Gabon

Geografi

Gabon ligger i vestlige Sentral-Afrika, ved Guineabukta på begge sider av ekvator. Topografien kan deles i tre: kysten, elvedalene og innlandsplatået. I vest mot kysten er det mangroveskog, savanne, elvedeltaer og sandstrender. I øst ligger et bredt innlandsplatå dekket av regnskog og savanner. I tillegg skjærer dype frodige daler gjennom innlandsplatået, der landets lengste elv, Ogooué, og alle dens bielver renner.

Omkring tre fjerdedeler av landet har tropisk regnskog. Klimaet er fuktig og varmt hele året. Det er regntid fra midten av januar til mai, og fra oktober til midten av desember.

Gabon har arbeidet aktivt for å bevare det rike naturmangfoldet i landet. I dag er rundt 11 prosent av arealet beskyttede nasjonalparker, men avskoging er likevel et problem. Særlig skogsområder rundt byer og landsbyer blir ødelagt av ulovlig hogst for å dyrke jordbruk eller for tømmeret sin del.

Landets rike dyreliv er truet av ulovlig jakt, og utslipp fra landets oljeindustri har ført til ødelagte elver, vann og kystområder.

Historie

I Gabon finnes noen av verdens eldste spor av det førhistoriske mennesket. Ifølge UNESCO finnes det bevis på menneskelig eksistens fra den eldste delen av steinalderen (paleolittisk tid) i Gabon.

Gabon har vært bebodd av pygmèfolk i over 7000 år. På 1500-tallet innvandret andre folkegrupper til områdene rundt munningen av Ogooué-elven og sørvest i landet. 200 år senere innvandret den største nåværende folkegruppen i Gabon, fang-folket, fra Kamerun. I dag består befolkningen i Gabon av mer enn 40 folkegrupper.

Portugisiske sjøfarere har drevet handel med elfenben, slaver og tømmer fra Gabon siden 1400-tallet. Portugiserne drev sin virksomhet fra øyer utenfor kysten, og opprettet aldri noen stor koloni på fastlandet. Frem til 1900-tallet ble landets ressurser utnyttet av franske, nederlandske og britiske handelsfolk. Mange av de lokale innbyggere ble tvunget inn i slaveri, helt frem til slutten av 1800-tallet.

I 1843 bygde franske misjonærer et fort ved Ogooué-elven, og en koloni for rømte og frigitte slaver ble etablert. Byen som vokste frem rundt fortet fikk navnet Libreville (Frihetsbyen), og er i dag landets hovedstad. Utover 1800-tallet ble området sakte kolonisert av Frankrike, og i 1897 ble Gabon en del av fransk Kongo. I 1946 ble Gabon et fransk oversjøisk territorium, og i 1958 fikk kolonien indre selvstyre innenfor Det franske samfunn. Landet ble helt selvstendig i 1960.

Siden 1967 har politikken blitt styrt av samme familie og deres parti. Omar Bongo var president fra 1967 til sin død i 2009, da tok sønnen Ali Bongo Ondimba over. Rikdom og makt har over tid blitt konsentrert rundt en liten elite. På grunn av dette ble Ali Bongo avsatt i et militærkupp 30. august 2023.

Samfunn og politikk

Gabon er en republikk der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og militærets øverstkommanderende. Presidenten velges i allmenne valg for sju år, og kan gjenvelges. Regjeringen utnevnes av og er ansvarlig overfor presidenten.

Presidentens makt er tilnærmet ubegrenset. Kritikk av regimet blir begrenset ved at det ikke er lov med offentlige samlinger. Fredelige demonstranter eller kritiske journalister risikerer å bli arrestert.

Samfunnet bærer preg av fortiden som fransk koloni. Retts- og utdanningssystemet er utformet som det franske, og de politiske båndene til Frankrike har frem til nå vært nære. Landet er preget av tradisjonelle normer og regler. Å leve sammen i storfamilier er vanlig, og det er vanlig å ha mange barn.

Landet sliter med store ulikheter mellom fattige og rike, selv om Gabon er en av Afrikas fremste oljeeksportører med en hurtig økonomisk utvikling.

Gabon ble medlem av FN den 20. september 1960, og er medlem av flere av FNs særorganisasjoner, Verdens Handelsorganisasjon, Den afrikanske union (AU) og Cotonou-avtalen.

Økonomi og handel

Gabons økonomi er basert på eksport av olje. Store naturressurser og et lavt folketall har gjort Gabon til et av de afrikanske landene sør for Sahara med høyest bruttonasjonalprodukt per innbygger.

Utvinning og eksport av råolje utenfor kysten er svært viktig for landets økonomi og utgjør over 70 prosent av de samlede eksportinntektene. Denne eksporten gjør at landet er sårbart for svingninger i prisene på verdensmarkedet. For eksempel var prisen på råolje lav på starten av 2000-tallet, og landet gikk inn i en dyp økonomisk krise. Siden har prisen gått opp, men landet er fremdeles sårbart. Eksport av tømmer og mineraler er de nest viktigste næringene for landets økonomi.

Til tross for naturressursene er velstanden svært skjevt fordelt, og kommer ikke innbyggerne til gode. Rundt en tredjedel lever under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Majoriteten av befolkningen lever av jordbruk for eget forbruk. Jordbruket er lite utviklet og bidrar lite til landets bruttonasjonalprodukt, og landet må også importere mye mat og flere forbruksvarer. Til tross for importen har landet et handelsoverskudd (de eksporterer mer enn de importerer) takket være oljen.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Gabon er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Gabon er en republikk i Sentral-Afrika, og var tidligere en fransk koloni. De fikk selvstendighet i 1960, men har hatt et spesielt tett forhold til Frankrike. De har vært medlem av FN siden 1960, og er også medlem av Den afrikanske union (AU).  

Gabon fører en nøytralitetspolitikk. De ønsker dialog i internasjonale relasjoner, og ønsker å anerkjenne begge parter i land som opplever splittelse. De har ofte tatt rollen som brobygger i ulike afrikanske konflikter, og er også svært delaktige i FNs fredsbevarende operasjoner i Afrika.  

Landet er rikt på naturressurser, og olje og gass er de viktigste eksportproduktene for Gabons økonomi. De viktigste markedene for Gabons eksport er Frankrike, USA og Kina, som alle har vetorett og fast plass i Sikkerhetsrådet. Det kan bety at det er viktig for Gabon å opprettholde et godt forhold til disse landene, men det er likevel mulig å være uenige med dem i Sikkerhetsrådet.    

Tips  

Dere som spiller Gabons delegasjon i FN-rollespillet, er kritiske til de som sitter i regjering i Mali i dag og som tok makten i et militært statskupp. Dere mener det er svært viktig at et nytt nasjonalt valg gjennomføres på en ordentlig måte, og dere skulle gjerne sett at det ble gjort så raskt som mulig. Selv om dere forstår de som tok makten når de sier det er vanskelig å holde valg før det er trygt nok i landet, så lurer dere også på om de bare forsøker å utsette valget fordi de ikke vil risikere å miste makten. Loven i Mali sier nemlig at de ikke kan stille til valg selv.

Det krever mye organisering å holde et nasjonalt valg. Dere er bekymret for hvordan Mali har tenkt å organisere valget uten hjelp fra FNs fredsbevarende operasjon MINUSMA, som er på vei ut av Mali.

Som Gabons delegasjon er dere kritiske til Wagner-gruppen, som Mali har invitert inn i landet for å hjelpe til med å bekjempe terroristgrupper. Dere anerkjenner behovet for å bruke militærmakt mot voldelige opprørsgrupper, og forstår at Mali har invitert inn de russiske leiesoldatene. Samtidig vil dere vektlegge at det ikke finnes noen militær løsning alene. Politiske, sosiale og økonomiske forhold må tas mer hensyn til, og løsningen må finnes gjennom dialog og forhandlinger, særlig med folkegruppene nord i Mali. Gabon vil spille en rolle i Sikkerhetsrådet, som forsøker å finne en balanse mellom mange ulike hensyn.  

Dere som er delegater fra Gabon, er også opptatt av å bruke møtet i Sikkerhetsrådet til å påpeke den vanskelige humanitære situasjonen i Mali. Minst to tredeler av innbyggerne i Mali regnes som fattige. Konflikt, klimaendringer og koronapandemien har gitt sivilbefolkningen store utfordringer. Dere mener nødhjelp er nødvendig, men også at fredsbevarende initiativ må jobbe med de underliggende årsakene til konflikt. I den forbindelse er det spesielt viktig å forbedre forholdene for barn, ungdom og kvinner, mener Gabon. Blant annet må unge menn og gutter ha alternativer til den inntekten og tilhørigheten som de islamistiske ekstremistgruppene kan tilby. Dette gjelder særlig i nordlige og sentrale deler av Mali. For freden vil det også være helt avgjørende at myndighetene i Mali anerkjenner og omfavner det etniske, regionale og politiske mangfoldet i Mali, mener dere. Gabon vil kunne oppfordre Sikkerhetsrådet til å støtte regionale initiativer for å skape bedre statsforvaltning, sikkerhet og stabilitet.

Dere er oppriktig bekymret for at det viktige arbeidet med å utvikle alle deler av Malis store landområde, vil bli vanskelig nå som Mali har bedt FNs fredsbevarende operasjon MINUSMA om å forlate landet. Både statsansatte og mange hjelpeorganisasjoner har vært helt avhengige av FNs fly for å komme seg rundt i Mali med personell, utstyr og nødhjelp. Hvordan har Mali tenkt å fortsette å utvikle landet uten FNs hjelp?

Gabon er positive til forslag om at Den afrikanske union (AU) kan stille opp med en fredsbevarende styrke i Mali. For at styrken skal være så effektiv som mulig, er det avgjørende at den finansieres av FN. I møtet kan det være noen som er bekymret for korrupsjon i AU eller andre problemer med å håndtere penger. Da må dere gjerne minne om at AU er en tradisjonsrik organisasjon med meget kompetente ansatte og gode systemer som stadig utvikles og forbedres. AU har mange prosjekter og håndterer store pengestrømmer daglig. Dere er trygge på at FN og AU sammen klarer å lage et kontrollsystem som møter alle krav til en trygg finansiering.

Dere mener generelt sett at ideen med en styrke fra AU er veldig god, fordi AU kjenner godt til problemene i Mali og vil kunne gå raskt inn med hjelp. De andre afrikanske medlemmene i Sikkerhetsrådet, Ghana og Mosambik, synes også at dette er en god ide, så snakk gjerne med dem. Støtt hverandres budskap, og få gjerne flere med på laget.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.