Myanmar

Geografi

Myanmar kan deles inn i tre naturgeografiske regioner: fjellkjedene og kystregionene i vest, det sentrale sletteområdet midt i landet og det høytliggende Shanplatået mot øst. De mange fjellkjedene er fortsettelser av Himalaya, og skjærer gjennom landet i hele dets lengde. Mellom fjellene ligger dype, langstrakte daler. Mer enn halvparten av landet er dekket av tett skog, og kystområdene domineres av rikt, fruktbart jordsmonn. Myanmar har tropisk monsunklima, med store variasjoner mellom tre årstider; en kjølig (november-februar), en veldig varm (mars-mai) og en regntid (mai-oktober).

Myanmar er et av landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer. Landet er sårbart for sykloner, ras, jordskjelv, tsunami, skogbrann og tørke. I 2008 ble Myanmar rammet av syklonen Nargis, som drepte 138 000 mennesker og gjorde titusener husløse. Industrien i landet forurenser luften, jorden og vannet, og utbygging av kraftverk og avskoging har ødelagt store områder. Blant annet har oppdemning av vann for å lage elektrisitet tvunget flere tusen mennesker til å flytte. Dårlige sanitærforhold og mangel på rent drikkevann gjør befolkningen sårbar for smittsomme sykdommer.

Historie

Området har lenge vært bebodd av ulike folkegrupper. Burmanerne har vært den dominerende folkegruppen siden 900-tallet. Det britiske imperiet utvidet seg i Sørøst-Asia tidlig på 1800-tallet, og Myanmar ble en del av britisk India i 1886. I 1948 ble Myanmar selvstendig, men kommunistiske, kinesiske og etniske opprørsbevegelser jobbet mot den ferske regjeringen, som ble avsatt i et militærkupp i 1962.

Militærdiktaturet tok over eierskapet i alle landets selskaper. Økonomien krasjet og det utviklet seg en stor svart økonomi. For å dempe misnøyen i befolkningen innførte militæret en ny grunnlov, og erklærte at landet skulle gå over til sivilt styre. Myanmar fikk en sivil regjering i 1974, men bare på papiret.

Økonomisk vanstyre førte til de første store protestene i 1988. Dette var starten på landets demokratibevegelse, der Aung San Suu Kyi sto frem som en lederskikkelse. Samme år tok militæret igjen over makten og døpte landet om til Myanmar. Militærregimet gikk med på å holde valg i 1990, men da partiet til Aung San Suu Kyi vant valget nektet det å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi fikk Nobels Fredspris i 1991 for sitt ikkevoldelige demokratiarbeid.

Samfunn og politikk

Myanmar er en føderasjon. I 2008 fikk landet en ny grunnlov, som banet vei for overgangen til sivilt styre. Det ble innført et system hvor presidenten er statsoverhode, og velges av parlamentet. Grunnloven inneholder noen spesielle bestemmelser: Militæret får mye makt og har reservert 25 prosent av plassene i parlamentet. Dette gir dem i praksis veto mot grunnlovsendringer. Personer med utenlandske ektefeller kan ikke bli presidenter, en bestemmelse som utelukker Aung San Suu Kyi.

Mellom 2011 og 2021 skjedde det store politiske omveltninger i Myanmar og landet ble gradvis mer demokratisk. Militærdiktaturet var oppløst og demokratiske reformer ble innført. I 2015 vant opposisjonen en stor seier i parlamentsvalget, og Aung San Suu Kyi fungerte som regjeringens egentlige leder. Partiet vant også valget i 2020, men da det nyvalgte parlamentet skulle samles 1. februar 2021 kuppet militæret makten i Myanmar. Regjeringen ble arrestert, det ble erklært unntakstilstand i ett år fremover og hærens leder ble utnevnt til midlertidig president.

Aung San Suu Kyi har sittet i husarrest siden kuppet. Det samme gjelder store deler av regjeringen. I tiden etter kuppet har det vært store streiker og protester. Militæret har svart med ild, vannkanoner, gummikuler, og til og med tortur og drap. Situasjonen har blitt beskrevet som en borgerkrig av FNs menneskerettighetssjef, som samtidig oppfordret FNs sikkerhetsråd til å ta "sterkere handling" for å legge press på militæret om å gjennoppta demokratiseringsprosessen i landet. FN har også advart om en stadig dypere humanitær krise i Myanmar.

Burmanerne har dominert myanmarsk politikk siden uavhengigheten. Dette har skapt flere langvarige væpnede konflikter med de andre etniske gruppene i landet, men de fleste har inngått fredsavtaler etter 2011. Myndighetene har lenge drevet diskriminerende og voldelig politikk overfor den muslimske folkegruppen Rohingyaene. Rohingyaene får ikke statsborgerskap og FN beskriver de som en av verdens mest forfulgte grupper. Høsten 2017 eskalerte volden og mange ble drevet på flukt.

Les mer om situasjonen til rohingyane i vår konfliktprofil om Myanmar og Rohingyaene. Her kan du også lese mer om militærkuppet i 2021.

Økonomi og handel

Flere tiår med dårlig økonomisk styring, sanksjoner og turistboikott har ført til at landet er blant verdens fattigste. Mangelfull infrastruktur gjør det vanskelig å drive industri. Myanmar er rikt på ressurser; de har svært godt jordsmonn, forekomster av olje og naturgass, og store områder egnet for skogdrift. Ressursene er imidlertid dårlig utnyttet. Likevel er jord- og skogbruk, fiske, gruvedrift og energiutvinning viktige inntektskilder i Myanmars offisielle økonomi. Naturgass er Myanmars viktigste eksportvare. I tillegg har landet en stor svart økonomi – omtrent like stor som den offisielle delen. Her er smugling av edelstener, tømmer og opium viktige inntektskilder. Omfattende korrupsjon hemmer den økonomiske veksten.

Regjeringen har gjennomført en rekke økonomiske reformer som en del av demokratiseringsprosessen. Landet åpnet opp for internasjonal handel og investering, flere statlige selskaper ble privatisert og staten har i dag mindre kontroll over økonomien. Verdensbanken og andre internasjonale donorer har åpnet opp for å gi bistand og lån til Myanmar. I tillegg har landet fått slettet deler av utenlandsgjelden sin. Kina er og har vært Myanmars viktigste handelspartner - også da andre land boikottet landet. Reformer og heving av internasjonale sanksjoner fører til større økonomisk vekst i landet.