Ghana

Geografi

Ghana har en variert natur. Kyststripen består av blant annet sandstrender, mangroveskog, gressletter og dyrket mark. I sørvest ligger et frodig område med regnskog, og i sørøst er naturen preget av skogkledde fjellområder. I nord er landskapet preget av savanner. Over halvparten av Ghanas landareal ligger under 150 moh. Landets høyeste punkt er Afadjato, 885 moh. Voltasjøen, én av verdens største kunstige (menneskeskapte) innsjøer, ligger i Ghana.

Ghana ligger i den tropiske klimasone. De sørvestlige delene har rundt 120 regndager i året. Det regner mindre på kystsletta i sørøst, trolig på grunn av kystretningen og den stabiliserende innflytelsen fra kjøligere vann i havet utenfor. Den sørlige delen har to regntider, en fra april til juni og en fra september til november. Mot nord avtar nedbøren, og nord for Tamale er det bare én regntid. I tørketiden, som i Ghana varer fra fire til seks måneder, blåser tørre vinder fra Sahara. Temperaturene er høye og lite skiftende hele året.

En tredjedel av Ghanas landareal er truet av forørkning, noe som blir forsterket av svibruk, overdyrkning, overbeiting og hogst. Landets nordlige deler er regelmessig utsatt for langvarige og ødeleggende tørkeperioder. Av miljøtrusler fører utslipp fra industri og landbruk, samt utilstrekkelig avfallshåndtering, til utbredt vannforurensing. En del av dyrelivet i landet er truet av ulovlig jakt.

Historie

Ulike folk og jordbrukssamfunn har bodd i Ghana siden 1400 f.v.t. Fra 1300-tallet oppstod ulike riker og samfunn i området. De mektigste rikene vokste frem i det nordlige Ghana, der de drev handel med gull og kolanøtter gjennom Sahara. På 1800-tallet var det over 100 forskjellige riker i området. Det største, Ashanti-føderasjonen, utviklet seg til å bli det økonomiske og administrative senteret for området.

Flere europeiske nasjoner etablerte handelsstasjoner langs den ghanesiske kysten fra 1400-tallet. De viktigste handelsvarene var gull, slaver og elfenben. Utover 1800-tallet fikk Storbritannia kontroll over kystområdene, og i 1901 da Ashanti-føderasjonen ble beseiret av britene, ble hele området en britisk koloni under navnet Gullkysten. Utviklingen og satsingen på kolonien førte til en utdannet befolkning og en politisk bevisst overklasse. Her vokste det frem en nasjonalisme og motstand mot kolonimakten, som flere ghanesere sluttet seg til etter andre verdenskrig, og i 1957 ble Ghana den første tidligere kolonien i Vest-Afrika til å oppnå selvstendighet.

I 1966 tok militæret makten i landet. Ikke før på 1990-tallet ble det gjennomført demokratiske reformer. Valget i 2000 ble et vendepunkt for Ghana, da presidentskiftet skjedde gjennom et demokratisk og fritt valg for første gang i landets historie.

I 2007 feiret Ghana 50 år som selvstendig stat. Under markeringen ble Ghana fremholdt som en av suksesshistoriene i Afrika – slik landet var det også ved selvstendigheten i 1957 – med politisk stabilitet og økonomisk vekst.

Samfunn og politikk

Ghana er en presidentstyrt republikk med et flerpartisystem. Den utøvende makten ligger hos presidenten, som velges i allmenne valg for fire år. Presidenten kan kun bli gjenvalgt én gang. Presidenten velger selv visepresident og regjering, men disse må bli godkjent av parlamentet.

Partiene får ikke være religiøst, geografisk eller etnisk baserte. Det er i hovedsak to partier som dominerer. Ghana regnes som et av de mest stabile demokratiene i Afrika sør for Sahara. Ghana har også en aktiv utenrikspolitikk, og deltar ofte i FNs fredsbevarende operasjoner.

Landet har mange ulike etniske grupper, men få etniske konflikter. Kvinneundertrykkelse er forbudt, men tradisjon og tradisjonelle kjønnsroller – som finnes i alle land i verden – fører til at kvinner ofte har færre muligheter til arbeid og utdanning enn menn. Seksuelle minoriteter har få rettigheter, og homoseksualitet kan gi strenge straffer. Helsesystemet har store mangler og brister, men i senere tid har politikken vært preget av økt søkelys på skole- og helsevesenet.

Ghana ble medlem av FN den 8, mars 1957, og landet er medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner, samt annet Verdens handelsorganisasjon, De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), Cotonou-avtalen, Den afrikanske union (AU) og Samveldet av nasjoner (The Commonwealth of Nations).

Økonomi og handel

Ghana har hatt en god økonomisk vekst siden 2000-tallet, og andelen fattige har sunket drastisk. I 2010 begynte Ghana å utvinne olje, noe som førte til stor økonomisk vekst. Oljeindustrien bidro til at landet gikk fra å være rangert som et lav-inntektsland til å bli rangert som et mellom-inntekstland. Selv om velstandsutviklingen har vært stor, lever rundt en tredjedel under fattigdomsgrensen.

Landets viktigste eksportvarer er kakao, gull og tømmer, noe som gjør økonomien sårbar for svingninger i prisene på verdensmarkedet.

Den viktigste økonomiske sektoren er tjenestenæringen, som står for over halvparten av bruttonasjonalproduktet. Jordbruk, skogbruk og fiske sysselsetter størstedelen av befolkningen, og står for rundt 20 prosent av bruttonasjonalproduktet. Landet har også en utviklet industrisektor. Ghana har gode handelsforbindelser med Europa og Asia.