Hellas

Sist oppdatert: 16.09.2021

Hellas er en republikk i Sør-Europa, på den sørligste delen av Balkanhalvøya. Foruten fastlandsdelen omfatter Hellas De joniske øyer, Kreta og de fleste øyene i Egeerhavet. Visste du at Hellas har hele 18 steder og monumenter på UNESCOs verdensarvliste? Her finner du alt du bør vite om Hellas.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Athen
Befolkning:	Grekere 91,6 %, albanere 4,4 %, andre 4 % (2011)
Språk:	Gresk (offisielt) 99 %, andre (inkludert engelsk og fransk) 1 %
Religion:	Gresk-ortodokse (offisiell) 81-90 %, muslimer 2 %, andre/uspesifisert 3%, ingen 4-15 %, (2015)
Innbyggertall:	10 341 277 (2023)
Styreform:	Demokratisk republikk
Areal:	131 960 km2
Myntenhet:	Euro
BNI pr innbygger:	36 835 PPP$
Nasjonaldag:	25. mars

Geografi

Hellas består av den sørligste delen av Balkanhalvøya, og det øyrike havområdet rundt. Landet har mer enn 2500 øyer, hvorav 227 er bebodd. Fastlandet og øyene er preget av fjell, og en uregelmessig og bratt kystlinje. Nesten halve landet består av karrig fjell med buskvekster og gress. En fjerdedel av landet er dyrket mark, mens en femtedel består av skog. Landets høyeste fjell, Olympos, er 2917 moh. Landet har et typisk Middelhavsklima med milde og regnfulle vintre og varme tørre somre.

På grunn av det varme klimaet er landet svært utsatt for tørke, skogbrann og jorderosjon. Jordskjelv forekommer regelmessig. De største miljøutfordringene er forurensing av vann og luft på grunn av menneskelig aktivitet.

Historie

Området som i dag utgjør Hellas, har vært bebodd av mennesker i mange tusen år. Det første jordbrukssamfunnet i Hellas oppstod rundt 7000 f.v.t. De gresktalende folks historie spores tilbake til rundt 1600 f.v.t.

Perioden mellom 800- til 350 f.v.t. er kjent som den greske antikken, og blir ofte hedret som den europeiske kulturens krybbe. På grunn av den ufremkommelige naturen, og de mange øyene, oppstod små selvstendige bystater. Til sammen utviklet bystatene kultur, politikk, filosofi og vitenskapelige nyvinninger som dannet grunnlaget for de fleste europeiske samfunn og kulturer. Demokrati som styringsformen har sitt opphav for mer enn 400 år f.v.t. i Hellas. Begrepet stammer fra det greske ordet dêmokratia, som betyr folkelig styre.

Etter utallige år med krig mellom bystatene, ble de greske landområdene underlagt en rekke større imperier. Disse inkluderer Makedonia, Romerriket, Det bysantinske riket og Det osmanske riket. I 1830 ble Hellas anerkjent som en uavhengig stat. Andre verdenskrig ble etterfulgt av en blodig borgerkrig som varte fra 1946 til 1949. I 1967 ble militærdiktatur innført før sitt kollaps i 1974. Samme år ble demokrati innført, og monarkiet avskaffet.

Hellas har vært medlem av NATO siden 1951, og EU siden 1981. Hellas er også medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken.

Økologiske fotavtrykk

2,4

jordkloder i Hellas

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Hellas ville vi trenge 2,4 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Hellas er en parlamentarisk republikk, der statsministeren leder regjeringen og presidenten er statsoverhodet. Presidenten velges av parlamentet og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Landet styres i demokratiske former og ytringsfriheten respekteres. Likevel er korrupsjon blant myndighetene et utbredt problem.

Gresk politikk har siden den globale finanskrisen i 2008 vært preget av stor sosial, politisk og økonomisk uro. Måten politikerne håndterte krisen på førte til stor mistillit mot myndighetene. Hellas hadde før kriseårene et godt utviklet velferdssystem. Etter krisen har de sosiale godene vært under stort press. Arbeidsledigheten er veldig høy, og pensjonsutbetalingene er betydelig minsket. Innstrammingspolitikken EU påla landet å gjennomføre resulterte også i en betydelig motstand mot unionen.

Siden flyktningkrisen i 2015, har Hellas stått i sentrum for tilstrømming av flyktninger. Dette har vært utfordrende for det allerede svekkede statsapparatet i landet. Både den greske befolkningen og flyktningene har lidd under de krevende omstendighetene. Forholdet til nabolandet Tyrkia er anspent som følge av konflikten på Kypros, og uenigheter over landegrensene i Egeerhavet.

Les mer om konflikten på Kypros

Menneskelig utvikling

30 / 169

Human Develompent Index for Hellas

Hellas er nummer 30 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

I 2001 gikk Hellas inn i euro-samarbeidet. Tre år senere ble det kjent at landet egentlig aldri oppfylte de økonomiske kravene til medlemskap. I desember 2009 ble det klart at landet også hadde opparbeidet seg et stort budsjettunderskudd og en enorm statsgjeld. Dette førte landet inn i en historisk økonomisk krise, noe som satt hele euro-samarbeidet på prøve. Landet ble tvunget til å motta store redningslån fra EU, mot at de forpliktet seg til en rekke økonomiske betingelser, som å spare og gjennomføre offentlige reformer. Landets økonomi er i dag i vekst, men det er ventet at det kommer til å ta flere tiår før den blir helt friskmeldt igjen etter kriseårene.

Tjenestesektoren er den viktigste næringen i Hellas, og står for rundt 80 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Turisme er spesielt viktig for landet, og de er blant verdens mest besøkte land. Andre viktige næringer er industri og jordbruk. Hellas viktigste eksportvarer er tekstilprodukter, frukt og grønnsaker, oljeprodukter, vin og tobakk. Landet har et handelsunderskudd ettersom importen av råolje og petroleumsprodukter er veldig høy.

Statistikk

Statistikk for Hellas på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet