Den sentralafrikanske republikk

Geografi

Den sentralafrikanske republikk er er nesten dobbelt så stort som Norge i areal og ligger på en høyslette uten kyst, omtrent midt i Afrika. Nær halvparten av landarealet er skogkledd, med tropisk regnskog i sør. Store deler av landskapet er savanner med gress og smale skogsbelter langs elvene. Mot nord renner elven Chari med sine sideelver, mens elven Ubangui renner sørover og utgjør grensen mot Den demokratiske republikken Kongo. Landet har et tropisk klima med temperaturer på mellom 24-27 grader året rundt. Hvert år gjennomgår landet lengre tørkeperioder og to regnperioder; disse er fra mars-mai og fra juli-september. I regnperiodene kan det oppstå flom.

Forurenset drikkevann, avskoging og ørkenspredning er store klima- og miljøutfordringer for landet. Landet var tidligere kjent for å være et av områdene i verden med best bevart urørt natur og arter av ville dyr, men i dag utgjør krypskyting og ørkenspredning en stor trussel mot det biologiske mangfoldet.

Historie

Arkeologiske funn tyder på at mennesker har bodd i området som i dag utgjør Den sentralafrikanske republikk i minst 10 000 år. De første bosetterne var trolig nomader som skiftet boplass regelmessig. På 1600-tallet begynte slavehandelen i landet, da arabisktalende handelsmenn utvidet handelsrutene sine til å gå gjennom regionen. 

Landets moderne historie har vært preget av vold og ekstern innblanding. Frankrike koloniserte landet på slutten av 1800-tallet, og lokalbefolkningen ble utsatt for tvangsarbeid på plantasjer, tvangsflytting og brutale straffemetoder.

Siden frigjøringen i 1960 har voldelige opprør og hyppige militærkupp hindret forsøk på å opprette demokrati. I etterkant av valget i 2011 vokste det frem stor politisk misnøye mot Bozizé-regimet, som hadde hatt makten siden 2003. Opprørskoalisjonen Séléka gjorde voldelige opprør, og gjennomførte statskupp i 2013. Maktovertakelsen utløste en brutal borgerkrig i landet der muslimer og kristne organiserte seg i hver sine militsgrupper. Etter kuppet ble en overgangsregjering satt inn, men voldelige sammenstøt i flere deler av landet gjorde det vanskelig for statsapparatet å få kontroll på situasjonen. Folkeavstemningen i 2015 førte til opprettelsen av en ny grunnlov, og landet har hatt en demokratisk valgt president siden 2016. Vold, opprør og ustabilitet fortsetter likevel å prege landet.  FN og andre internasjonale organisasjoner har beskrevet SAR som et land i krise.

Les mer her om konflikten i Den sentralafrikanske republikk

Samfunn og politikk

Landets statsoverhode er en president som velges i allmenne valg hvert femte år. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen. Den lovgivende makten, parlamentet, blir i likhet med presidenten valgt for en periode på fem år. Politikken er svært preget av konflikter mellom ulike etniske og religiøse grupper, fattigdom, ulikhet og manglende tillit til myndighetene. 

Omtrent 70 prosent av befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen, og over halvparten mangler tilgang til grunnleggende medisinsk hjelp. I prinsippet er skolegang gratis for barn i alderen 6-14 år, men flere år med borgerkrig har ført til at mange barn ikke har hatt mulighet til å gå på skolen. Omtrent 40 prosent av den voksne befolkningen kan verken lese eller skrive. Det er store kjønnsforskjeller, og voldshandlinger og seksuelle overgrep mot kvinner og jenter er svært utbredt. Tusenvis er drept i borgerkrigen, og over en tredjedel av befolkningen er drevet på flukt. Dette skjer til tross for at FN og andre internasjonale styrker har vært inne i landet i flere ganger i forsøk på å opprettholde våpenhvile.

SAR ble medlem av FN 20. september 1960, og er også medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner og andre regionale og internasjonale organisasjoner.

Økonomi og handel

Den sentralafrikanske republikk har store forekomster av naturressurser. Blant disse er skog, olje, diamanter, gull og uran. Den sårbare og underutviklede økonomien skyldes en komplisert historie. Landet sliter fremdeles med senvirkninger av det internasjonale fallet i råvarepriser på 1970-tallet. Det har en negativ handelsbalanse med utlandet, manglende utbetaling av lønn til offentlig ansatte, bred fattigdom og en stor uformell økonomi som gir staten lite skatteinntekter.

I dag er rundt 80 prosent av befolkningen sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske. De fleste driver småskalajordbruk til selvberging og lokalt salg, og de viktigste jordbruksvarene er blant annet kaffe, bomull, mais, ris og jordnøtter.

Mangel på kystlinje, toglinjer og et velfungerende veinett gjør det vanskelig å drive handel, som hindrer landets økonomiske utvikling. Varer eksporteres hovedsakelig ut av landet gjennom å fraktes med elvene og så inn i Republikken Kongo hvor de sendes videre. Opp mot halvparten av eksporten av diamanter er ulovlig og kommer ikke landet til gode. Frankrike er landets viktigste handelspartner.