Egypt

Geografi og miljø

Egypt er et land der mesteparten av naturen er ørken. Gjennom ørkenlandet renner elven Nilen fra sør mot nord. Elvens bredder er fruktbare oaser i det ellers tørre ørkenlandskapet. Lengst i øst ligger den fjellrike Sinaihalvøya. Halvøya er adskilt fra resten av landet med Suezkanalen, som binder sammen Middelhavet og Rødehavet. Omtrent hele befolkningen bor langs Nilen, ved Suezkanalen, eller i det store elvedeltaet der Nilen renner ut i Middelhavet. Klimaet er varmt og tørt i hele landet, med unntak av det fuktige deltaområdet i nord. Langs kystene kan det komme noe nedbør, mens innlandet svært sjeldent får regn.

Nilen er blant de mest truede elvene i verden. Forurensning, oppdemming og klimaendringer setter elva i fare. Nilen har blitt demmet opp for å gjøre vannmengden elva fører med seg mer jevn. Til tross for dette er vannstanden både i elva og i den kunstige innsjøen bak demningen bestemt av nedbøren og klimaet der Nilen får sitt vann fra. Dette gjør at Nilen, som er hele livsgrunnlaget for Egypt, er veldig sårbar for klimaendringer, nye demninger eller forurensning utenfor landets grenser.

Historie

Egypt var sentrum for en av verdens eldste og mest innflytelsesrike sivilisasjoner. Fra rundt 3000 fvt. styrte de egyptiske faraoene landet i over 2000 år. Store teknologiske, kulturelle, politiske, matematiske og religiøse nyvinninger gjorde Egypt til et av verdenshistoriens mektigste og rikeste land.

Utover 1000-tallet fvt. ble faraoenes makt utfordret, og Egypt ble underlagt andre store riker. Landet ble blant annet styrt av Nubia, Persia, Det makedonske riket og Romerriket. På 600-tallet introduserte araberne islam til landet. Fra 1500-tallet ble Egypt en del av det mektige muslimske osmanske riket. Mellom 1882 og 1922 fungerte landet som britisk koloni. Egypt ble selvstendig i 1922, men britenes innflytelse fortsatte å prege landet.

Under andre verdenskrig utviklet Egypt seg til å bli en arabisk stormakt. En voksende nasjonalisme førte mellom 1950- og 1980-tallet til flere kriger med europeiske stormakter, og med nabolandet Israel. Etter over 20 år som diktatur med Hosni Mobarak ved makten, førte store demonstrasjoner i 2011 til at han måtte gå av. Folkeopprøret var en del av «Den arabiske våren», der befolkningen i flere arabiske land forlangte mer demokrati.

Du kan lese mer om Den arabiske våren her

Etter revolusjonen i 2011 ble politiske systemet endret for å styrke demokratiet. Det ble holdt frie parlaments- og presidentvalg for første gang, men nye demonstrasjoner førte til at også den nye presidenten måtte gå av. I en periode tok militæret makten, før et nytt valg ble avholdt. Vinneren av dette valget har siden styrt landet.

Samfunn og politikk

Egypt er en republikk med en sterk presidentmakt. Presidenten er landets statsoverhode, og velges direkte av folket for maksimalt to fireårsperioder. Presidenten utnevner regjeringen og er militærets øverstkommanderende. Presidenten er militærets øverstkommanderende, og utnevner statsminister med regjering. I praksis ligger mye av makten hos presidenten.

Den sittende presidenten har styrket sin makt. Det er ulovlig å danne politiske partier på religiøse eller etniske grunnlag. Blant annet er en viktig maktfaktor og bevegelsen «det muslimske brorskap» forbudt.

Selv om religion er den viktigste påvirkningskraften i samfunnet, har innvirkningen på politikken minket. Religiøs ekstremisme har siden 1990-tallet blitt mer vanlig. Spesielt har Sinai-halvøya vært sentrum for en voksende ekstremistbevegelse.

I Egypt er kvinner sterkt underrepresentert i arbeidsmarkedet, i politikken og i rettsvesenet. Kvinner tjener også i gjennomsnitt betraktelig mindre enn menn. Tradisjoner som opprettholder familiens rykte, er viktige i samfunnet.

Økonomi og handel

Egypt er regionens mest folkerike land, og Nord-Afrikas største økonomi. Økonomien er bygget på landbruk, industri, turisme og inntekter fra Suezkanalen. Det er betydelige mengder med olje i landet, men denne er liten sammenlignet med andre arabiske land. Jordbruket sysselsetter en stor andel av befolkningen. Særlig er bomullsproduksjon og tekstilindustri viktige næringer.

Landet importerer mye mat, ettersom det er relativt få områder egnet for jordbruk i forhold til den raske befolkningsveksten. Turisme har tradisjonelt vært en viktig industri, men de senere års politiske uroligheter, og den økende religiøse ekstremismen, har ført til færre turister.  

Egypt sliter med store forskjeller mellom fattige og rike. Rundt 30 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. EU er den største handelspartneren, samtidig som importen fra Kina vokser. I senere år har handelen i regionen økt, men importen er betydelig større en eksporten. Mat, maskiner og transportutstyr er de viktigste importvarene.