Nepal

Geografi

En stor del av Himalayafjellkjeden ligger i Nepal, deriblant verdens høyeste fjell, Mount Everest. Landet har flere andre topper på over 8000 meter, og tre fjerdedeler av Nepals totale landområde er fjell. Slettelandskapet i sør brukes i hovedsak til jordbruk, det samme gjelder landets mange fruktbare daler.

Klimaet varierer ut fra antall meter over havet. I lavlandet er det subtropisk klima, mens det i fjellområdene er så kaldt at både snø og isbreer ligger hele året. Landets mange elver og fosser skaper potensialet for vannkraft, men Nepal har vært dårlig til å utnytte dette. Foreløpig er den største energikilden deres skog.

Ved som brensel har ført til avskoging og erosjon. På noen få tiår har den skogkledde andelen av Nepal blitt redusert fra omtrent halvparten til en drøy fjerdedel. Klimaendringene fører til at isbreer smelter og sammen med avskogingen fører dette til flere oversvømmelser. Forurenset vann er et problem på grunn av store utslipp fra industrien og dårlig sanitærforhold. Forurensning fra kjøretøy gjør også luftkvaliteten i byene dårlig. I 2015 ble landet rammet at et jordskjelv som gjorde tre millioner mennesker hjemløse.

Historie

Allerede i steinalderen begynte folk å flytte til området vi i dag kjenner som Nepal. Frem til år 800 var det flere ulike folkegrupper som styrte i området og en rekke ulike indiske erobringer preget denne tidsperioden. Området ble splittet og forskjellige dynastier styrte ulike områder av landet. Det var ikke før mot slutten av 1700-tallet, da bystaten Gurkha oppstod, at dagens Nepal begynte å ta form. Ettersom at Nepal ligger inneklemt mellom India og Kina var de isolert fra omverden og unnslapp å bli en koloni, til tross for flere forsøk fra Storbritannia.

Kongen av Gurkha sikret kontroll over Kathmandu-dalen og samlet hele kongeriket i 1768. Dette var starten på en lang epoke med absolutt monarki der kongen hadde stor og egenrådig makt. På 1950-tallet begynte demokratiske bevegelser, og Rana-dynastiet falt i 1951, men epoken med kongelig makt og undertrykkende styreformer var ikke over.

En folkebevegelse på 90-tallet klarte å tvinge kongen til å innføre en rekke reformer som sikret Nepal et parlamentarisk monarki med flerpartisystem, men for det kommunistiske partiet Maoist Center var målet å erstatte monarkiet med en republikk. Et opprør i 1996 og den påfølgende borgerkrigen krevde nærmere 15 000 menneskeliv. Etter store demonstrasjoner og internasjonalt press ble nasjonalforsamlingen gjeninnsatt våren 2006. Fredsforhandlinger mellom regjeringen og maoistene, førte til en fredsavtale samme år. I 2007 fikk Nepal en midlertidig grunnlov, og i juni 2008 abdiserte kongen, og Nepal ble en republikk.

Samfunn og politikk

Prosessen med å skrive en ny grunnlov ble lang og til tider dramatisk, med flere store demonstrasjoner og tap av menneskeliv. Politiske motsetninger etter borgerkrigen gjorde arbeidet vanskelig, men i 2015 ble den nye grunnloven vedtatt. Den nye grunnloven etablerer Nepal som en sekulær føderal republikk, med syv provinser. Grunnleggende friheter og rettigheter garanteres i grunnloven. Det samme gjør et demokratisk flerpartisystem og uavhengig rettsvesen. Presidenten er landets statsoverhode, men statsministeren er regjeringssjef. Parlamentet består av to kamre, og har egne plasser satt av til kvinner og etniske minoriteter.

Politikken domineres av partiet til den tidligere maoistgeriljaen (UCPN-M), og Den nepalske kongressen (NC). Det første valget etter den nye grunnloven trådte i kraft ble gjennomført i 2017. En allianse av kommunistene og maoistene vant en klar seier etter å ha gått til valg med økonomisk vekst og velstandsøkning for innbyggerne som satsningsområder.

Bare rundt halvparten av befolkningen har elektrisitet eller innlagt vann. Det er mange folkegrupper og store forskjeller mellom klasser, natur og leveforhold. Kastesystemet lever videre blant folk selv om det er forbudt ved lov, og hindrer mange fra en mer rettferdig utvikling.

Likestilling mellom kjønnene har vært et problem i landet, men dette begynner å snu: I 2019 oppnådde landet likestilling mellom kjønnene når det gjelder skoleregistreringsmålet og de har betydelig redusert dødelighet under fem år til 28 dødsfall per 1000.

Økonomi og handel

I 2026 skal Nepal skal «uteksamineres» fra sin nåværende status som et av verdens minst utviklede land. I 2020 falt fattigdommen til 17 prosent, og i 2022 ble sultnivået redusert fra «alvorlig» til «moderat».

Reiselivsnæringen i Nepal ble hardt rammet etter jordskjelvet i 2015. Store deler av infrastrukturen og mange av severdighetene i Kathmandu-dalen ble ødelagt, men de siste årene har reiselivsnæringen kommet seg og blitt en større del av økonomien. Forbedringer av veier og infrastruktur gjør at landlige deler av landet nå er lettere å komme fra og til.