Mexico

Geografi

Mexico har et variert landskap med rik natur. Det er store ørkenområder, tropiske regnskoger, mangroveskog og høyfjellsområder. Over halvparten av landet ligger over 1000 m.o.h. I midten av landet ligger høysletten og platået La Mesa, som er omringet av de tre Sierra Madre fjellkjedene. De høyeste delene av platået ligger i sør, og når 2000 m.o.h. Området er landets økonomiske sentrum og det tettest befolkede. Landet har to store elver: Rio Grande, som grenser til USA i nord, og Rio Usumacinta, som grenser til Guatemala i sør. Klimaet er tropisk og subtropisk ved kysten, temperert i høylandet og tørt i ørkenområdene. Orkaner og tropiske stormer er vanlig i perioden juni til november. Det er også risiko for jordskjelv og det finnes flere aktive vulkaner i landet.

Mesteparten av landets energibehov dekkes av olje og gass, noe som skaper store miljøproblemer. Hovedstaden Mexico by er en av de mest forurensede byene i verden. Et annet problem er nedhogging av skog, halvparten av urskogen er borte, noe som har ført til at mange dyrearter er utrydningstruet. Et alvorlig miljøproblem er at tilgangen på rent drikkevann stadig minker. Mexico har strenge miljøvernlover, men korrupsjon, manglende finansiering og befolkningens lave interesse for miljø gjør at lovene ikke håndheves.

Historie

De eldste sporene etter mennesker i Mexico er titusen år gamle, og området har vært hjem for flere høykulturer. Den første var olmec-kulturen, som oppstod rundt 1200 f.v.t. Senere oppstod zapotek-, maya- og toltec-kulturene.

I 1519, da den brutale spanske erobringen startet, var landet styrt av aztekerne. På to år ble urbefolkningens samfunn og kultur ødelagt, og de måtte arbeide under slaveliknende forhold i gruver og plantasjer. Anslagsvis 20 millioner innfødte bodde i området før spanjolene startet koloniseringen. Kriger og nye europeiske sykdommer tok livet av 90 prosent av urbefolkningen på få generasjoner.

Etter Napoleonskrigene i Europa ble den spanske kongen avsatt, og meksikanerne startet derfor en uavhengighetskrig for å løsrive seg. I 1821 fikk Mexico sin selvstendighet. Senere var Mexico i en konflikt med USA som endte med at Mexico mistet halvparten av sine landområder til USA i 1848. Etter USAs seier var det tydelig at Mexico måtte reformeres for å klare seg som en uavhengig stat. Målet ved reformene var å kvitte seg med restene av kolonitiden ved å minke kirkens og militærets makt.

Etter reformperioden ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt diktatorisk av Porfirio Díaz. Under hans styre ble landet mer modernisert og industrialisert, og økonomien vokste. Politikken han førte fratok en del mennesker jordområdene sine og klasseskillene økte. Folkets misnøye med styresmaktene vokste og i 1910 startet den meksikanske revolusjonen. Díaz ble styrtet året etter, men den blodige borgerkrigen varte likevel i flere år. I 1917 ble det utarbeidet en ny radikal grunnlov som sa at myndighetene var pliktet til å sikre den sosiale og økonomiske velferden til befolkningen. Den meksikanske revolusjonen ble avsluttet tre år senere. Utover 1900-tallet var økonomien ustabil på tross av store oljefunn, og den sosiale politikken bestemt i grunnloven ble ikke fulgt opp.

Samfunn og politikk

Mexico er en føderal republikk inndelt i 31 delstater og Mexico by. Hver delstat har en egen guvernør og delstatsregjering. På papiret har delstatene mye selvstyre, men i praksis er makten i stor grad sentralisert hos de nasjonale myndighetene. Den utøvende makten ligger hos presidenten som er statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utpeker regjerningen. Presidenten velges for seks år, og kan bare sitte én periode. Den lovgivende makten ligger hos Kongressen, som har to kamre: Senatet og Deputertkammeret.

Grunnloven fra 1917 erklærte Mexico som en demokratisk føderasjon. Likevel var det ett parti som dominerte politikken gjennom 1900-tallet. Partiet styrte landet som en autoritær ettpartistat i 71 år. Lovreformer på 1980- og 1990-tallet åpnet for et flerpartisystem, og det var først i denne perioden demokratiet begynte å ta form. I 2000 hadde misnøyen med partiet blitt så sterk at det mistet makten. Mexico regnes i dag som et delvis fritt demokrati.

De siste årene har politikken dreid seg om en stor strukturreform som alle de store partiene var enige om. Reformen skulle styrke rettsstaten, utjevne sosiale forskjeller og øke den økonomiske veksten. Likevel er korrupsjon, spesielt i politiet og myndighetene, fremdeles høy og vold et stort samfunnsproblem. Krigen mot narkotika ført til økt vold og organisert kriminalitet. Det blir begått flere menneskerettighetsbrudd av både sivile og myndighetsaktører, og de som utfører bruddene blir sjeldent straffet. Rundt halvparten av befolkningen blir regnet som fattige, og det er enorme forskjeller mellom klassene.

Økonomi og handel

Mexico er i dag blant verdens største økonomier. Det er et urgammelt jordbruksland og er fremdeles blant verdens største mais- og grønnsaksprodusenter. I dag utgjør jordbruket bare en liten del av BNP, men litt over en åttendedel av befolkningen jobber innenfor jordbruket. Mexico er rikt på naturressurser. Landet er verdens største sølvprodusent, og har også store forekomster av olje, gass, gull og andre mineraler.

Utover 1900-tallet fikk først oljeutvinning og senere industrien en stadig viktigere posisjon i økonomien. Dette var fordi det ble gjort store oljefunn i landet. Men en økonomi bygget på olje er sårbar for internasjonale svingninger i oljeprisen. De senere årene har Mexico satset på industriproduksjon, særlig bilindustrien, for å redusere oljeavhengigheten. Tjenestesektoren dominerer økonomien, og særlig turisme bidrar til store inntekter.

En viktig del av den økonomiske politikken de senere årene har vært avregulering, privatisering og frihandel. Landet har flere frihandelsavtaler enn noe annet land. En av de viktigste er frihandelsavtalen med USA og Canada (USMCA) – begge er viktige handelspartnere, selv om USA er klart størst. Et hinder for landets økonomiske utvikling er den svarte økonomien, spesielt narkotikahandel, som omfatter mellom en tredjedel og halvparten av all økonomisk aktivitet. Dette fører til lave skatteinntekter for landet.