Costa Rica

Geografi

Costa Rica ligger midt i Mellom-Amerika og har kystlinje mot Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst. Mellom de to kystlinjene ligger det en rekke fjelltopper som når over 3500 meter over havet. Her finner man også flere synlige aktive vulkaner. Cerro Chirripo er det høyeste punktet på 3819 meter over havet. 

Costa Rica har to årstider: regntid fra mai til november, og tørketid fra desember til april. Det er et enormt dyremangfold i landet, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Landets største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.

Costa Rica omfatter også øya Isla del Coco i Stillehavet, som ligger ca. 550 km fra kysten.

Historie

Det er funnet spor av 10 000 år gammel bebyggelse i Costa Rica. Landet var fra tidlig bebodd av folkene mayaer og chibchaer, som ble fordrevet eller døde av sykdommer europeerne tok med seg da de ankom i 1521. I begynnelsen var europeerne lite interessert i landet og bosatte seg ikke i området før 20 år senere.

Costa Rica lå langt fra den koloniale hovedstaden i Guatemala. På grunn av dette ble felleskap av spanske småbønder med egen identitet og med større økonomisk likhet enn i andre deler av Latin-Amerika utviklet. På midten av 1800-tallet utviklet kaffe og bananer seg til å bli landets viktigste økonomiske grunnlag. Landet unngikk de karakteristiske storgodsene, idet mindre enheter ble drevet som gårdsbruk uten å bruke urbefolkningen som slaver. Likevel ble områdets opprinnelige befolkning raskt fordrevet til marginale deler av landet. Mennesker av afrikansk avstamning kom til Costa Rica i likhet med historien i de fleste sør- og mellomamerikanske land, med slaveri. Fra begynnelsen var denne gruppen uunnværlig i landbruksarbeid og kakao- og bananplantasjer. Deres deltakelse var også sentral i byggingen av jernbanen som skulle forbinde landets indre med kysten og resten av verden. Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. 

Costa Rica var medlem av den Mellomamerikanske Føderale Republikk frem til 1838, da landet ble en egen republikk. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Først i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og senere i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg. I 1949 fikk landet en ny grunnlov, som avskaffet militæret, utvidet stemmerett, nasjonaliserte banker og innførte formueskatt.

José Figueres Ferrer grunnla Det nasjonale befrielsespartiet (PLN) som siden 50-tallet har dominert politikken i Costa Rica. Under Ferrer sitt styre ble grunnlaget for det som har blitt den costaricanske velferdsstaten lagt. Andre halvdel av 1900-tallet utfordret en rekke presidenter fra det konservative Pusc-partiet velferdsstaten til Ferrer, men velferdspolitikken ble aldri alvorlig truet.

Samfunn og politikk

Som demokratisk republikk er Costa Ricas president både statsoverhode og regjeringssjef. Hvert fjerde år er det valg der både presidenten og nasjonalforsamlingen skal velges. Det er de to partiene PLN og Pusc som stort sett har dominert politikken. I nyere tid har det derimot dukket opp en rekke andre mindre partier som har satt sitt preg på politikken.

Costa Rica regnes for å være et av Mellom-Amerikas mest stabile demokrati og beste velferdsstat. Rettigheter og frihet for innbyggerne er sikret gjennom grunnloven og respekteres. Til tross for for landets velferd er det store forskjeller mellom rike og fattige. Økonomisk vekst i landet har stort sett kommet de rike til gode. Hver femte costaricaner regnes i dag som fattig.

I løpet av de siste årene har hatytringer, stigmatisering og diskriminerende ideer blitt mer utbredt på sosiale medier og utover, og det ble anslått av FN i 2022 at hatytringer og diskriminering hadde økt med 71 prosent. Dette har skapt splittelse og frustrasjon i landet. Med FN-støtte har Costa Rica utformet Latin-Amerikas første strategi for å «slå tilbake» og legge grunnlaget for ny nasjonal politikk.

Innvandrere fra Nicaragua kommer i økende grad til Costa Rica som lavtlønnede arbeidstakere. Dette er en utfordring for velferdssystemet. I 2001 ble det bygd en mur langs grensen til Nicaragua, noe som førte til spenninger mellom landene. Organisert kriminalitet og narkotikahandel utgjør også et større og større samfunnsproblem.

I løpet av de siste årene har hatytringer, stigmatisering og diskriminerende ideer blitt mer utbredt på sosiale medier og utover, og det ble anslått av FN i 2022 at hatytringer og diskriminering hadde økt med 71 prosent. Dette har skapt splittelse og frustrasjon i landet. Med FN-støtte har Costa Rica utformet Latin-Amerikas første strategi for å «slå tilbake» og legge grunnlaget for ny nasjonal politikk.

Costa Rica var ett av landene som grunnla FN og de ble medlem 2. november 1945. Costa Rica er også medlem av FNs særorganisasjoner, samt en rekke regionale organisasjoner, inkludert Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

Økonomi og handel

I dag er Costa Ricas økonomi sterkt basert på landbruk, turisme og eksport av elektronikk. Costa Rica har tradisjonelt vært et jordbruksland. Dyrking av kaffe, bananer, ananas, sukkerrør, kakao, ris, mais, poteter og bønner har opp gjennom historien vært de viktigste inntektskildene. 

I dag er også turismen en betydelig næring i landet, og landet er et av de fremste reisemålene i verden. En nedgang i økonomien rystet Costa Rica på slutten av 1990-tallet, men etter årtusenskiftet har landets økonomi igjen begynt å vokse. Myndighetenes ønske om å styrke høyteknologiske bedrifter, for å øke eksporten, er en av forklaringene bak veksten. Etter en avstemning blant folket i Costa Rica i 2007 inngikk Costa Rica en frihandelsavtale med USA. USA er Costa Ricas største handelspartner og investor.