Ghana

Geografi

Ghana har en variert natur. Kyststripen består av blant annet sandstrender, mangroveskog, gressletter og dyrket mark. I sørvest ligger et frodig område med regnskog, og i sørøst er naturen preget av skogkledde fjellområder. I nord er landskapet preget av savanner. Over halvparten av Ghanas landareal ligger under 150 moh. Landets høyeste punkt er Afadjato, 885 moh. Voltasjøen, én av verdens største kunstige (menneskeskapte) innsjøer, ligger i Ghana.

Ghana ligger i den tropiske klimasone. De sørvestlige delene har rundt 120 regndager i året. Det regner mindre på kystsletta i sørøst, trolig på grunn av kystretningen og den stabiliserende innflytelsen fra kjøligere vann i havet utenfor. Den sørlige delen har to regntider, en fra april til juni og en fra september til november. Mot nord avtar nedbøren, og nord for Tamale er det bare én regntid. I tørketiden, som i Ghana varer fra fire til seks måneder, blåser tørre vinder fra Sahara. Temperaturene er høye og lite skiftende hele året.

En tredjedel av Ghanas landareal er truet av forørkning, noe som blir forsterket av svibruk, overdyrkning, overbeiting og hogst. Landets nordlige deler er regelmessig utsatt for langvarige og ødeleggende tørkeperioder. Av miljøtrusler fører utslipp fra industri og landbruk, samt utilstrekkelig avfallshåndtering, til utbredt vannforurensing. En del av dyrelivet i landet er truet av ulovlig jakt.

Historie

Ulike folk og jordbrukssamfunn har bodd i Ghana siden 1400 f.v.t. Fra 1300-tallet oppstod ulike riker og samfunn i området. De mektigste rikene vokste frem i det nordlige Ghana, der de drev handel med gull og kolanøtter gjennom Sahara. På 1800-tallet var det over 100 forskjellige riker i området. Det største, Ashanti-føderasjonen, utviklet seg til å bli det økonomiske og administrative senteret for området.

Flere europeiske nasjoner etablerte handelsstasjoner langs den ghanesiske kysten fra 1400-tallet. De viktigste handelsvarene var gull, slaver og elfenben. Utover 1800-tallet fikk Storbritannia kontroll over kystområdene, og i 1901 da Ashanti-føderasjonen ble beseiret av britene, ble hele området en britisk koloni under navnet Gullkysten. Utviklingen og satsingen på kolonien førte til en utdannet befolkning og en politisk bevisst overklasse. Her vokste det frem en nasjonalisme og motstand mot kolonimakten, som flere ghanesere sluttet seg til etter andre verdenskrig, og i 1957 ble Ghana den første tidligere kolonien i Vest-Afrika til å oppnå selvstendighet.

I 1966 tok militæret makten i landet. Ikke før på 1990-tallet ble det gjennomført demokratiske reformer. Valget i 2000 ble et vendepunkt for Ghana, da presidentskiftet skjedde gjennom et demokratisk og fritt valg for første gang i landets historie.

I 2007 feiret Ghana 50 år som selvstendig stat. Under markeringen ble Ghana fremholdt som en av suksesshistoriene i Afrika – slik landet var det også ved selvstendigheten i 1957 – med politisk stabilitet og økonomisk vekst.

Samfunn og politikk

Ghana er en presidentstyrt republikk med et flerpartisystem. Den utøvende makten ligger hos presidenten, som velges i allmenne valg for fire år. Presidenten kan kun bli gjenvalgt én gang. Presidenten velger selv visepresident og regjering, men disse må bli godkjent av parlamentet.

Partiene får ikke være religiøst, geografisk eller etnisk baserte. Det er i hovedsak to partier som dominerer. Ghana regnes som et av de mest stabile demokratiene i Afrika sør for Sahara. Ghana har også en aktiv utenrikspolitikk, og deltar ofte i FNs fredsbevarende operasjoner.

Landet har mange ulike etniske grupper, men få etniske konflikter. Kvinneundertrykkelse er forbudt, men tradisjon og tradisjonelle kjønnsroller – som finnes i alle land i verden – fører til at kvinner ofte har færre muligheter til arbeid og utdanning enn menn. Seksuelle minoriteter har få rettigheter, og homoseksualitet kan gi strenge straffer. Helsesystemet har store mangler og brister, men i senere tid har politikken vært preget av økt søkelys på skole- og helsevesenet.

Ghana ble medlem av FN den 8, mars 1957, og landet er medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner, samt annet Verdens handelsorganisasjon, De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), Cotonou-avtalen, Den afrikanske union (AU) og Samveldet av nasjoner (The Commonwealth of Nations).

Økonomi og handel

Ghana har hatt en god økonomisk vekst siden 2000-tallet, og andelen fattige har sunket drastisk. I 2010 begynte Ghana å utvinne olje, noe som førte til stor økonomisk vekst. Oljeindustrien bidro til at landet gikk fra å være rangert som et lav-inntektsland til å bli rangert som et mellom-inntekstland. Selv om velstandsutviklingen har vært stor, lever rundt en tredjedel under fattigdomsgrensen.

Landets viktigste eksportvarer er kakao, gull og tømmer, noe som gjør økonomien sårbar for svingninger i prisene på verdensmarkedet.

Den viktigste økonomiske sektoren er tjenestenæringen, som står for over halvparten av bruttonasjonalproduktet. Jordbruk, skogbruk og fiske sysselsetter størstedelen av befolkningen, og står for rundt 20 prosent av bruttonasjonalproduktet. Landet har også en utviklet industrisektor. Ghana har gode handelsforbindelser med Europa og Asia.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Ghana er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Ghana har et relativt vennskapelige forhold til alle de andre medlemmene i Sikkerhetsrådet. De er spesielt opptatt av gode naboforhold og utviklingen av Vest-Afrika, men har også interesser av å opprettholde gode handelsforbindelser med vetomaktene USA og Kina. De to sistnevnte investerer dessuten en del penger i Ghana, noe landet ønsker at de fortsetter med. 

Ghana er medlem av flere internasjonale organisasjoner, blant annet Den afrikanske union (AU) og De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS).

Tips 

Ghana er kritiske til regimet i Mali, ettersom de kom til makten gjennom et militærkupp. Samtidig har de forståelse for en del av den kritikken som Malis myndigheter retter mot Frankrikes rolle i Mali. Dere som spiller Ghana frykter at opprørsgruppene skal få enda bedre fotfeste hvis regimet skulle svekkes for mye eller falle helt sammen. En forverring av situasjonen i Mali vil også påvirke landene i nærområdet, inkludert Ghana. Uansett er Ghana positive til planene om at det skal gjennomføres et nasjonalt valg i 2024, og legger gjerne press på overgangsregjeringen for at dette skal overholdes. Etter at Mali ba FN-styrkene forlate landet er det økt bekymring for at valget står i fare.

Ghana er kritiske til de russiske leiesoldatene i Wagner, men anerkjenner behovet for å bruke militærmakt mot opprørsgruppene i Mali. Ghana vil likevel vektlegge at det ikke finnes noen militær løsning alene. Politiske, sosiale og økonomiske forhold må tas mer hensyn til, og løsningen må finnes gjennom dialog og forhandlinger. Ghana vil derfor ta en rolle i Sikkerhetsrådet som forsøker å finne en balanse mellom mange ulike hensyn. 

Delegatene fra Ghana er også opptatt av å bruke møtet i Sikkerhetsrådet til å påpeke den vanskelige humanitære situasjonen i Mali, og vil være kritiske til sanksjoner som rammer sivilbefolkningen. Minst to tredjedeler av innbyggerne i Mali regnes som fattige. Konflikt og klimaendringer gir sivilbefolkningen betydelige utfordringer. I tillegg rammer krigen i Ukraina menneskene i Mali og Sahel hardt, blant annet på grunn av økte priser og mangel på import av korn. Ghana mener derfor mer nødhjelp er nødvendig, men også at fredsbevarende initiativ må jobbe langsiktig med de underliggende årsakene til konflikt.  

I den forbindelse er det ekstra viktig for Ghana å fokusere på klimaendringer, og da spesielt tørke og ørkenspredning i Mali og Sahel. Klimaendringer er ofte en av flere underliggende årsaker til konflikt. Mangel på mat, vann og arbeidsplasser gjør at folk blir nødt til å forlate hjemmene sine, og må finne nye måter å beskytte seg selv og familien sin på. Når det blir vanskeligere å skaffe seg jobb, mat og husly, samtidig som forskjellene mellom fattig og rik øker, kan ungdom bli spesielt sårbare. Voldelige ekstremist- og opprørsgrupper kan utnytte dette til å rekruttere ungdom i bytte mot «trygghet» og lojalitet. Dette er i aller høyeste grad relevant for situasjonen i Mali, mener Ghana. På et møte i Sikkerhetsrådet i april 2023 oppfordret Ghana land til å øke sine nødhjelpsbudsjetter for Mali. Dere som spiller Ghana kan derfor gjerne ha humanitær bistand som et kjernepunkt dere ønsker å få inn i resolusjonen.

Ghana støttet MINUSMA, og mener operasjonen burde ha fortsatt. Men ettersom Mali krevde at FN-styrken skulle ut, så stemte Ghana og resten av Sikkerhetsrådet for avvikling av MINUSMA på møtet 30. juni 2023. Ghana sa på møtet at avviklingen av MINUSMA ikke må bety at det internasjonale samfunnet forlater Mali fullstendig. Det kan altså tyde på at Ghana ønsker en viss grad av internasjonal tilstedeværelse fortsatt. Her kan dere som spiller Ghana gjerne tenke ut en løsning dere kan foreslå på møtet. Dersom Mali setter seg helt på bakbeina med tanke på internasjonal tilstedeværelse, kan dere være med på at økonomiske sanksjoner mot landet kan være nødvendig.

Ghana vil forsøke å samarbeide tett med Gabon og Mosambik som også sitter i Sikkerhetsrådet. Dere som spiller Ghana kan gjerne foreslå at det settes inn soldater fra Den afrikanske union (AU) i Mali, som erstatning for FN-soldatene. Dette kan da for eksempel finansieres gjennom FN.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.