Gambia

Sist oppdatert: 08.02.2023

Gambia er en republikk i Vest-Afrika. Landet grenser til Atlanterhavet i vest og er omgitt av Senegal i nord, øst og sør. Visste du at Gambia er det minste landet i fastlands-Afrika? På det smaleste er landet bare 24 km bredt. Her finner du alt du bør vite om Gambia.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Banjul
Befolkning:	Mandinka/Jahanka 33,3 %, Fulani/Tukulur/Lorobo 18,2 %, Wolof 12,9 %, Jola/Karoninka 11 %, Serahuleh 7,2 %, Serer 3,5 %, andre 4 %, ikke-gambiske 9,9 % (2019–2020)
Språk:	Engelsk (offisielt), Mandinka/Mandingo (landets største språk), Wolof, Fula, andre lokale språk.
Religion:	Muslimer 96,4 %, kristne 3,5 %, andre eller ikke-troende 0,1 % (2019–2020)
BNI per innbygger:	2 510 PPP$
Innbyggertall:	2 773 168 (2023)
Styreform:	Republikk
Areal:	11 300 Km2
Myntenhet:	Dalasi
Nasjonaldag:	18. februar

Geografi

Gambia er det minste landet i fastlands-Afrika. Landet er langt og smalt, og er omkranset av Senegal i nord, øst og sør. Hele landet ligger i et dalføre med Gambia-elven rennende i midten. Elven er landets viktigste transportåre, og elvebreddene består av sump og mangroveskog. Gambia-elven springer ut i Fouta-Djalon i Guinea, og munner ut i Atlanterhavet ved hovedstaden Banjul.

Beliggenheten langs elvebreddene gjør landet svært utsatt for oversvømmelser og flom. I tillegg er landet også utsatt for langvarig tørke. Det uforutsigbare klimaet fører til store ødeleggelser på infrastruktur, jordbruk og bebyggelse.

De største miljøutfordringene i landet, er avskoging, ørkendannelse og vannbårne sykdommer. Avskogingen fører til forørkning av store naturområder, truer dyrelivet og ødelegger dyrkbar jord. Forurenset drikkevann utgjør et stort helseproblem, og bidrar til smitte og spredning av sykdommer.

Historie

På 1200-tallet var det gambiske landområdet en del av det store Mali-riket. Da dette gikk i oppløsning, tok lokale kongedømmer som Barra, Kombo og Fulladu kontrollen. Landet ble på 1500-tallet sentrum for britisk, portugisisk og fransk handel. Handelsvirksomheten var basert på gull, elfenben og slaver. I en lang periode byttet briter og franskmenn på å kontrollere landet, men i 1901 ble Gambia formelt et britisk protektorat. Utover 1950-tallet vokste det frem flere politiske partier, og i 1962 fikk landet indre selvstyre. I 1965 ble landet selvstendig stat, som konstitusjonelt monarki innenfor Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations).

Den samme presidenten styrte landet fra selvstendigheten og frem til et militærkupp i 1994. Kuppet ble utført av en gruppe unge offiserer, ledet av løytnant Yahya Jammeh, som etablerte et militært råd – Armed Forces Provisional Ruling Council (AFPRC). Det militære rådet overtok styringen av landet, med Jammeh som leder og Gambias nye statssjef.

Jammeh beholdt makten i 22 år, før han tapte et demokratisk presidentvalg i 2016. Etter først å ha anerkjent valget, nektet Jammeh likevel å gi makten til den nyvalgte presidenten, Adama Barrow. Barrow fikk hjelp fra regionale styrker, støttet av FN, og presset Jammeh til å trekke seg. Siden 2017 har den demokratisk valgte presidenten styrt landet, og i desember 2021 ble han gjenvalgt.

Økologiske fotavtrykk

0,6

jordkloder i Gambia

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Gambia ville vi trenge 0,6 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Gambia er en enhetsstatlig og demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president, valgt i allmenne valg for fem år. Presidenten utnevner og leder regjeringen. Nasjonalforsamlingen har 53 medlemmer; 48 av disse er valgt i direkte valg for fem år, de siste fem er utnevnt av presidenten.

Ved militærkuppet i 1994 ble grunnloven av 1970 opphevet. En ny demokratisk grunnlov trådte i kraft i 1997. Bortsett fra militærstyret i perioden 1994–1997, har Gambias statsstyre vært preget av større stabilitet enn i de fleste andre afrikanske land.

Arbeidsledigheten i Gambia er høy, og levestandarden lav. Helsesystemet har store brister, og det er stor mangel på sykehus, sykepleiere og leger. Bedre tilgang på rent drikkevann og bedre infrastruktur har imidlertid økt den forventede levealderen i de senere årene. Barnedødeligheten har også sunket noe.

Samfunnet og arbeidsmarkedet er preget av gamle tradisjonelle inndelinger roller.

Gambia ble medlem av FN 21. september 1965, og er også medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner, Den afrikanske union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

Menneskelig utvikling

154 / 169

Human Develompent Index for Gambia

Gambia er nummer 154 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Gambia har få naturressurser, og bare en sjettedel av jorden er dyrkbar. Likevel er rundt en tredjedel av befolkningen sysselsatt i jordbruket, hvorav de fleste produserer kun for eget forbruk. Det viktigste jordbruksproduktet er peanøtter, som utgjør cirka 90 prosent av landets eksportinntekter. Industrien er liten og basert på pressing av peanøtter til olje.

Den tjenesteytende sektoren er spesielt viktig for landets økonomi. Handel og turisme utgjør cirka 65 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Landet har et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer), og er avhengig av internasjonal bistand.

Gambia har hatt god økonomisk vekst i løpet av de siste årene. Samtidig har levestandarden blant landets fattigste blitt forverret. I dag lever litt under halvparten av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen, og det er estimert at rundt åtte prosent lever i absolutt fattigdom. Arbeidsledigheten er høy, og ulovlig økonomisk aktivitet som smugling av varer og narkotika er vanlig. Mange gambiere er avhengig av penger sendt hjem (remisser) av slekt og venner i utlandet.

Statistikk

Statistikk for Gambia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet