier en stor andel av land, og det fins derfor flere millioner jordløse landarbeidere. Voldskriminaliteten er også et stort problem i landet. Rasisme mot de av afrikansk avstamning har lenge vært et stort problem i landet, og det er det fortsatt.

Det politiske klimaet i Brasil har de siste årene vært preget av polarisering, der den tidligere presidenten Jair Bolsonaro representerer høyresiden, og den tidligere og nåværende presidenten Lula da Silva representerer venstresiden. Etter at Bolsonaro tapte valget mot Lula i 2022, gikk Bolsonaro-tilhengere til angrep på landets demokratiske institusjoner (kongressbygningen, presidentpalasset og høyesterett) 8. januar 2023, fordi de nektet å godta valgresultatet, inspirert av USAs angrep mot kongressen, 6. januar 2021. 

Brasil var med på å grunnlegge FN i 1945, og er medlem av alle FNs særorganisasjoner. Brasil er også medlem av en rekke regionale organisasjoner, og også BRICS, som inntil nylig var samarbeidsforumet mellom Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Denne landgruppen omfatter omtrent 30 prosent av verdens landoverflate og 45 prosent av den globale befolkningen. Tidlig i 2024 sluttet Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater seg til BRICS-alliansen.

Økonomi og handel

Brasils økonomi er en blanding av kapitalisme og statlig kontroll. Til tross for stor utenlandsgjeld, korrupsjon, og mangel på utdannet arbeidskraft, er Brasil Sør-Amerikas største og viktigste økonomi. Den er blant topp ti økonomier i verden.

Landbruket står for en stor andel av landets eksportinntekter. Brasil er storprodusent av soyabønner, kaffe og bananer. I tillegg er landet verdens største eksportør av kylling og storfekjøtt. Andre viktige jordbruksprodukter er sukkerrør, tobakk, kakaobønner, hvete, mais og ris.

Brasil er også den viktigste industristaten i Sør-Amerika. Blant annet produserer landet biler, fly, elektriske produkter, gummiprodukter, klær og tekstiler. Turistnæringen, og utvinning av mineraler og edelstener, er andre viktige industrier.