Peru

Sist oppdatert: 05.07.2022

Peru er en republikk i Sør-Amerika. Landet grenser til Ecuador og Colombia i nord, Brasil og Bolivia i øst og Chile i sør. Visste du at turisme er en hovednæring i Peru? Landets historiske arv og biologiske mangfold er blant det som lokker turistene hit. Her er alt du bør vite om Peru.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Lima
Befolkning:	Amerindianere 45 %, mestiser (både amerindiansk- og europeisk opphav) 37 %, europeer 15 %, andre 3 % (2007)
Språk:	Spansk (offisielt) 84 %, quechua (offisielt) 13 %, aymara (offisielt) 2 %, andre 1 % (2007)
Religion:	Katolikker 81 %, evangelisk kristne 13 %, andre/uspesifisert/ingen 6 % (2007)
Innbyggertall:	34 352 719 (2023)
Styreform:	Republikansk demokrati
Areal:	1 285 220 km²
Myntenhet:	Peruansk nuevo sol (PEN)
BNI pr innbygger:	15 048 PPP$
Nasjonaldag:	28. juli

Geografi

Andesfjellene deler Peru i tre forskjellige regioner. De tørre kystområdene på vestsiden av fjellkjeden består av en smal slette med lite nedbør og få variasjoner mellom sesongene. Høylandet er fuktig med regelmessige regnskyll og kjøligere vær enn i resten av landet. På østsiden av Andesfjellene er klimaet tropisk med høye temperaturer og mye nedbør i regntiden.

De siste tiårene har Perus klima blitt påvirket unormalt mye av El Niño. Værfenomenet gjør at de varme havstrømmene fra Stillehavet endrer retning, og går langs ekvator mot kysten av Sør-Amerika. Vannet presser tilbake den kalde Humboldtstrømmen utenfor Peru, noe som skaper tørke og problemer for fiskerinæringen. Landet er rikt på ressurser, og den hurtige industrielle utviklingen i etterkrigstiden har gjort luft- og vannforurensning til betydelige miljøutfordringer. Et annet problem er skader på landskapet og miljøskadelig utslipp i forbindelse med gruvedrift. Nedhugging av regnskogen er et vedvarende problem. Jordskjelv forekommer med jevne mellomrom.

Historie

De eldste sporene etter bosetning i Peru er minst 12 000 år gamle. På 1100-tallet vokste Inkariket fram i området rundt byen Cuzco, som ligger i den sørlige delen av dagens Peru. Riket vokste og på 1400-tallet begynte erobringene som førte til at Inkariket omfattet en tredjedel av Sør-Amerika. I 1532 begynte den spanske erobringen av Inkariket. I århundrene som fulgte ble det bygget gruver og plantasjer hvor de innfødte arbeidet som slaver. For urbefolkningen var det spanske koloniveldet en katastrofe. Kombinasjonen av krig, nye sykdommer og tvangsarbeid førte til at svært mange døde.

Den peruanske uavhengighetskrigen mot kolonistyret førte til at landet, som det siste i Sør-Amerika, ble uavhengig i 1821. De siste spanske styrkene ble bekjempet i 1824. Den nye staten ble preget av konflikter mellom ulike opprørsgrupper og kriger mot nabolandene Ecuador og Chile. Gjennom 1900-tallet vekslet makten mellom militærdiktaturer og ledere som var demokratisk valgt. I 1980 gikk det siste militærregimet av. 1980- og 1990-tallet ble preget av voksende narkotikahandel, økonomiske kriser og sosial misnøye. Det oppstod venstreradikale geriljagrupper, og i en brutal konflikt med hæren ble over 69 000 mennesker drept.

Økologiske fotavtrykk

1,4

jordkloder i Peru

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Peru ville vi trenge 1,4 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Peru er en republikk, der presidenten er stats-, militær- og regjeringssjef. Presidenten velges for en femårsperiode, men kan ikke velges to ganger på rad. Presidenten utnevner regjeringen. Kongressen er den lovgivende forsamlingen og velges samtidig for samme periode.

Helt siden tusenårsskiftet har politikken vært preget av korrupsjonsskandaler og store demonstrasjoner. Urbefolkningen utgjør en betydelig andel av dem som protesterer mot hvordan naturressursene utnyttes, og mot industri som ødelegger miljøet. Andre viktige politiske spørsmål handler om voksende kriminalitet og narkotikahandel. Politiet og sikkerhetsstyrkene anklages også regelmessig for vilkårlig fengsling, tortur og andre overgrep. Det er fortsatt store økonomiske forskjeller mellom de ulike delene av landet, og mellom sosiale klasser. De spansktalende og etterkommerne av europeere utgjør eliten, mens den svarte minoriteten blir mest diskriminert. Urbefolkningen, og til en viss grad de med asiatisk opphav, har også lavere status i samfunnet.

Menneskelig utvikling

76 / 169

Human Develompent Index for Peru

Peru er nummer 76 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Det har vært svingninger i landets økonomi i etterkrigstiden. Etter stor vekst i mineralutvinningen og i fiskerinæringen på 1960-tallet oppstod en økonomisk krise på 1980-tallet. Markedsprisene på landets eksportvarer falt dramatisk. Etter omfattende økonomiske reformer på begynnelsen av 1990-tallet gikk den høye inflasjonen ned. Mellom 2009 og 2013 erfarte landet betydelig økonomisk vekst, som følge av gruvedrift og eksport av råvarer. På grunn av synkende priser for disse ressursene på det globale markedet, var det mindre økonomisk vekst mellom 2014 og 2017. I tillegg ble store deler av Perus økonomiske vekst det siste tiåret revet vekk som følge av koronapandemien.

Store deler av befolkningen lever i fattigdom, særlig på landsbygda i byenes slumområder. Peru har problemer med en stor svart økonomi. Denne er særlig knyttet til narkotika, og landet er storprodusent av kokain.

De største eksportvarene er mineraler som sølv, kobber, sink, olje og gull og andre varer som fiskemel, bomull, sukker og kaffe. I tillegg er turistnæringen viktig på grunn av den rike kulturarven; Machu Pichu og den storslagne naturen i Andesfjellene og Amazonas.

Peru fører en frihandelsvennlig økonomisk politikk. Den viktigste handelspartneren er Kina, etterfulgt av EU og USA.

Statistikk

Statistikk for Peru på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet