Kirgisistan

Sist oppdatert: 09.09.2021

Kirgisistan er en republikk og innlandsstat i Sentral-Asia, med rundt 6,5 millioner innbyggere. Visste du at Kirgisistan har en storslått natur, med to store fjellkjeder? De senere årene har turisme blitt et viktig satsingsområde for landet. Her finner du alt du bør vite om Kirgisistan.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Bishkek
Befolkning:	Kirgisere 73.5%, usbekere 14.7%, russere 5.5%, dungan 1,1%, andre 5.2% (inkludert uighurer, tadsjiker tyrkere, kasaker, tatarer, ukrainere, koreanere, tyskere) (2019)
Språk:	Kirgisisk (offisielt) 71.4%, usbekisk 14.4%, russisk (offisielt) 9%, andre 5.2% (2009)
Religion:	Muslimer 90%, kristne 7% (russisk-ortodokse 3%), andre 3% (inkludert jøder, buddister, bahai)
Innbyggertall:	6 735 347 (2023)
Styreform:	Republikk
Areal:	199 950 km2
Myntenhet:	Som à 100 tyin
BNI pr innbygger:	6 133 PPP$
Nasjonaldag:	31. august

Geografi

Kirgisistan er et lite fjelland i Sentral-Asia. Langs grensen til Kina dominerer fjellkjeden Tian Shan som er dekket av snø store deler av året. Landets høyeste fjell, Pik Pobedy, er 7439 m.o.h. Resten av landet består av flere fjellkjeder atskilt av daler. Nordøst i landet ligger Issyk-Kül, verdens nest største fjellinnsjø, omringet av høye fjelltopper. Den sørvestre delen av landet ligger i Ferganadalen, her gjør det subtropiske klimaet og fruktbare jordsmonnet jordbruk og matproduksjon til en viktig industri. De nordlige delene av landet har innlandsklima med store forskjeller mellom vinter og sommer.

Forurenset vann er et stort problem. Giftig avløpsvann fra gruvedrift blir ikke tilstrekkelig renset, og utgjør en stor trussel for landets elver og vann. Landet plages også av redusert jordkvalitet etter mange år med overgjødsling og feilvanning. I tillegg rammer jorderosjon rundt 60 prosent av landet. Det vil si at den dyrkbare jorda slites vekk av vind, vann, byggevirksomhet og lignende.

Historie

Sentral-Asia, der Kirgisistan ligger, har vært bebodd av nomadiske folkegrupper i flere tusen år. Området har også blitt kontrollert av en rekke store riker, som mongolene, uighurene og kokand-khanatet.

I 1918 tok Sovjetunionen kontroll over området. Under Stalins styre ble befolkningen tvunget til å etablere faste bosteder, og å legge sin nomadiske livsstil til side. For å styrke sin kontroll over området bestemte Sovjetunionen at Sentral-Asia skulle deles inn i fem ulike sovjetrepublikker. Inndelingen var preget av lite omtanke, og landenes grenseområder er fremdeles omdiskuterte i dag.

I 1991 da Sovjetunionen kollapset, og Kirgisistan ble en selvstendig republikk, blusset etniske konflikter opp mellom de fem sentralasiatiske republikkene. Ferganadalen, som strekker seg gjennom Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan ble et sentrum for de etniske konfliktene. Siden Kirgisistan ble selvstendig i 1991 har landets politikk vært preget av store politiske uroligheter. I 2010 eskalerte den politiske konflikten, særlig de sørlige delene av landet ble hardt rammet av voldelige opptøyer og store ødeleggelser. Landet fikk i 2010 en ny grunnlov og ble formelt et parlamentarisk demokrati.

Økologiske fotavtrykk

0,9

jordkloder i Kirgisistan

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Kirgisistan ville vi trenge 0,9 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Kirgisistan er en republikk der den formelle makten ligger hos presidenten. I 2010 fikk landet en ny grunnlov som overførte mye av makten fra presidenten til parlamentet. Men en grunnlovsendring i 2021 gav presidenten tilbake mye makt på bekostning av parlamentet og regjeringen.

Politikken preges av utbredt korrupsjon. Krenkelser og menneskerettighetsbrudd forekommer ofte, og konflikter mellom landets forskjellige folkegrupper har eskalert. I tillegg har stor fattigdom, mangel på et fungerende styre, og dårlig utbygd infrastruktur gjort befolkning spesielt utsatt for smitte og spredning av sykdommer. Landets helsetilbud er dårlig utbygd, og det er en stor mangel på medisiner, vaksiner og annet medisinsk utstyr.

Kirgisistans politiske situasjon har ført til at organisert kriminalitet har fått fotfeste i landet, særlig i form av narkotikasmugling. De siste årene har også militant islamisme blitt et voksende problem for landet. Disse miljøene har fått andre land som Kina, Russland, Usbekistan, Tadsjikistan og USA til å reagere sterkt på landets politiske situasjon og manglende kontroll.

Menneskelig utvikling

117 / 188

Human Develompent Index for Kirgisistan

Kirgisistan er nummer 117 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Kirgisistan er et fattig land med dårlig utviklet infrastruktur og industri. Landet har ikke maktet å utnytte sine store naturresurser. Det finnes olje, gass, mineraler og edle metaller i landet, men driften er verken godt nok utnyttet eller godt nok kontrollert. Til tross for dette utgjør utvinning og eksport av gull og andre edle metaller over 30 prosent av landets inntekt. Jordbruket er en annen viktig næring, og bomull, ull, silke, sukker og kjøtt er viktige eksportvarer.

Den kirgisiske økonomien er veldig ustabil. Den usikre politiske situasjonen, og det ustabile forholdet til nabolandene gjør at landets økonomi varierer mye fra år til år. Landet forblir avhengig av internasjonal bistand, og av at utvandrede kirgisere sender penger hjem til familie og bekjente i hjemlandet. Om lag 20 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom.

På sikt kan turistnæringen bli en viktig industri for Kirgisistan. De politiske forholdene og den utbredte korrupsjonen har imidlertid gjort at få turister kommer, og at få utenlandske selskaper velger å investere i landet.

Statistikk

Statistikk for Kirgisistan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet