Marshalløyene

Sist oppdatert: 18.02.2022

Marshalløyene er et land i Oseania, som ligger i øyområdet Mikronesia i Stillehavet. Landet består av 1 225 øyer og holmer. Visste du at atollene Bikini og Enewetak ble brukt til omfattende amerikansk atomvåpentesting mellom 1946 og 1958? På denne siden finner du alt du bør vite om Marshalløyene.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Majuro
Befolkning:	Marshallesere 92,1%, blandede marshallesere 5,9%, andre 2% (2006)
Språk:	Marshallesisk (offisiell) 98,2%, andre språk 1,8% (engelsk (offisielt) er mye brukt som et andrespråk) (1999)
Religion:	Protestanter 80,5% (ulike grupper) romersk katolske 8,5%, mormonere 7%, jehovas vitner 1,7%, andre/ingen 3,2% (2011)
Innbyggertall:	41 996 (2023)
Styreform:	Konstitusjonelle myndigheter i fri forbindelse med USA
Areal:	180 km2
Myntenhet:	Amerikanske dollar
BNI pr innbygger:	7 228 PPP$
Nasjonaldag:	1. mai

Geografi

Marshalløyene består av 29 koralløyer som omgir en lagune (atoller) og fem større øyer i Stillehavet. Øyene danner to kjeder, den ene kalt Ratak (soloppgang), og den andre Ralik (solnedgang). Øyene er svært lave, bare noen få meter over havet. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. De nordligste øyene og atollene får ofte mindre nedbør enn resten av landet, noe som kan føre til ekstrem tørke og vannmangel. Fra mars til april, og oktober til november forekommer ofte store tropiske sykloner.

På grunn av Marshalløyene ligger så lavt over havet, er havstigning, oversvømmelse og tropiske stormer de største miljøutfordringene for landet. Dersom havstigningen fortsetter som den gjør i dag, risikerer hele landet å ligge under vann innen 2030. Radioaktivitet fra prøvesprengninger av kjernefysiske våpen på 50-tallet utgjør også en betydelig miljørisiko. Både naturen og menneskene i landet er utsatt for høy radioaktivitet, noe som har ført til krefttilfeller blant innbyggerne og miljøskader. USA lagret det radioaktive avfallet i et stort krater dekket av betong, som de siste årene har begynt å sprekke opp. Dette har ført til at radioaktivt materiale lekker ut i Stillehavet, noe som kan ha skadelige miljøkonsekvenser.

Historie

Marshalløyene ble først befolket av mikronesiske folkeslag rundt 2000 fvt, og ble styrt av lokale høvdinger. De siste 500 årene har imidlertid ulike kolonimakter hatt kontroll over de tropiske øyene. I 1526 ble øyene oppdaget og gjort krav på av spanske sjøfarere, før de ble solgt til Tyskland i 1899. Under første verdenskrig okkuperte Japan området, og øyene forble under japansk kontroll frem til amerikanske styrker okkuperte øyene under andre verdenskrig. I 1947 bestemte FN at øyene skulle bli forvaltet av USA, og at amerikanerne fikk lov til å opprette militærbaser der. Frem til 1958 brukte USA øyene til å gjennomføre 67 kjernefysiske tester. Det radioaktive nedfallet fra prøvesprengningene førte til at flere av øyene ble ubeboelige.

I 1986 oppnådde Marshalløyene selvstendighet, der en avtale om fri forbindelse med USA ble undertegnet. Avtalen slår fast at USA kan ha militærbaser i landet, mot at de har ansvaret for landets forsvar og at de årlig gir økonomisk BISTAND. Siden selvstendigheten har spørsmål rundt erstatningskrav for ødeleggelsene etter de kjernefysiske prøvesprengningene vært et viktig politisk spørsmål.

Samfunn og politikk

Marshalløyene er en demokratisk republikk. Presidenten har den utøvende makten, og er både stats- og regjeringssjef. Han blir valgt av et folkevalgt parlament. Til tross for at styresettet er demokratisk, er den tradisjonelle klankulturen viktig. Nesten alle presidentene har vært tradisjonelle høvdinger. Det finnes ingen formelle politiske partier, i stedet dannes det politiske grupperinger basert på enkeltsaker eller klantilhørighet. Menneskerettighetene er høyt respektert av regjeringen, og det er presse- og ytringsfrihet.

Marshalløyenes samfunn er preget av overgangen fra det tradisjonelle hierarkiske klansystemet til et moderne samfunn. Tradisjonelt var landet strukturert slik at klanens jord og titler gikk i arv på morens side av familien. I overgangen til et moderne samfunn, har kvinnenes mulighet til å arve jord minsket. I tillegg er kvinner underrepresentert i politikken og i andre maktposisjoner, og mange opplever vold i hjemmet. Til tross for at landet er relativt fattig og underutviklet, har amerikansk bistand bidratt til at helse- og utdanningssystemet er velfungerende. Innførselen av vestlige produkter og matvaner har ført til at helse og livsstilssykdommer som overvekt, diabetes, og alkoholmisbruk er utbredt i hele landet.

Menneskelig utvikling

89 / 169

Human Develompent Index for Marshalløyene

Marshalløyene er nummer 89 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Marshalløyenes økonomi består av en tradisjonell del, hovedsakelig basert på jordbruk, fiske og dyrehold for selvhusholdning, og en moderne tjenestesektor i byområdene Majuro og Ebeye. Marshalløyene er helt avhengig av bistand fra USA, og over halvparten av landets inntekt kommer i form av bistand. Sett bort i fra den amerikanske støtten har landets økonomi vært svak siden 1980-tallet. Arbeidsledighet er et utbredt problem, spesielt på de mer avsidesliggende øyene.

Staten er den viktigste arbeidsgiveren i landet, og sysselsetter rundt 40 prosent av befolkningen. De viktigste eksportnæringene er fiske og salg av fiskelisenser til andre stater. Fordi nesten all mat og en rekke andre produkter blir importert, har landet et stort handelsunderskudd. Turistindustrien er den viktigste kilden til utenlandsinvesteringer, men manglende infrastruktur har imidlertid gjort videre utvikling av denne sektoren vanskelig. I tillegg er den økonomiske utviklingen i landet langsom og problematisk, ettersom øystaten har manglende infrastruktur, et begrenset indre marked, og få arbeidsplasser.

Statistikk

Statistikk for Marshalløyene på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet