Panama

Geografi

Panama ligger i overgangen mellom Nord- og Sør-Amerika, og kobler disse to kontinentene sammen. Det er et såkalt transkontinentalt land, siden det strekker seg over flere kontinenter. Landskapet preges av jungel langs kystene og fjellkjeder i øst og vest. I de tørre områdene er det savanner. Klimaet er tropisk, med høy luftfuktighet og høye temperaturer hele året. Langs Stillehavskysten er temperaturene noe lavere. Nesten all nedbøren faller i regntiden fra mai til desember.

Panama sliter med flere miljøutfordringer knyttet til avskoging og jordbruk. Avskogingen har ført til forørkning i de tørre områdene, tap av dyrelivshabitater og ødeleggelse av våtmarker. I tillegg har hogsten av regnskogen gjort at jord og gjørme blir skylt vekk av regn og vind. Dette har ført til at Panamakanalen blir tettet igjen, og at havområdene har høye nivåer av sprøytemidler, kunstgjødsel og forurensning fra den utskylte jorden. Sprøytemidler og kunstgjødsel fra jordbruket har også ført til mye forurensning i elver, bekker og drikkevann.

Historie

Panamas plassering mellom Nord- og Sør-Amerika har gjort det til et viktig gjennomfartsland for forskjellige folk og sivilisasjoner. Spanjolene krysset den smale tungen som skiller Atlanterhavet fra Stillehavet på begynnelsen av 1500-tallet, som de første europeerne. På denne tiden var området tynt befolket. Det strategisk viktige krysningspunktet mellom verdenshavene gjorde området til det spanske imperiets knutepunkt i Mellom-Amerika i over 300 år. Flesteparten av urinnbyggerne ble utryddet etter europeernes ankomst, hovedsakelig på grunn av slaveri og nye innbrakte sykdommer. I 1821 ble Panama innlemmet i republikken Stor-Colombia, før det oppnådde selvstendighet i 1903.

Fra 1870-tallet og utover ble det gjort gjentatte forsøk på å bygge en kanal for skipstrafikk fra Atlanterhavet til Stillehavet gjennom Panama. Landets tette regnskog og sump gjorde at tropiske sykdommer som malaria krevde titusentalls av arbeideres liv. Først i 1914, da USA kjøpte landområdet mellom havene, ble kanalen realisert. Siden den gang har landet slitt med ustabile politiske forhold. Mellom 1968 til 1989 ble Panama styrt av ulike militærdiktaturer. USA invaderte landet i 1989 og veltet den sittende diktatoren, Manuel Noriega. FNs generalforsamling var tydelige på at invasjonen var et klart brudd på folkeretten. USA har hatt stor innflytelse på Panamas politikk siden selvstendigheten, og eide og kontrollerte Panamakanalen frem til 1999.

Samfunn og politikk

Panama er en republikk og et parlamentarisk demokrati. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef, og blir valgt hvert femte år. Nasjonalforsamlingen (parlamentet) velges også for fem år, fra lokale distrikter. Landet sliter med omfattende korrupsjon, noe som har ført til utbredt politikerforakt. Militæret har historisk sett hatt en svært sterk rolle i samfunnet og politikken, og presidenten er fremdeles avhengig av militær støtte for å kunne regjere.

De viktigste politiske sakene er knyttet til korrupsjon og landets rykte som et skatteparadis, som betyr at de tilbyr lav skatt og lite regulering for utenlandske selskaper og privatpersoner. Til tross for ønske om å minske korrupsjonen, er problemet fortsatt utbredt. Landets rykte som skatteparadis har også blitt stående til tross for politisk innsats for å stramme inn reglene i den finansielle sektoren.

Samfunnet er preget av store ulikheter mellom fattige og rike. Velferdsgoder som helseforsikring og pensjon gjelder hovedsakelig de som er offisielt ansatt, noe som betyr at nesten én av tre panamanere ikke er dekket. Helsesystemet er godt utbygd i de større byene, men har store mangler på landsbygda. Vold mot kvinner i hjemmet og sexhandel er vanlige forbrytelser som sjelden blir straffeforfulgt.

Økonomi og handel

Panama har lite industri, og rundt 80 prosent av landets inntekter kommer fra tjenesteytende næringer. Størstedelen av inntektene kommer fra næringer knyttet til Panamakanalen, som avgift for å kjøre gjennom, personavgifter, varetransport, hoteller og forsyninger til skip. Liberale etablerings- og skatteordninger har gitt landet en betydelig internasjonal bank- og forsikringsvirksomhet. Av denne grunn har mange utenlandske selskaper sitt hovedkontor i Panama, noe som har gitt landet et rykte for å være et skatteparadis. Rundt en av fem panamanere jobber i jordbruket, der produksjonen er liten og inntektene små. Hovedsakelig dyrkes bananer, som også utgjør rundt en tredjedel av eksporten. Landet har et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer).

Til tross for omfattende sosiale reformer de siste tiårene lever over 15 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen. Inntekten per innbygger er høyere enn mange andre land i regionen, men ulikheten mellom fattig og rik er blant de største i verden. Fattigdommen er mest utbredt på landsbygda der urbefolkningen utgjør majoriteten, og blant befolkningen som er etterkommere av slaver fra Afrika. Panama var ett av landene med sterkest økonomisk vekst i Latin-Amerika og Karibia før koronapandemien inntraff, men pandemien har hindret økonomiske utvikling og ført til at fattigdommen har økt i landet.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Panama kom inn som medlem av Sikkerhetsrådet 1. januar 2025. Avsnittene som følger, er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Panama er et lite land (ca. en fjerdedel av Norge) som ligger lengst sørøst i Mellom-Amerika. Landet ligger strategisk til og utgjør et bindeledd mellom kontinentene Nord-Amerika og Sør-Amerika. Hovedstaden er Panama City. Panama har vært medlem av FN siden 1945. I tillegg er Panama et medlemsland av Organisasjonen av amerikanske stater, forkortet OAS, som er en regional sammenslutning av alle stater i Amerika og Karibia opprettet i 1948. Panama har etablert tett forhold til flere regionale og globale partnere, og dette kan gjøre at Panama blir et konsensussøkende medlemsland i Sikkerhetsrådet.  

Tips 

Panama har et godt forhold til USA, som også er Panamas aller viktigste økonomiske og politiske allierte. Forholdet til Kina, EU og andre latinamerikanske land er også viktige for Panama. Landets forhold til Kina er også blitt viktig på grunn av Kinas økende handel og investeringer. Forholdet til Russland er mer komplekst. Krigen i Ukraina har hatt negative konsekvenser for Panamas maritimbaserte økonomi. Selv om Panama ønsker å opprettholde sin nøytralitet, har landet fordømt Russlands aggresjon mot Ukraina og fortsetter å støtte internasjonale normer og sanksjoner mot Russland. Generelt, preges Panamas utenrikspolitikk av å ivareta landets nasjonale interesser, inkludert å opprettholde sikkerheten og nøytraliteten til Panamakanalen, å fremme økonomisk vekst og å sikre regional stabilitet. Som et av de nye medlemslandene, vil Panama bruke muligheten i Sikkerhetsrådet til å fremme resolusjoner som ivaretar internasjonale lover og opprettholde fred og sikkerhet globalt. Likevel forventes det at Panama mest sannsynligvis vil alliere seg med USA, Storbritannia og Frankrike.  

Den humanitære situasjonen  

I likhet med sine allierte i Sikkerhetsrådet er Panama bekymret over den humanitære krisen i Sudan. Panama mener at det internasjonale samfunnet ikke kan tillate at denne humanitære katastrofen fortsetter. Panama kan foreslå ulike tiltak for å hjelpe sivile i Sudan, konkret kan dette være å prioritere beskyttelse av sivile i områder der krigen pågår, at humanitære hjelp når de som trenger det, samt å sikre humanitære korridorer om umiddelbar våpenhvile for å sikre mat og medisiner.

Burde man gripe inn militært? 

Først og fremst vil Panama fordømme at sivile har blitt mål i krigen. Panamas delegasjon bør understreke at respekt for internasjonale humanitære lover er nødvendig for å beskytte sivile i Sudan, og at partene i konflikten har primært ansvaret for å beskytte sivile. Likevel, mener Panama at det ser ut som verken regjeringsstyrkene eller RSF oppfyller sin plikt i henhold til internasjonale humanitære lover. Derfor kan dere argumentere for at Sikkerhetsrådet bør sette i gang tiltak for å avverge ytterligere tap av sivile.  

Dere som Panama kan gjerne argumentere for og oppfordre andre medlemsland til å styrke FNs innsats og å gjøre mer for å beskytte sivile. Panama ønsker at, hvis partene i konflikten ikke kan oppfylle sine plikter i henhold til internasjonale lover, må det internasjonale samfunnet handle. «Hva betyr det at det internasjonale samfunnet har ansvaret for å gjøre noe for å beskytte sivile i Sudan?» – dette er et spørsmål for Panamas delegasjonen å svare på. 

 Straffeforfølgelse  

Som medlem av internasjonale domstoler er Panama positive til at krigsforbrytelser i Sudan undersøkes og alle individer som har begått forbrytelser straffes. Panama anerkjenner at Sudan ikke er medlem av internasjonale domstoler; derfor kan det være utfordrende å straffeforfølge personer som er ansvarlige for alvorlige brudd på menneskerettigheter og humanitær lov. Allikevel, bør Panamas delegasjon jobbe for at individer som har begått forbrytelser straffes.

Hvordan burde våpenembargoen håndheves? 

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg og av våpen til de krigende partene i Darfur.   

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. Det er flere bevis på at både regjeringens hær og RSF brøt FNs våpenembargo i Darfur.  På møtet i Sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få?  

Panama mener at sikkerheten til sivile – spesielt kvinner og barn kan sikres ved å håndheve den eksisterende våpenembargoen i Darfur. I tillegg bør Panama understreke at konflikten i Sudan ikke er begrenset til Darfur-regionen, og mer enn halvparten av hele Sudans befolkning er berørt. Partene i konflikten nekter fortsatt å søke fredelige midler for å løse sine politiske uenigheter. Panama kan argumentere for at med en strengere og landsomfattende våpenembargo vil det være mulig å redusere volden i Sudan. En ny nasjonal våpenembargo kan også tvinge lederne til regjerings hæren og RSF til å komme til forhandlingsbordet.

Fredsforhandlinger 

Panama bør understreke at det er behov for fredsforhandlinger der både hæren og RSF deltar, fordi det kan bidra til langvarig løsninger på konflikten. Panama bør uttrykke sin tillit til FN at de kan organisere fredsforhandlingene og vise støtte til innsatsen fra de afrikanske medlemslandene i Sikkerhetsrådet. Selv om det viktigste er umiddelbar våpenhvile bør fredsforhandlingene ta sikte på de grunnleggende årsakene til konflikten og føre til en demokratisk overgang.

Valg/styresett  

Delegasjonen fra Panama vil presisere viktigheten av å gjennomføre et fritt og rettferdig presidentvalg i Sudan når krigen er over. Men delegasjonen bør også være klar over at det er betydelige utfordringer med å gjøre dette på en inkluderende, trygg og rettferdig måte som vil lede til et demokratisk Sudan. Først og fremst må krigen stanses, og deretter må Sudans militær ledere gi fra seg makten til en sivil overgangsregjering som, i samarbeid med FN, skal legge til rette for at et demokratisk presidentvalg gjennomføres. Her kan FNs innsats være avgjørende. Hvordan kan dette gjøres i praksis, må dere som Panamas representanter tenke på før møtet i Sikkerhetsrådet. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.  

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.