El Salvador

Geografi

El Salvador er tett befolket, og er på størrelse med Nord-Trøndelag. Landet har en lang kystlinje langs Stillehavet. Innover i landet løper to parallelle fjellkjeder fra øst til vest. Mellom fjellkjedene ligger det et høyplatå, hvor mesteparten av befolkningen i landet bor. I fjellkjedene ligger det flere vulkaner, og vulkansk jord gir god grobunn for jordbruk. El Salvador har et tropisk klima med to årstider: regntid og tørketid. Regntiden varer fra mai til oktober og tørketiden varer fra november til april.

Mesteparten av landarealet er dyrket jord, og i dag dekker urskogen bare tre prosent av landets areal. Mer skog hugges ned hvert år. Overutnyttelse av naturressursene, ødeleggelse av jordsmonn og manglene politiske tiltak for vern av naturen gjør El Salvador svært sårbart under ekstremvær. Under regntiden faller det store mengder nedbør, som øker risikoen for jordskred og flom. I tillegg ligger landet i et område med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Dette har store konsekvenser for befolkningen. I 2001 ble over 1 million innbyggere husløse som følge av jordskjelv. Klimaendringer fører til større variasjoner i vær, som igjen kan føre til flere naturkatastrofer.

Historie

Området El Salvador ligger i har vært befolket i flere tusen år. Mest kjent er Mayakulturen, ca. 500 f.Kr til 900 e.Kr. Da Spania erobret landet i 1524 var det bebodd av fem store folkegrupper, blant disse var pipilerne mektigst. Kolonimakten fant ikke store sølv- og gullforekomster slik de hadde håpet, og brukte i stedet urbefolkningen til tvangsarbeid på plantasjer. På grunn av krig og europeiske sykdommer døde svært mange av urbefolkningen.

El Salvador var frem til 1821 en spansk koloni. Utover 1800-tallet var landet medlem av skiftende unioner i Mellom-Amerika. «República de El Salvador» (som betyr «Frelserens republikk») ble til som en samling av de spanske provinsene San Salvador og Sonsonate.  El Salvador erklærte seg selvstendig i 1841, og i 1823 – da området ble til én av de fem sentralamerikanske republikkene – tok de navnet El Salvador.

I 1882 innførte landet privat eiendomsrett, og to prosent av befolkningen eide deretter tre fjerdedeler av jorda. Samtidig ble urbefolkningens måte å drive kollektivt jordbruk på ødelagt. Denne skjevheten skapte grobunn for problemer, som forsterket seg utover på 1900-tallet.

Landets politikk var preget av eneveldige presidenter, militærkupp, diktaturer, undertrykkelse og valgfusk helt frem til 1979. I 1980 brøt det ut  borgerkrig mellom opprørsgruppen FMLN og militærdiktaturet. Det ble etter hvert klart at ingen kunne vinne krigen. Fredsforhandlinger ble gjennomført med hjelp av FN, og i 1992 skrev partene under en fredsavtale og borgerkrigen var over. Etter borgerkrigen har politikken vært dominert av en konservativ høyreside og en venstreside med utspring fra borgerkrigens FMLN.

Samfunn og politikk

I dag er El Salvador en republikk der presidenten har den utøvende makten, og nasjonalforsamlingen har den lovgivende makt. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef, og må få majoriteten av stemmene for å bli valgt. Presidenten velges for fem år av gangen, og kan ikke gjenvelges.

Etter borgerkrigen har høyresiden og venstresiden vekslet om å være partiet med regjeringsmakt. Ved det siste presidentvalget vant imidlertid et nytt parti. Den nåværende presidenten har uttalt at bekjempelsen av gjengkriminalitet er hans høyeste prioritet.

Landet er sterkt preges av vold og kriminalitet, spesielt fra kriminelle ungdomsgjenger, kalt maras, men også fra politi og innflytelsesrike personer. Korrupsjon og straffefrihet for den økonomiske og politiske eliten gjør at innbyggerne har lav tiltro til rettsvesenet. El Salvador er det landet i verden har flest ofre for overlagt drap, uten å være i krig. Landet er tett befolket, noe som gjør det vanskelig for den gjenværende urbefolkningen å gjøre krav på egne territorier. 

Økonomi og handel

El Salvador har den fjerde største økonomien i Mellom-Amerika, og regnes som et mellominntektsland. Rikdommen er imidlertid svært ujevnt fordelt. Over en tredjedel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Økonomien har tradisjonelt vært basert på jordbruk, og der jobber de fleste. El Salvador er en av Latin-Amerikas største kaffeprodusenter, og kaffe står for størstedelen av landets eksportinntekter.

El Salvador er det mest industrialiserte landet i Mellom-Amerika, og industrien er viktig. Tjenesteytende næringer er likevel den sektoren som dominerer økonomien.

El Salvador har hentet seg inn økonomisk etter borgerkrigene på 1980-tallet, men utviklingen har bremset opp. Store deler av den dyrkede jorden eies fremdeles av et lite antall rike familier; dette skaper store økonomiske forskjeller og er en kilde til konflikt. Den utbredte volden i samfunnet påvirker også økonomien negativt, og hindrer utenlandske investeringer. Dette, kombinert med naturkatastrofer som stormer, flom og tørke, fører til at den økonomiske veksten er lavere enn den kunne ha vært.