Mauritius

Geografi

Republikken Mauritius består av hovedøya Mauritius, den lille vulkanøya Rodrigues, de to Alega-øyene og St. Brandon øyene. Øystaten er en del av øygruppen Maskarenene i det Indiske hav, utenfor Afrika. Øyen Mauritius har vulkansk opprinnelse, men er omgitt av korallrev. Den består av fruktbare sletter med bratte klipper som omgir et platå med flere mindre elver. Klimaet er subtropisk, med varme og høy fuktighet hele året. Fra september til mai kan det komme store tropiske sykloner.

Øyene er følsomme for klimaendringer, noe man ser i stigende havnivå og at landet har blitt rammet av kraftige stormer mer enn før. De største miljøproblemene i Mauritius er avskoging, forurensing av vann og ødeleggelse av korallrevene. Avskogingen har ført til jorderosjon og at landets rike naturflora er truet. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å forhindre landets miljøødeleggelser, og det har blitt fremmet nye retningslinjer for bærekraftig utvikling.

I 2020 ble Mauritius utsatt for den verste miljøkatastrofen i øyas historie, da et skip gikk på grunn og lekket 1000 tonn med olje ut i havet. Det er forventet at oljesølet vil ha katastrofale langvarige konsekvenser for for kritisk utsatte marine økosystemer, som er hjemsted for 38 korallarter, over 72 fiskearter, 4 sjøgressarter og den utrydningstruede grønne skilpadden.

Historie

Øya Mauritius var ubebodd da den ble oppdaget av arabiske og malaysiske sjøfarere på 1400-tallet. Da portugisiske sjøfarere, som de første europeerne, oppdaget øya på 1500-tallet var den fortsatt ikke bebodd. Den første koloniseringen av øya skjedde i 1598, da nederlandske sjøfarere slo seg ned. Nederlenderne ga øya navnet ‘Mauritius’ etter den nederlandske prins Maurits av Oranien. I 1710 forlot nederlenderne kolonien, og fem år senere ble øya okkupert av franskmenn. Den ble en velstående koloni under det franske Ostindiske kompani. Franskmennene bygde ut en plantasjeøkonomi med sukker som det viktigste produktet, og med slaver fra Øst-Afrika og Madagaskar som arbeidskraft.

Mauritius ble okkupert av Storbritannia i 1810, og ble formelt en britisk koloni i 1814. Etter at britene forbød slaveri på 1830-tallet, begynte de franske mauritierne å importere arbeidskraft fra India til plantasjene deres. Mauritius ble selvstendig i 1968, og beholdt den britiske monarken som statens overhode frem det ble en republikk i 1992. Siden selvstendigheten har landet hatt et stabilt demokratisk styre og en sterk økonomi.

Samfunn og politikk

Mauritius er en parlamentarisk demokratisk republikk, der presidenten er statens overhode. Presidenten har i hovedsak en seremoniell rolle, og velges av parlamentet (lovgivende makt) hver femte år. Presidenten utnevner formelt statsministeren, som alltid er leder for partiet som har flest seter i parlamentet etter et valg. Statsministeren og regjeringen har den utøvende makten. Mauritius er et av få land i Afrika med et fungerende flerpartisystem, og landets politikk er preget av koalisjoner mellom flere partier.

Det er bred enighet blant de politiske partiene om landets demokratiske verdier. De demokratiske rettighetene er godt utviklet, og valgsystemet sikrer at de forskjellige etniske gruppene blir representert i parlamentet.

Levestandarden på Mauritius er blant de høyeste blant utviklingsland. Det er en godt utbygd statlig helsetjeneste, og alle har tilgang på rent drikkevann. Kvinner er imidlertid underrepresentert i arbeidsmarkedet og i politikken, og har ofte betydelig lavere lønn enn menn. I tillegg er vold mot kvinner i hjemmet et stort problem, og blir sjeldent rapportert til politiet. Diskriminering i arbeidsmarkedet på bakgrunn av seksualitet er ulovlig, men mannlig homoseksualitet er kriminalisert og tabubelagt.

Økonomi og handel

Mauritius har i lang tid hatt en av Afrikas sterkeste økonomier. Landet har gått fra å være en landbruksøkonomi med fokus på eksport av sukker, til en mer allsidig økonomi med vekst innen industri, finans og turisme. De siste tiårene har landets økonomiske vekst vært forholdsvis stabil. Dette har fordoblet landets inntekter per innbygger og økt velstanden. Fra begynnelsen av 2000-tallet har det blitt satset mye på informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

I verdi importerer Mauritius mer enn dobbelt så mye som landet eksporterer. Sukker er sammen med industrivarer det viktigste eksportproduktet, men fiske har blitt en stadig viktigere inntektskilde. De fire viktigste handelspartnerne er Frankrike, Kina, Saudi-Arabia og India.

Rundt syv prosent av landets befolkning lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, som er den laveste andelen av alle afrikanske land. Levestandarden varierer likevel mellom de forskjellige øyene, det er en overvekt av kreoler med afrikansk bakgrunn blant landets fattigste befolkning.